Hadde gitt opp

Egentlig er det litt håpløst. Jeg har nådd et høyt mål i en alder av 20 år. Foreløpig er det vanskelig å sette seg nye mål. Jeg er bare innstilt på tre år med hard jobbing, sier Glenn André Kaada.

Publisert: Publisert:

Glenn Andrè Kaada. Foto: André Thorup Foto: André Thorup

Denne artikkelen er over 19 år gammel

Glenn André Kaada 20 år, Stavanger

Faren var litt skeptisk da han ville begynne på drama på Lundehaugen. Mente det var for usikkert. Elektro er bedre, sa han. Foreldrene er dessuten fortsatt litt sinte på at han sluttet på fotballen. Men det er trolig i ferd med å gå over. Etter at jeg fikk være med som reserve i «Den store fargeslukeren» på Barneteatret som 12-åring, har jeg ikke gjort annet.

Det er skuespiller jeg har drømt om å være. Før det var det brannmann. Og elektriker. Etter Lundehaugen og gjestespill for Sigyn skoleteater ble det Romerike for Glenn André Kaada. Det beste året i mitt liv. Veldig fritt. Du kunne forme deg selv og velge hva du ville ha ut av året. Det hjalp meg til å bli åpnere både faglig og personlig. Mest personlig.

Fra Romerike folkehøgskole går det hvert år busslaster inn til opptaksprøver på Teaterhøgskolen. I år var det 40-50 søkere herfra. To kom inn. Glenn André og Pål Sverre. På første prøve framførte Glenn André en monolog fra «Pedro og Kapteinen» av Mario Benedetti. Nærmere bestemt ordene torturofferet Pedro sa til sin kone fem minutter før han døde. Dystrere kunne det ikke bli.

Det var ganske dramatisk. Jeg ville ha noe å spille på, vise mest mulig. Så ville jeg heller nyansere etter hvert og vise flere sider. Det var taktikken. Men snart la jeg meg bare bakpå. Jeg forsto det var smarte folk i juryene. De så rett gjennom deg dersom du ga deg ut for noe annet enn det du var.Til andre prøve valgte Glenn André å kommentere akkurat dette.

Jeg leste diktet «Jeg bare lar dem slippe ut» av Cathrine Grøndahl. Det handler om ord som folk ikke tror du mener, mistenker deg for å deklamere. Det var slik jeg følte det der og da. Jeg kalte det for anledningen «Glenn André på opptaksprøve på Statens teaterhøgskole». Tredje prøve var psykisk veldig hard. Etter de tre første dagene visste jeg at jeg ikke kom inn og lengtet bare etter å bli ferdig.

De motarbeider deg og prøver å ta deg hele veien. Der var det gjort. Der dreit jeg meg ut, tenkte jeg stadig. Jeg sov nesten ikke hele uka. Da jeg var ferdig, hadde jeg en tom følelse. Den 23. juni våknet jeg av telefonen. Jeg hadde akkurat drømt at jeg ikke kom inn og at en kamerat hadde ledd litt.

Da de sa det var fra Teaterskolen tenkte jeg: Skal dere vri kniven rundt? Det gikk lang tid før det gikk opp for meg. De som går der fra før, har sagt velkommen til helvete og rådet meg til å kvitte meg med eventuell kjæreste og venner. Det blir det ikke tid til. Men jeg gleder meg gyselig. Sommeren er for lang i år.

Publisert: