Gissel i eget hjem

Kristin Friis er aktuell med romanen «Lacuna».

BOK: Intenst og nervepirrende om en fastlege som en sommerkveld får livet snudd på hodet.

  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Kristin Friis: Lacuna. Roman. 176 sider. Forlaget Oktober.

Ordet lakune kommer av latin «lacuna», som betyr «hull». I jussen betegner det et rettstomt rom, i andre fag en eller annen form for mangel, f.eks. et manglende ord i en tekst.

I den gode romanen «Lacuna» av Kristin Friis kan hulrommet eller mangelen antakelig knyttes til ulike forhold, men neppe til romanens språk og struktur, som samvirker på en slik måte at spenningskurven fremstår forbilledlig konstruert og trekker teksten i retning av en thrilleraktig intensitet.

Ytre sett handler dette om noe så dagligdags som at fastlegen Ine kommer hjem til et tomt, men ellers møblert hus i et etablert villastrøk etter en lang arbeidsdag. Hun er gift med kirurgen Jarl, og sammen har de datteren Hedda, som er på vei ut av redet og også skal studere medisin.

Teksten kretser omkring en håndfull tilbakevendende motiver: Det smertefulle ved at Hedda har blitt voksen og ambivalensen som knytter seg til en slik overgangsfase, som jo også innebærer at foreldrene har blitt middelaldrende; observasjonen av datteren natten før, in flagranti på den blomstrete sofaen i stuen, ømt i rytmer naglet fast av en mann som moren ikke engang var presentert for; den tette kjøkkenvasken og oversvømmelsen i hagen; rododendronen som må flyttes og den åpnede vinflasken som noen synes å ha forsynt seg av; Ines mor som stadig ringer og spør hvordan det blir i sommerferien; og den unge mannen som oppførte seg så underlig i konsultasjonen tidligere på dagen, og som også tilsynelatende bevisst og unødig hardt dultet borti henne på hjemveien.

Det hele likner en grå hverdagsfortelling om en middelaldrende kvinnes bekymringer. Men med små, helt forsiktige antydninger og språklig finesse driver Friis handlingen langsomt og nesten svevende, som i en stille og sammenhengende bevegelse, henimot det nevrotiske og klaustrofobiske, og installerer en nagende følelse av uhygge i Ine – og leseren.

Ikke før har hun danset for å feire en ny slags frihet, for første gang siden datteren ble født, så kastes hun ut i noe vedvarende utrygt og truende der plutselig alt kan skje. Da det leseren gjennom hele teksten vagt har fornemmet vil kunne hende, faktisk hender, utløses den latente spenningen i en nervepirrende avslutning. Det er godt gjort.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Politiroman om hvorfor noen dreper utsatte og sårbare barn

  2. Herlig forfriskende, frekt forførende og befriende absurd

  3. Norske julehefter i flertall – virkelige godbiter fra Stavanger

  4. Et samfunn herjet av bisarre og kvinneundertrykkende «verdier»

  5. Sprudlende flott roman

  6. Et lite mesterverk

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse
  4. Litteratur
  5. Roman