Krim fra Jæren

BOK: Innsiktsfull, men lite spennende lokal krim om barnevernsbarn.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Espen Skjerven: «Blod er tykkere enn vann». Krim. 392 sider. Liv Forlag.

Da tendensromanen «De vergeløse» av Gabriel Scott kom ut i 1938, vakte den stor oppstandelse. Historien om de vanskjøttede barnehjemsbarna grep og sjokkerte mange lesere. Romanen bidro til økende bevissthet om overgrep mot barn og organisering av barnevernet.

Også i dag er barnevernet omstridt, og Norge har fått flere avgjørelser mot seg i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Espen Skjerven arbeider i Jæren tingrett og har erfaring som dommer i barnevernssaker.

I sin andre kriminalbok setter han søkelyset på hva som kan skje når barn blir utsatt for omsorgssvikt og hvor komplisert den videre oppfølging kan være i forhold til saksbehandlere, fosterforeldre, lærere og de virkelige foreldrene.

Handlingen er knyttet til til en gård på Grødaland på Jæren der et ektepar i 50-årene blir drept på bestialsk vis. Ekteparet var fosterforeldre for tre barn, og den eldste av dem, Bashir fra Syria på 17 år, er forsvunnet. Han blir funnet i en skog i nærheten, og mistanken faller straks på ham.

Men det er også andre muligheter, og politietterforskerne Tom Grayston og Dagny Stokka har flere spor å følge og mange personer å snakke med, før den grusomme historien rulles opp i full bredde.

Forfatteren har gjort grundig research og satt seg inn i alt fra traktorpulling til løsdriftfjøs og hundeoppdrett. Metoden hans er å fortelle alt som skjer, la etterforskerne snakke lenge og grundig med pårørende, naboer og folk i hjelpeapparatet, for så å gjengi det som sies.

Gjødsellukt, måker, vær og vind bidrar til å gjøre det autentisk. Men selv om temaet er sjokkerende aktuelt, og miljøet er velkjent, mangler det et grunnleggende fortellergrep for å gjøre historien spennende. I en krim forventer vi høy temperatur, en twist eller to underveis, kanskje et dypdykk i menneskesinnene eller en følelse av empati med ofrene. Det mangler her.

Det er ingen tvil om forfatterens intensjoner og gode vilje, og det er interessant stoff han presenterer oss for. Som dommer har han innsikt i saker som er unntatt offentlighet, og som de fleste av oss vet like om. Dessverre har han ikke greid å bearbeide stoffet slik at det fungerer som underholdning, slik krimsjangeren krever.

For dem som ønsker å vite mer om dagens barnevern, hvordan fosterhjem på sitt verste kan fungere og hva dette gjør med barn, er dette interessant. Vil du bli underholdt og lese en spennende krim, er boka dessverre en skuffelse.