Elendige utsikter i verdensrommet

BOK: Innbyrdes overlevelsesstrid i ferd med å knekke menneskene sjøl, nå også på fjerne kloder.

Sigbjørn Skådens nye roman er lagt til planeten Sedes. I 2048 og 2147.
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Sigbjørn Skåden: Fugl. Roman. 124 sider. Cappelen Damm.

Den to-språklige (samisk og norsk) forfatteren Sigbjørn Skådens (1976) første roman på norsk var «Våke over dem som sover», 2014, der hovedmotivet kretset om samiskhet: å være same – eller ikke å ville være den samen som man etter sin fødsel er, belyst av et persongalleri over mange generasjoner. Årets «Fugl» utvider perspektivet: Nå dreier det seg ikke om noe mindre enn å være menneske, å bevare sin menneskelighet, i siste instans å overleve som individ i en menneskehet på kanten av utryddelse.

Handlingen utspiller seg på et sted kalt Montifringilla på planeten Sedes, eller Heim. Der bor en liten gruppe havarerte mennesker som bare så vidt klarer å slå seg igjennom etter flukten fra jorden. Året er 2048 da det første mennesket blir født der, et bidrag til å føre livet videre på et sted de aldri kan komme seg fra, og dagene består i monotont strev med å skaffe seg det nødtørftigste til overlevelse i en romkuppel av bebyggelse.

Framdriften i fortellingen skapes ved skiftevis å la annethvert kapittel foregå dette året og hundre år seinere, i 2147. Da kommer det nye romreisende til den krympende kolonien på noen få titalls mennesker. Nykommerne møtes med stor mistro og skepsis, samtidig som de for sin del forsøker å avlure veteranene hemmelighetene bak den krympende, antikvariske sivilisasjonen de har kommet til.

På denne vesle planeten har ikke folk lenger talens bruk, de har også mistet sin historie i et villet (skal det vise seg) arkiv- og datakollaps. Men siden de alle tross fravær av det menneskedefinerende særkjennet som muntlighet og tale er - og verbal kommunikasjon foregår skriftlig over skjermer på kroppen, fortsatt er en slags mennesker, er her rom for kjærlighet og hat, forelskelse og sjalusi, solidaritet og konflikt.

I dette romhabitatet fjernt fra vår planet, der lyd er noe som framkommer av sfærisk lys, skildrer Sigbjørn Skåden «et liv bortenfor alt» og de like vidunderlige som farefulle forbindelsene med sine nye konflikter som oppstår når en gruppe teknisk mer avanserte romkolonister skal dele en krympende klode som alt fekter for livet og egenforståelsen. Utsiktene er dystre, men romanen er gripende.

Publisert:
  1. Roman
  2. Litteratur
  3. Bokanmeldelse
  4. Anmeldelse
  5. Bøker

Mest lest akkurat nå

  1. Bygget Norges billigste sykkel- og gangsti, helt uten byråkrati

  2. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  3. June Kommune klarer seg fint, hun. Men du skal ikke kimse av mannen inni blusen

  4. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  5. At det finnes barn i Norge, i Sandnes, som ikke bor på en fast adresse, er nesten ikke til å tro

  6. Slik så det ut ved Vålandstårnet onsdag kveld