Her er minnestedet i regjeringskvartalet ingen skulle få se

Ble vraket med et pennestrøk sist uke.

Det midlertidige minnestedet var planlagt å åpne 22. juli 2017, og fra da skulle det gradvis utvides med nye steinheller inngravert med navn etter hvert som regjeringskvartalet ble gjenoppbygget. Når alle hellene var plassert ut, ville de danne 77 stabler.
  • Kristine Hellem Aanstad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

For seks år siden mistet 77 mennesker livet i terrorangrepet. Vi var 5,2 millioner mennesker som bodde i Norge da det skjedde. Minnesmerket i Oslo sentrum skulle inkludere alle navnene.

Nå er det store verket av kunstner Jonas Dahlberg forkastet, skriver Aftenposten.

Stoppet sist uke

Planen var å lage ca 2000 store steinheller inngravert med over fem millioner navn – navn som tilhører de 77 som døde i terrorangrepet 22. juli 2011, og navn på alle andre mennesker som var oppført i Folkeregisteret med bopel i Norge denne datoen.

Les også:

Les også

Regjeringen vil ha et "lavmælt" minnested på Utøykaia 

Dette skulle utgjøre det midlertidige, og senere omformes til det permanente, nasjonale minnesmerket etter terrorhendelsene 22. juli 2011 i regjeringskvartalet.

Aftenposten kan i dag presentere skisseforslagene – et materiale som var midt i utviklingsprosessen da det ble stoppet forrige uke.

Dahlberg så for seg at de som besøkte minnestedet ville lete etter sitt eget navn, navnet til et familiemedlem eller en venn. «En slik leting berører et eksistensielt behov: Hver enkelts søken etter sin plass i verden».

– Ideen var helt fra starten av å holde i gang samtalen om det som skjedde 22. juli gjennom å skape et minnested som kunne tilby en plass for refleksjon. I tillegg var det viktig for meg å legge til rette for dialog over generasjoner fremover. Det som skjedde må ikke bli liggende i stillhet, forteller Jonas Dahlberg til Aftenposten.

Den svenske kunstneren vant kunstkonkurransen om å få utforme minnestedet som var planlagt på Sørbråten, samt de to minnestedene i Oslo.

– Minnestedene i Regjeringskvartalet tar utgangspunkt i ideen om å beskrive de som gikk bort, gjennom å beskrive alle andre. Alle som lever videre tenker jeg på som vitner: De har til oppgave å fortelle om hva som skjedde – og om menneskene som mistet livet, sier Dahlberg.

Dette videreutviklet seg til skisseforslaget som var klart i vinter: Navnene til dem som mistet livet skulle bli inngravert med noen centimeter luft rundt seg. Resten av navnene ville plasseres tilfeldig rundt på de ulike steinplatene.

Aftenbladet mener: Ei fattig løysning

Steinhellene skulle være inngravert med i overkant av fem millioner navn. Navnene til de 77 som døde i terrorangrepet skulle inngraveres med noen centimeter mer luft rundt seg. Av respekt for ofrenes familie og venner var tanken i utgangspunktet å ikke inkludere gjerningsmannens navn i minnestedet. Siden dette er en kompleks avgjørelse, ønsket Dahlberg at den endelige beslutningen skulle tas i fellesskap i årene frem mot realiseringen av det permanente minnestedet.

– Det er fint at de døde og levende deler plassen, det blir en hyllest til livet og det ansvaret det innebærer å være i live, samtidig som det kan leses som et arkiv over en dag. «Dette var denne dagen, i dette landet og disse menneskene var her». I dette fellesskapet finnes det alle typer mennesker, og vi har alle en stemme, presiserer kunstneren.

Les også:

Les også

Utøya-overlevende føler mer sinne i dag

I et debattinnlegg i Aftenposten stiller Dahlberg spørsmål ved regjeringens håndtering av denne saken. Her skriver han at det vesentligste ikke er at regjeringen stopper arbeidet med minnestedene, men at regjeringen tydelig markerer at de overhodet ikke tror på kunstens rolle i denne saken.

«Det er mildest talt bemerkelsesverdig, også i et internasjonalt perspektiv», skriver kunstneren.

Videreføre historien til senere generasjoner

Dahlberg forteller til Aftenposten at han hadde håpet at minnestedet ville bidra til at historiene ble fortalt videre.

– Jeg tenker på kunst i ulike sekvenser: Et barn og en voksen drar til minnestedet. Barnet søker over plassen, nesten som i en lek. Ser på navnene. Så legger barnet merke til at noen navn skiller seg ut fra resten, og begynner å stille spørsmål. Det åpner for en samtale om det som skjedde denne dagen.

– Disse menneskene, disse navnene, disse vitnene blir til en muntlig fortellertradisjon som går fra generasjon til generasjon. Minnestedets oppgave er jo ikke å fungere når alle husker, det må kunne videreføre noe til senere generasjoner.

Terrorangrepet rammet og påvirket mennesker på ulike måter og på ulike nivå.

– Det er det som er fint med kunstens språk: Flere nivåer kan pågå parallelt – både politisk, visuelt og idémessig. Et kunstverk kan være lavmælt, samtidig som det er sterkt og oppfordrer til samtale.

Saken fortsetter under bildene.

Stablene med steinheller på det midlertidige minnestedet skulle flyttes og legges ned i bakken i parkområdet i det nye regjeringskvartalet – og på den måten danne det permanente minnestedet.
De 2000 steinhellene med de over fem millioner navnene slik det kunne ha sett ut som et permanent minnested i regjeringskvartalet. Den nøyaktige utformingen av det permanente minnestedet skulle utarbeides i samarbeid de involverte partene og arkitektene som får i oppdrag å realisere resten av regjeringskvartalet.
«Et åpent rom for ettertanke og engasjement», står det i beskrivelsen av det permanente minnestedet.

– Forstemmende at kunsten kuttes ut

Aftenposten møter Dahlberg på Kunsthøgskolen i Oslo, sammen med rektor og leder for kunstutvalget for minnestedene etter 22. juli, Jørn Mortensen. Begge fikk for under én uke siden vite etter en pressekonferanse at kontraktene deres rundt minnestedene i regjeringskvartalet vil bli avsluttet. Før det hadde de ikke mottatt noen signaler om at arbeidet ikke skulle sluttføres.

Les også:

Les også

Terroren på Utøya blir spillefilm

– At kunsten blir kuttet ut nå oppleves litt forstemmende. Man bearbeider hendelser som 22. juli gjennom religiøse betraktninger, vitenskap, sakprosa eller for den saks skyld journalistikk. Men kunsten kan gi erfaringer og lesninger som disse andre arenaene ikke kan. En ting er at Dahlberg er koblet av, men hele det norske folket blir med dette koblet av muligheten å møte 22. juli gjennom en kunstnerisk erfaring, sier Mortensen.

  • Foreløpig pris på 22. juli-minnestedene: 10,2 millioner kroner

Kunstneren selv er trist for at det ikke blir noe av det han har jobbet med i snart fire år, men det som opprører ham er at han føler at regjeringen ikke har tro på hva kunsten kan bidra med når traumatiske hendelser skjer.

– For meg er det urovekkende. Det uroer meg at kunsten og kulturens rolle blir kuttet ut. At prosjektet mitt tar slutt er ikke det viktige i denne sammenhengen, men jeg mener det er verdt å tenke over hva det vil si at kunsten ikke lengre er med. Burde dette diskuteres mer? Hvilke kulturpolitiske, kunstneriske og kanskje samfunnsmessige implikasjoner kan det at man ikke tar med kunsten inn i prosessen med bearbeidelsen av 22. juli bidra til?

Kunstner Jonas Dahlberg (t.v.) og rektor ved KHiO Jørn Mortensen.

– En reise i egen sorg

I pressekonferansen annonserte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) at det nasjonale minnestedet i Hole kommune skal etableres på Utøya-kaien. Dette oppdraget har Statsbygg fått. Regjeringen sier samtidig at det skal igangsettes en ny prosess for å lage et «verdig og lavmælt» minnested i regjeringskvartalet. Det er ikke bestemt hvem som skal lede dette prosjektet.

– Jeg er sikker på at det kommer til å bli et velfungerende minnested for de pårørende som er her nå. De kommer til å lage noe fint, og en plass man kan gå til nå. Men spørsmålet er om de glemmer det mulige bidraget kunsten kan gi, uansett hvilken kunstner, som kan viderefører informasjon uten å bruke ord. Som klarer å håndtere samtiden, men også fremtiden – som snakker til dem som ikke har en direkte tilknytning til hendelsen, sier Dahlberg.

– Hvordan har dette prosjektet vært for deg?

– Rett før jeg meldte meg på konkurransen døde faren min, så dette arbeidet har vært en reise inn i min egen sorg. Det føles som om alt jeg har jobbet med siden jeg startet med kunst, falt på plass i disse forslagene til minnestedene. Med min fars død kunne jeg nærme meg den sorgen som minnestedene for meg representerer. Dette har ikke vært en enkel jobb, men jeg er stolt over hva jeg har laget.

– Hva sitter du igjen med etter disse fire årene?

– Det er mange følelser, men jeg er utrolig takknemlig for å ha fått vært med. Det har vært en reise som har forandret livet mitt.

Disse bildene viser hvordan den svenske kunstneren Jonas Dahlberg hadde tenkt at minnestedene skulle utvikle seg fra et midlertidig til et permanent sted i regjeringskvartalet.
Publisert:
  1. 22. juli
  2. Kunst
  3. Jan Tore Sanner
  4. Regjeringskvartalet
  5. Byutvikling

Mest lest akkurat nå

  1. Treneren etter Vikings første seriemedaljer på 14 år: - Vi hadde noe å bevise

  2. Fauci om omikronvarianten: Oppmuntrende funn om alvorlighetsgraden

  3. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  4. Kristian (39) planlegger en helt ny festival

  5. Viking-børsen: «Helt avgjørende for at medaljen er sikret»

  6. Knut Arild Hareide flytter til Rogaland