Gunnar A. Skadberg - Uægte børn på Orre og slekt i hele byen

Hvor hentet Alexander Kielland Morten Kruse-navnet fra da han villeparodiere Lars Oftedal i «St. Hans fest»?

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 18 år gammel

Sannsynligvis fra Anna Dorothea Kruse, født i Arendal i 1771, gift med Gabriel Kirsebom Kiellands sønn, Jan i 1794, mor til Jacob Kielland, som var dikterens farfar. Slikt får man vite ved å dukke ned i Gunnar A. Skadbergs nesten overveldende skildring av Kiellands utallige bånd til Stavangers befolkning og steder. Slikt, og uendelig mye mer. Skadberg har skapt en skattkiste ikke bare for de mange Kielland-interesserte, men kanskje vel så mye for alle som lar seg fengsle av lokalhistorie. «I slekt med hele byen» er en samling lokalhistoriske artikler om temaer, hus og personer som har en eller annen tilknytning til Kiellands liv og diktning. Forskere arbeider med teorier om hvor mange sirkler du må slå ut fra to tilfeldig valgte mennesker på kloden for å finne et felles berøringspunkt. Rundt Kielland holder det åpenbart med et par slike sirkler. Skadberg dynger på med liste etter liste som viser hvor liten byen den gang var. Kiellands nabo, Henrik Eide, kjøpte først en tomt på Løkkeveien av fattigforstander Ole Omdahl, som avisredaktør Kielland angrep post mortem i sitt oppgjør med Den kombinerede indretning. Eide var også nabo med Kiellands overlærer på Kongsgaard, Eckhoff, onkel til arkitekt Hartvig S. Eckhoff. Arkitekt Eckhoff tegnet alle de fire praktbyggene på Skjævelandsstykket i Kannik. Teatret ble bygget med 10.000 teglstein som Kielland ga som gave. Eckhoff tegnet også Oscars gate 18 for onkelen. I dette huset, hvor Babettes Gjestehus holder til i dag, flyttet Kiellands sønn med Lisa Aarre, Bernhard K. Aarre, inn i 1902, samtidig som han fikk arbeid i Eides brusfabrikk. Slik vever Skadberg sine intrikate tidsbilder. Det blir mange gjentakelser, og av og til vever han seg et stykke ut i geografien. Men vel så ofte skaper han fascinerende sammenhenger, slike små aha-opplevelser som all god lokalhistorie gir. Skadbergs eget kildetilfang er intet mindre enn imponerende. Han har en oversikt over byens befolkning og båndene mellom dem som kan få en leser som har problemer med å huske sine egne søskenbarn, til å miste pusten. I ett kapittel tar han for seg Stavanger sentrum for drøyt hundre år siden og skildrer, hus for hus, hvem som bodde hvor, og hvordan det gikk med dem. Selv fant jeg ut at jeg er vokst opp i samme hus som Johannes Robertsen, modellen til skipstømmermann Tom Robson i «Garman & Worse». Det er ikke mye, men det er da definitivt noe. Skadberg bruker også mye plass på Kiellands ulike amorøse eskapader på Jæren, og fører tunge indisier til boks for at han faktisk fikk to barn med Lisa Aarre, ikke bare Bernhard, noe Tor Obrestad også antyder i sin store Kielland-biografi. Stor plass blir brukt på å skildre de ulike dekkoperasjonene som familien Kielland satte i verk for å redde æren da det første svangerskapet ble kjent. Skadberg antyder til og med at pike Justin Olsdatter, som i kirkeboken ble oppført som Bernhards mor, ble sendt til Stavanger for å abortere sitt eget foster «som en del av de forberedelsene som var i gang for å dekke Lisas fødsel». Da Sina ble født, 16 år senere, var Lisa for lengst gift med Tore Aarre. Kielland skriver i et brev til fetteren Andreas Sømme: «Min forbauselse over Lisa kan du vel tænke did; det er en af de utroligste begivenheder i vort aarhundrede.» Skadberg siterer også kilder som forteller at Sina hegnet om rommet hvor Kielland oppholdt seg på Orre «som en helligdom». Bilder av rommet viser hvor nær Kielland-familien Sina må ha følt seg. Hvor mye trenger vi egentlig å vite om Alexander Kielland? Det er neimen ikke godt å si. I den grad hans liv snek seg inn i bøkene, kan selv små detaljer ha betydning, og Skadberg har utallige beviser på at det ikke er mye i Kiellands bøker som ikke er hentet fra hans eget liv. Det mest fascinerende ved Skadbergs bok er likevel ikke de nye detaljene om dikteren, men det omfattende materialet om byens øvrige befolkning fra et århundre før Kielland grep til pennen og fram til forrige århundreskifte. Dette materialet viser ikke bare at Kielland var i slekt med «hele byen», som han selv hevdet, men at «hele byen» er i slekt med hverandre. Her er det bare å lete etter sine egne røtter.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Strand: – Wirak er redd folke­meningen i For­sand

  2. E39: Fastkjørt vogntog lager ikke kø lenger

  3. Anbefaler munnbind på buss og tog

  4. Dansk politi holder fortsatt på nordmannens bil

  5. Stavangerforlag står bak bokhaustens største suksess

  6. Elite­serie­trener klar for lokal klubb