Annbjørg mener mange medisiner er med å forkorte livet til mange psykisk syke

Anbjørg Hellestræs bror hadde 14 ulike medikamenter på listen sin da han døde. Siden har hun jobbet for at psykisk syke skal få et bedre helsetilbud.

Arbeidet med å utvikle medisinfrie tilbud viser en positiv utvikling innen psykiatrien, mener Hellestræ. - De har tatt brukerstemmen på alvor. Pasienten skal få valg og behandlingen skal bedre tilpasses den enkelte.
  • Ina Gundersen
    Ina Gundersen
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Denne uken vises filmen på Stavanger kino. Filmskaperen har i ti år undersøkt psykofarmaindustrien etter at søsteren hennes døde på uforklarlig vis.

Dokumentaren er blant annet dedikert til Anbjørg Hellestræs bror, John Egil Hellestræ fra Stavanger. Han døde 17. desember 2012, bare 43 får gammel. Da han gikk bort, hadde han 14 ulike legemidler på listen sin.

– Dokumentarfilmen «Dødsårsak: ukjent» kan bane veien for det medisinfrie tilbudet som er i startgropen. Min brors død fulgte en statistikk som sier at mennesker med alvorlig psykisk sykdom lever om lag 20 år kortere enn gjennomsnittet av befolkningen, sier Hellestræ.

Les også

Du vil aldri ta en lykkepille igjen

Vil bedre helsetjenestene

Etter John Egils død har Hellestræ vært opptatt av å bidra til å bedre helsetjenester for mennesker med psykiske lidelser, både gjennom utdanning og ulike verv. Hun er i dag leder i medlemsorganisasjonen Mental Helse Stavanger, hun er medlem av Regionalt brukerutvalg i Helse Vest og hun sitter i styringsgruppen til medisinfrie tilbud som er opprettet av helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Anbjørg og broren John Egil Hellestræ. Sistnevnte døde da han var 43 år gammel. Fylkesmannen og Norsk pasientskadeerstatning har konkludert med at det ble begått alvorlige feil i oppfølgingen av ham.

Hun har også tatt utdanning i helsevitenskap der hun blant annet har undersøkt hvordan et riktig kosthold kan påvirke helsen til disse pasientene. Mye av engasjementet skyldes broren.

– Han fikk antipsykotika, medisiner mot diabetes, epilepsi, medisiner mot høyt kolesterol, hjertemedisin. Da han ble urolig, muligens som følge av medisinbruk, ble det satt inn flere medisiner uten at noen gjennomgikk medisinlisten hans. Han brukte alt samtidig. Jeg var sterkt bekymret for medisinbruken og hans fysiske helse. Jeg sa fra til legen hans og klaget til Fylkesmannen, forteller hun.

Hun forteller at broren døde av hjertesvikt som følge av udiagnostisert nyresvikt. Fylkesmannen og Norsk Pasientskadeerstatning har konkludert i at ble begått alvorlige feil i behandling og oppfølging av ham. Blant annet ble han foreskrevet «uvanlig høye doser» av et legemiddel.

Kan påvirke kroppen negativt

Familien har alltid hatt et sterkt samhold.

– Han hadde en god barndom og tenåringstid med mange gode opplevelser. Han tok for seg av livet, levde fullt, lo med hele seg og var den som hadde flest venner av oss søsken.

Broren var i 20-årene da han fikk diagnosen paranoid schizofreni. Etter at han ble syk, bodde han i egen leilighet.

– Men han ble stadig mer medisinert. Jeg kunne se at kroppen ble stadig mer svekket, forteller hun.

– Jeg var bekymret og ble med ham til legen. Da møtte jeg et helt annet helsevesen enn jeg var vant til. Han ble ikke undersøkt, men fortalt at problemene hans skyldtes bivirkninger av medisinene. Hvis jeg går til legen, blir jeg undersøkt først. Broren min møtte et helsevesen som ikke tok plagene hans på alvor.

– Det er dessverre ikke uvanlig med slike lange medisinlister. Enkelte medikamenter påvirker kroppen negativt i ulik grad og hos de forskjellige pasientene. Det er vist at noen medikamenter påvirker appetitten slik at de kan legge kraftig på seg, andre medisiner gjør at pasienten kan bli initiativløs og ikke orker å være fysisk aktiv, sier hun og understreker at hun ikke er motstander av medisinbruk i psykiatrien.

– Medisiner kan være livsviktige for noen, og mange bruker det forsvarlig. Det er ikke det det handler om. Problemet er at det later til å være for mange tilfeldigheter, ofte ut fra behandlers faglige skjønn og ulik praksis rundt om i landet.

Hun forteller videre at de faglige retningslinjene ikke alltid blir fulgt.

– Det er kjent at noen av medisinene går på bekostning av kroppen og kan ha alvorlige bivirkninger, sier hun.

Hun stiller spørsmål ved forsvarligheten når én pasient - som broren - brukte 14 ulike legemidler samtidig.

– Av og til kan det se ut til at man ser seg blind på psyken og glemmer helheten med skadevirkninger, somatikk og pasientens egen opplevelse av livskvalitet, sier hun.

Det finnes mange som broren

– Etter at han døde, tenkte jeg: Dette skal ikke bli lagt i en skuff. Dette må jeg gjøre noe med. Det er mange som John Egil her i verden.

På den tiden holdt hun på med en bachelor i ernæring.

– Mange behandlere bruker målrettet og forskningsbasert ernæring i behandlingen. Jeg skrev en oppgave om at riktig kosthold kan virke positivt med den diagnosen og blant annet redusere medisinbruken. I arbeidet fant jeg mye informasjon om det jeg hadde antagelser om. Alvorlig psykisk syke dør 20 år før tiden, ikke først og fremst av selvmord, men av somatiske sykdommer.

John Egil Hellestræ mens han var frisk. Ifølge søsteren var han en glad gutt som hadde mange venner.

Hun viser til at de blant annet har to-tre ganger høyere risiko for hjerte- og karsykdommer, de får mindre og dårligere behandling for sine somatiske sykdommer enn andre pasienter. Undersøkelser viser at pasientene opplever at de får for lite informasjon og at de opplever ikke å bli hørt når det gjelder kroppens plager og behov.

– Jeg holder foredrag om at mat også kan være medisin, altså hvordan et individuelt riktig kosthold kan virke positivt til bedring. Foredragene er for mennesker som har psykiske lidelser, pårørende og ansatte i psykiatrien.

Nå holder hun på en masteroppgave i helsevitenskap som skal undersøke om pasienter med en psykiatrisk diagnose blir hørt for sine somatiske plager og sykdommer av behandlerne.

Svaret fra Høie

I 2015 skrev hun brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie om familiens opplevelser med helsevesenet i forbindelse med brorens død. I svaret fra ministeren heter det blant annet:

«Historien om din bror er en viktig påminner om at vi må fortsette å utvikle helsetjenestene slik at de i større grad ser hele pasienten, ikke bare enkeltdiagnoser og enkeltproblemer. Det er kjernen i pasientens helsetjeneste, og krever at vi både endrer holdninger, hever kompetansen og organiserer oss annerledes. Selv om slike endringer tar tid, gjør historier som den du forteller meg enda mer utålmodig på å få til nødvendige endringer.»

– Jeg sitter nå i prosjektgruppen for medisinfritt behandlingstilbud. Det som skjer er veldig kjekt å se. De har tatt brukerstemmen på alvor. Pasienten skal få valg og behandlingen skal bedre tilpasses den enkelte. Det er viktig å understreke at det er mye god behandling i psykiatrien. Folk må ikke bli redde for å søke hjelp.

Og til slutt:

– Pasienter som bruker ulike medisiner for sine psyke lidelser, må for all del ikke slutte uten at dette gjøres i samråd med lege. Å kutte ut medisiner på egen hånd kan være livsfarlig.

Anbjørg Hellestræ sitter blant annet i styringsgruppen for medisinfrie tilbud som er opprettet av helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Publisert:
  1. Psykiatri
  2. Pasientskadeerstatning
  3. Film
  4. Rus
  5. Bent Høie

Mest lest akkurat nå

  1. Hvem er den mystiske Jan, og hva dukker opp på Kvitsøy nå?

  2. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  3. Deilig varme og dyre syklister

  4. Savnet mann er funnet i god behold

  5. Bråstoppet å pakke hockeybagen da han ble millionær

  6. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader