Livet er ikke noen tilskuersport

BOK: Istanbul sett nedenfra slik en myrdet opplevde både byen og hele sitt liv i et samfunn herjet av bisarre og kvinneundertrykkende «verdier».

Elif Shafak ble født i Frankrike i 1971 av tyrkiske foreldre. Hun er Tyrkias mest leste kvinnelige forfatter, og bøkene hennes er utgitt i over 40 land.
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Elif Shafak: «10 minutter og 38 sekunder i vår underlige verden». Roman. 396 sider. Oversatt av Bente Klinge. Cappelen Damm.

Nå blir det mange tall, og de begynner med tittelen: «10 minutter og 38 sekunder i vår underlige verden» er her den tiden som går mellom en person «dør» – hjertet stopper og hun slutter å puste – til enhver aktivitet opphører i hjernen. Disse drøye ti minuttene er den tiden da hoveddelen av handlingen i denne nesten 400 sider kompakte romanen utspilles, inne i hodet på den myrdete.

Den myrdete er den 43 år gamle «sexarbeideren» Tequila-Leila/Leyla Afife Kamile, født 6. januar 1947, drept 29. september 1990 og dumpet i en søppelcontainer. Romanen handler om henne og familiene hennes, den eneste barndomsvennen hennes under oppveksten i provinsen, Sabotasje-Sinan, og ganske særlig de fem vennene hennes fra livet som prostituert i Istanbul.

De er transvestitten Nostalgi-Nalan alias Osman. Den somaliske prostituerte Jameelah. Zaynab122, en 122 centimeter liten arabisk vaske- og hushjelp på horehuet der Leila arbeider. D/Ali, en ytre venstre-radikaler og kunstner som har bodd i mange land. Og Hollywood-Humeyra, sanger på billige musikkhaller.

Men før Leyla 16 år gammel flykter hjemmefra og på må-få reiser til Istanbul, skildrer forfatteren Elif Shafak hennes bedrøvelige oppvekst: Leila er datter av en religiøs fundamentalists kone nummer to. Han fikk ikke barn som han ville med kone nummer en, gjør det ikke sidenhen heller.

Leila vokser opp i uvitenhet og kaller sin kjødelige mor i huset for «tante», ettersom hun ble gitt til kone nummer en som sin egentlige mor. I denne familien er det en onkel som forgriper seg på henne, med fæle følger, mens alt blir lagt under lokk. Så stikker Leila og er allerede død for sin far.

Forfatteren er allvitende og vet sånn sett hva både levende og døde tenker og føler, mens det er Leila som gjennom rekapituleringene i sin dødsstund får fortalt sitt eget liv, samtidig som hun skildrer mange aspekter ved et helt samfunn og en millionby før hun dumpes på De glemtes kirkegård. Uten at vennene lar romanen slutte der.

Forfatteren har med stor fortellerglede pakket romanen med hendelser og personer som gave til alle som liker å bli fortalt for. Hun forsikrer at «mye av denne boken er sant, og alt er fiksjon», og klarer det kunststykket å skildre en sex-fiksert kultur og en prostituerts liv uten å ty til grafiske sexskildringer. Det er godt gjort, det også.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En hjerte­varm roman om kjær­lig­het, men i leng­ste laget

  2. Etterlengtet harselas med storsamfunnets fordommer overfor «navere»

  3. Treng ikkje antirasistar allierte?

  4. Knausgård meiner denne boka er topp. Aften­bladets kritikar synest han er heilt på viddene

  5. Hvordan lager hun så rik litteratur ved å skrive om støvtørking, kaffetraktere og middagspannekaker?

  6. Skikkelig ned­tur for suksess­for­fatter

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse