Herlig harselas med filmbransjen

Det skorter ikke på filmer om filmbransjen. «Prosjekt Z» framstår likevel som frisk og original, mye takket være en smart sjangerlek.

Eili Harboe gjør som vanlig en god figur, denne gang som ambisiøs og alvorstynget skrekkfilmregissør.

  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Prosjekt Z

Skuespillere: Eili Harboe, Regina Tucker, Jonis Josef, Vebjørn Enger, Iben Akerlie, Arthur Berning, Dennis Storhøi, Alexandra Gjerpen, Thea Sofie Loch Næss, Ole Christoffer Ertvaag og Laila Goody. Sjanger: Komedie / Skrekkfilm. Regi: Henrik Martin Dahlsbakken. Nasjonalitet: Norge. Aldersgrense: 15 år.

Grade: 5 out of 6

Et lite filmteam reiser til et grisgrendt strøk for å lage zombie-film, men oppdager etter hvert at monstre også finnes i virkeligheten. Dette plottet høres kanskje velbrukt ut, men Henrik Martin Dahlsbakkens skrekkomedie «Prosjekt Z» har så mange lag og stilige innfallsvinkler at det likevel oppfattes som forfriskende og nytt.

Historien fortelles gjennom en rekonstruksjon av gamle opptak, både profesjonelle filmopptak og flimrende bilder fra håndholdte kameraer, i den stilen som «The Blair Witch Project» gjorde berømt. Men dette er på ingen måte det eneste nikket til andre filmer og stiler, filmen er proppfull av metanivåer, og handler mer om filmbransjen enn om et utenomjordisk monster som terroriserer et filmteam.

Arthur Berning er en av skuespillerne som spiller skuespiller i «Prosjekt Z». Foto: Johnny Vaet Nordskog

Et gjennomført glimrende persongalleri gjør denne sjangerleken til en fest å se på. Her har vi den selvopptatte divaen (Iben Akerlie) som flørter med innspillingslederen for å få endret manuset slik hun helst vil ha det. Vi har en ung og ambisiøs regissør (Eili Harboe) som i en sann floskel-fest av et intervju formidler de kunstneriske ambisjonene sine i det som for alle andre framstår som en heller enkel sjangerfilm. Dennis Storhøj spiller den gamle nestoren (i hvert fall i sine egne øyne) som mimrer om den gangen han spilte mot Antonio Banderas, mens alle de andre bare forbinder ham med rollen i 80-tallsfilmen «Kamilla og tyven». Det harseleres også med youtubere som er mer opptatt av å filme en ulykke enn å tilkalle hjelp, og det evige maset om å promotere prosjektet sitt på alle tenkelige måter i sosiale medier.

Filmen sparker sånn sett i mange retninger innenfor sitt eget univers, og beskriver konflikter som de fleste av oss har et begrenset innblikk i, men som alle har hørt litt om.

En av utfordringene ved å lage en film som er så full av referanser, både til andre filmer, til ulike filmsjangere og til vanlige konflikter som utfolder seg etter at kameraene er slått av, er å unngå å bli for innadvendt. Regissør Henrik Martin Dahlsbakken og hans glimrende skuespillerlag takler denne balansegangen med glans.

Om man ønsker seg en tradisjonell, spennende skrekkfilm, er det kanskje ikke akkurat denne filmen man skal oppsøke. Men om man setter pris på smart sjangerlek, selvironi og tallrike referanser til både norsk og utenlandsk filmhistorie, skal det noe til å ikke more seg stort i selskap med denne gjengen.

Publisert:
  1. Filmanmeldelse
  2. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. 2,5 timers køkaos i Stavanger. Elbiler i kø gikk tom for strøm og skapte mer kaos

  2. Slangen lå og lurte bak ripsbærbusken på Vaulen

  3. – Det er ingen ubety­delig gruppe som dis­krim­ineres når det gjelder til­gang til våre restauranter

  4. På visningen gikk folk i kø, og budrunden tok av: – Det vi likte her, var at alt så autentisk ut

  5. Gratis korona­pass­test – nå også i Stavanger

  6. Så du også en flerfarget ring rundt sola?