Sårt og hardt

PLATE: To legender møtes til en episk, kunstmusikalsk dans.

Sammen med sin trommeslager Kjetil «Frost» Haraldstad (t.h.) møter Sigurd Wongraven Munch til en 56 minutter lang dans.
  • Jonas Vikingstad
    Jonas Vikingstad
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Satyricon: «Satyricon & Munch» (Napalm)

For et sterkt initiativ av Satyricon. Å tolke Edvard Munchs kunst musikalsk er en voksen oppgave. Et så omfattende arbeid at man trenger en musiker av typen Sigurd Wongraven. Det er følelsene i Munchs mytiske verker som her forsøkes skildres i en 56 minutter lange utgivelse. Det er ubarmhjertig, illevarslende og dunkelt. De første ti minuttene preges av ensomhet og en viss fortvilelse. Det er sårt, men også hardt. Det ulmer hele tiden en udefinerbar uro i kulissene. Noe dyrisk og uforutsigbart. Verket sklir sakte over i et mer psykedelisk og avantgardistisk uttrykk. Med et nesten industrielt bakteppe introduseres metallen sakte, men får liten tid til å vokse. Det er likevel mørkt nok når verket ebber ut i et gledesløst virvar og ender den dystre tråden fra begynnelsen. Det er herlig å se Satyricon begi seg ut på dypt vann. Det er en sårbar, enslig og fremmedgjort verden han her skildrer. Wongraven utviser en følsomhet man bare må hylle ham for.

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Vakkert

  2. Svær i Sverige

  3. Kentucky-sanger med sans for varme sanger

  4. Dette var tøft, Jorn

  5. Verdens snilleste blitz­band

  6. Satyricon måler opp Munch

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Musikkanmeldelse
  4. Musikk
  5. Anmeldelse