Thorbjørn Harr om innspillingen av «Tunnelen»: – Det er første gang jeg er blitt ordentlig forbannet på et filmsett

– Jeg er ikke blitt mer redd for tunneler, men jeg er mer bevisst på å registrere hvor nødutgangene er, sier skuespiller Thorbjørn Harr.

Publisert: Publisert:

Thorbjørn Harr spiller hovedrollen i den nye katastrofefilmen «Tunnelen». Den handler om en tunnelbrann på Vestlandet. Foto: POUL IVERSEN

  • Maria T. Pettrém

– Er musikken litt høy, kanskje? Jeg fikser det.

Skuespiller Thorbjørn Harr kommer gående inn i det mørke kafélokalet ti minutter forsinket. Med AirPods i ørene kommer han imot oss med raske, bestemte skritt. Han veksler noen lavmælte ord med betjeningen, som demper musikken.

Det er gått 30 år siden Harr smeltet mangt et fjortishjerte da han som 15-åring debuterte som den kjekke, lysluggede Anders i den populære NRK-filmen «Frida» i 1989.

Siden den gang har mye skjedd.

Harr har rukket å bli voksen, få tre barn og spilt i en rekke store teateroppsetninger og filmer.

Men rent yrkesmessig er det kanskje spesielt én ting som har endret seg:

– Jeg tør å ta mer plass. Det tror jeg har kommet med alderen. Nå vet jeg hva som er viktig, sier Harr til Aftenposten.

Thorbjørn Harr som 15-åring i filmen «Frida» fra 1989. Foto: Morten Uglum

– Fikk enorm respekt

Harr spiller hovedrollen Stein som opplever sitt livs verste mareritt når datteren havner midt i en tunnelbrann på Vestlandet.

Som skuespiller er research og forarbeid en selvfølgelig del av arbeidsrutinen hans.

– Du ser om han som spiller rollen som barista har steamet melk før eller ikke, som han selv sier.

Til denne rollen krevde forarbeidet litt ekstra.

For at rollen som brøytebilsjåfør og tidligere brann- og redningsmann skulle fremstå troverdig, fikk skuespilleren opplæring som røykdykker hos Oslo brann- og redningsetat.

I tillegg besøkte han 330-skvadronen på Rygge og fikk sikkerhets- og brøytekurs i Trysil.

– Det er nok en av de rollene jeg har gjort mest research til. Det ga meg styrke i rollen og en enorm respekt for det arbeidet redningsfolk rundt om i Norge gjør.

I månedene før opptak måtte Thorbjørn Harr gjennom en omfattende opplæring hos både brannvesenet og luftambulansen, og han lærte å kjøre brøytebil. – Film er nærbildets medium, men i denne filmen føler jeg hele kroppen min spiller mer enn på vanlig film. Det er en veldig fysisk rolle. Foto: Bjørn Kristian Nyland

Les også

Ryfast: Bare 13 påmeldt til kurs mot tunnelskrekk

Gikk noen runder med seg selv

Harr sa ikke umiddelbart ja da han ble tilbudt rollen av regissør Pål Øie, helt uten auditionrunde. Rollen var allerede tiltenkt ham.

– Før trodde jeg det bare var skryt da jeg hørte at skuespillere sa at de vurderte å si nei til roller. Da tenkte jeg at man bare måtte rope ja til alle roller man fikk. Men etter hvert skjønner man at ...

Han stopper opp midt i setningen og blir stille en stund, som for å veie sine ord.

Som skuespiller er Thorbjørn Harr blitt komfortabel med å kreve mer og ta større plass som skuespiller. Selv tror han det har kommet med alderen. Foto: Jan Tomas Espedal

Thorbjørn Harr fikk hovedrollen i «Tunnelen» i fjor høst. Det var historien om det mellommenneskelige som fikk ham til å takke ja. – Som tenåringsfar kunne jeg relatere meg til historien i filmen, sier Harr. Her er han på sett sammen med regissør Pål Øie. Foto: Nordisk film

– Man er veldig privilegert når man er kommet til et punkt i karrieren der man kan sette seg ned og vurdere om dette er noe man vil gjøre. Og det gjorde jeg med denne filmen, jeg gikk noen runder med meg selv hvor jeg tenkte på om jeg hadde noe å tilføre prosjektet.

