Kjærlighet og raseri

Randi Tytingvåg skrev sin skarpeste tekst da moren ble sagt opp i en misjonsorganisasjon. Hun har også skrevet om dyp kjærlighet - til kaffe.

Randi Tytingvåg Trio gir ut «Roots & Wings». Fra venstre: Erlend E. Aasland, Randi Tytingvåg og Dag Sindre Vagle.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

– Christian (ektemann) trodde det var en sang til ham. Haha! Jeg elsker Christian altså, men noen ganger MÅ jeg bare ha kaffi.
Randi Tytingvåg ler godt av linjer som «You’re the one who makes my day, When I’m with you I feel complete», som altså er en kjærlighetserklæring til kaffi. Trioen hennes, som kompletteres av Dag Sindre Vagle og Erlend E. Aasland, drikker mye kaffi mens de møblerer sangene hennes, diskuterer sangene eller bare snakker sammen. De to herremennene dukket opp for noen år siden, da Tytingvåg hadde en musikalsk opprydding og forlot jazzlinjå til fordel for en musikkhistorisk amerikalinje, ispedd veldig mye forskjellig.

– Dette er tradisjonsforankra musikk som ligger tett til mitt hjerte og min historie. Her føler jeg meg hundre prosent hjemme.

Andre med trio

«Roots & Wings» er plate nummer to der Tytingvåg jobber med strengekameratene Dag S. Vagle og Erlend E. Aasland. Hennes tidligere plateselskap ønsket et mer renskåret jazzalbum, men Tytingvåg ville fortsette med miksen av roots, folk, jazz, country og hva som ellers føltes riktig. Live-innspillinger i studio, frie tøyler og turneer med tre stykker rundt én mikrofon.

– Vi er et slags kammerorkester der alle tre må være veldig på når vi spiller. Vi leter etter nerven i et studioopptak, etter de øyeblikkene der samspillet virkelig sitter. Tilstedeværelse og formidling har alltid vært det viktigste for meg, og i denne trioen kan vi bruke all energien på akkurat det.

Siden sist plate har Tytingvåg bytta plateselskap, sagt opp sangpedagogjobben - i nedgangstider - og fått barn nummer to.

– Som 17-årig musikklinjeelev traff jeg Rolf Wesenlund i en bokhandel. Litt forfjamsa utbrøt jeg «Fleksnes!». Off...ja, ja, det var jo sånn jeg kjente ham. Vi snakket litt sammen, og han spurte hva jeg holdt på med. Jeg visste at han var jazz-mann, så jeg fortalte at jeg sang, men ville ha en utdannelse for å ha noe å falle tilbake på. Da la han hånden på skulderen min og sa: «Har du noe å falle tilbake på, så faller du tilbake». Jeg har tenkt på det senere, og jeg tenker at det fornuftige er å følge hjertet og følelsene, både i musikken og i alt annet jeg gjør.

Kjærlighet og raseri

Kjærligheten til kaffi er nevnt, men Tytingvåg har også skrevet sin skarpeste tekst noen gang, «Missionary Business». Den kom etter at moren ble sagt opp, etter 30 år, i en misjonsorganisasjon. Rett før pensjonsalderen, i et beinhardt arbeidsmarked. Tytingvåg så et menneske, sin egen mor, som hele livet hadde gjort mye mer enn det man kan forvente, bli veldig dårlig behandla.

– Hele prosessen var, mener jeg, prega av feighet og dårlig lederskap. Jeg ble, og mor liker ikke at jeg bruker det ordet, forbanna. Rett og slett. Vi skal være veldig forsiktige når makt og tro blandes. Folk som jobber for Vår Herres sak holder nok ofte kjeft selv om de blir dårlig behandla. Og ledere i denne type organisasjoner kan lett skyve Vår Herres sak foran seg for å rettferdiggjøre handlingene sine. Derfor skrev jeg den sangen. Tro og makt i kombinasjon kan bli veldig stygt.

Gjester

«Missionary Business» er altså til moren. «The Queen Has Left The Building» er til bestemoren, som lå i koma mot slutten av livet.

– Like før hun døde våknet hun et øyeblikk, åpnet øynene og løftet hånden. Jeg sang favorittsangen «Han tek ikkje glansen av livet» for henne, hun smilte, og så var hun borte. Sangen er en hyllest til henne, og Nils Økland improviserer over «Han tek ikkje glansen av livet» i åpningen.

Økland er gjesteartist på albumet sammen med Knut Reiersrud.

– De er enormt gode musikere, men de er også veldig gode folk. Det er viktig for meg. De er med og foredler uttrykket, og å få spille med to sånne forbilder er en stor ære.

Publisert: