Taleskriverens kvaler

BOK: Velskrevet, engasjerende og tankevekkende om pølser og politikk, makt og avmakt. 

Birger Emanuelsen har jobbet nær statsråder – nå har han skrevet en god roman om taleskriver.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Birger Emanuelsen: Statsråden kommer. 223 sider. Tiden.

Hos mange vil nok Birger Emanuelsens (f. 1982) nye roman «Statsråden kommer» bringe tankene til 1980-årenes engelske komiserie «Javel, herr statsråd». Med unntak av noen aldeles kostelige scener er det vel ikke så mye humor i Emanuelsens roman, som mer handler om hvordan hovedpersonen må gå på akkord med seg selv og egne verdier og prinsipper i det stadige arbeidet med å få statsråden til å skinne.

Vi møter hovedpersonen Ingrid på en stubbe i skogen etter at hun har sagt opp jobben og kranglet med mannen Eirik om sitt engasjement i stiftelsen «The New Heritage Pledge», der medlemmene lover ikke å få barn og å testamentere sitt jordiske gods til stiftelsen. I skogen reflekterer hun over sitt arbeid som taleskriver for regjeringen, hun er del av et helt fotballag med mastergrader, millionlønninger og skattefinansierte frynsegoder som hver dag arbeider for at statsråden skal ta seg godt ut på tv.

Makt og omsorg

Hun fremstiller makt som omsorg og skal få det til å se ut som om statsråden bryr seg om såkalt vanlige folk og deres banale problemer. Hun skal imøtegå kritikk, føre polemikk mot politiske motstandere, skrive kronikk mot forskere og skape så mye forvirring rundt den enkelte sak at det til slutt knapt er mulig å si noe sant eller fornuftig i det hele tatt. Hun skitner til den offentlige samtalen den ene dagen og prepper statsråden for koseprat med journalister den neste. Men jo tettere hun kommer på makten, desto mer maktesløs føler hun seg.

Nøkkelhendelser i livet, som kan kaste lys over det hele, Ingrid har bl.a. en fortid med spiseforstyrrelser og en spontanabort bak seg, veves nennsomt inn i fortellingen og suppleres med nærmest essayistiske betraktninger omkring det politiske og det strategiske mennesket, og hva en tale skal og bør være. Noen betraktninger omkring Kielland-ulykken er det også funnet plass til.

Her er harselas med statsansatte og latterliggjøring av den politiske ledelsen, dette systemet som synes å premiere løgn, halvsannheter, fortielser og kynisme. Fremstillingen er kompakt og minutiøs, uten avsnitt og med lite direkte tale, og med digresjoner og sidesprang til weekendcruise til København og illeluktende hotellværelser i Barcelona.

Likevel oppleves romanen som oversiktlig og godt organisert. Fremfor alt er den over gjennomsnittet godt skrevet, umiddelbar og innsiktsfull, medrivende og tankevekkende, og leseren risikerer nok å få en del fordommer om pølser og politikk bekreftet. Grepet med å plassere en tilsynelatende deprimert og smått suicidal hovedperson på en stubbe i skogen, bidrar dessuten til å etablere en nerve og spenning som holder seg gjennom hele romanen.

Nær virkeligheten

Til slutt kommer det naturligvis til en konfrontasjon mellom hovedpersonen og en forholdsvis nytilsatt kvinnelig kollega som vår heltinne egentlig har et slags fadderansvar for, og som får Ingrid til å forstå at det egentlig er hun selv som er proppen i systemet, eller departementets Don Quijote.

Det er viktige og interessante temaer Birger Emanuelsen behandler. Siden forfatteren selv har en fortid som taleskriver for regjeringen, er det også grunn til å tro at dette ligger tett opp mot forfatterens eget liv og erfaringer. Det er kanskje også det mest skremmende med romanen: At dette ikke er diktning, men et høyst virkelig og fremtredende trekk ved vårt embetsverk, som heller ikke det forestående valget i september vil rokke ved.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Godt skrevet om menn i krise

  2. Korona, som opplevd av Camilla

  3. Stolt pakistanar, stolt nordmann

  4. Den nye krimdronningen

  5. Heidi Furre maser på leseren, og det er vellykket

  6. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Litteratur