– Hvorfor tvilte du?

– Jeg tvilte ikke, men jeg har sluttet å rope ja med en gang. For meg som skuespiller er det viktig, selv i en slik actionfilm, at det er noe i manus som trigger meg, noe mellommenneskelig. Det er derfor jeg er skuespiller, det er det mellommenneskelige jeg vil formidle. Og det fant jeg her, spesielt i relasjonen mellom far og datter.

Thorbjørn Harr ble for første gang rasende på et filmsett under innspillingen av «Tunnelen». Foto: Jan Tomas Espedal

– Jeg ble rasende

«Tunnelen» ble spilt inn i fjor vinter.

Store deler av filminnspillingen foregikk i mørket langt inne i Høyangertunnelen i Sogn og Fjordane, som var stengt for trafikk for anledningen.

I hele tre uker oppholdt både skuespillere og filmcrew seg der inne store deler av dagen.

Underveis i innspillingen opplevde Harr noe han aldri har opplevd før.

– Det er første gang jeg er blitt ordentlig forbannet på et filmsett. Men jeg mener fortsatt at jeg hadde en god grunn.

Harr skulle spille inn en scene der han skulle ha en viktig samtale over sambandsnettet. Avtalen var at motskuespilleren skulle være i andre enden og svare for å skape en naturlig dialog, selv om svarene skulle spilles inn seinere. Men noe kom i veien.

Da fikk hodet til Harr til å koke. Han ble rett og slett rasende.

Å kjøre brøytebil var det Thorbjørn Harr var mest redd for under innspillingen. – Herregud, å kjøre den plogen blant fotografer og lydfolk, det var virkelig livsfarlig. Jeg var redd for å skade noen. Plogene er så store. Foto: Nordisk film

Midt under innspilling ble veien fra fiksjon til virkelighet kort da det oppsto brann i en tunnel i nærheten. Dermed måtte Høyangertunnelen, der innspillingen foregikk, gjenåpnes for trafikk. Bildet er hentet fra filmen. Foto: Nordisk film

– Jeg tenkte bare: «Dette har vi avtalt. Sånn ble det ikke. Hvem er ansvarlig her», forteller han lattermildt i retrospekt.

Som plaster på det såret ble det foreslått at den 17 år gamle produksjonsassistenten kunne steppe inn som erstatning. Det falt ikke i god jord hos den rasende skuespilleren.

– «NEI, det kan han ikke», skrek jeg. For et par år siden ville jeg kanskje tenkt at det var greit, men der og da krevde jeg at vi skulle gjøre som jeg var blitt lovet.

Dermed var det ikke stort annet å gjøre enn å hente medskuespilleren med bil umiddelbart.

Fokus er en fysisk følelse

Etter den episoden tenkte Harr «Okei, Thorbjørn. Nå har du blitt en hakket mer krevende skuespiller enn du var før».

Selv tror han det kan være en bra ting. Scenen ble tross alt ti ganger bedre da riktig person var på plass, ifølge ham selv.

– Men jeg hadde kanskje ikke trengt å bli så forbanna, sier han og ler litt skamfullt.

Harr er spent frem mot premieren. – Å være skuespiller på film er så nådeløst. Manus kommer jo først, men så er det du som leverer foran kamera og legger sjelen på bordet. Men jeg har sett siste grovklipp av filmen, og jeg er faktisk skummelt fornøyd. Foto: Bjørn Kristian Nyland

Harr frykter at man som skuespiller på et filmsett iblant kan virke litt divaaktig fordi man krever så stort fokus.

– Men det øyeblikket fra kamerat går til regissøren sier takk, er så sårt og privat. Hvis det sitter en lysassistent i utkanten av synsfeltet og sjekker mobilen mens du prøver å skape et ekte emosjonelt øyeblikk, tappes energien i rommet. Å gi fokus er en fysisk følelse.

Publisert:

Les også

  1. – Regjeringen er åpenbart mer opptatt av å beskytte råkjørerne enn å ta i bruk et virkemiddel som fungerer

  1. Film
  2. Thorbjørn Harr
  3. Tunnel