Retorikkprofessor roser norske myndigheter: – Mindre fryktpreget enn det vi har sett i Danmark og Sverige

Det er særlig ett ord som har kjennetegnet den norske koronaretorikken mer enn noe annet, ifølge ekspertene.

Det er torsdag 12. mars 2020, og Erna Solberg innleder pressekonferansen. – Kjære, alle sammen! Vi står midt i en vanskelig tid for Norge og for verden. Norge blir satt på en stor prøve.
  • Maria T. Pettrém
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

De siste ukene er norske helsemyndigheter blitt satt på prøve. Hvordan skal man snakke til befolkningen om en krise vi ennå vet så lite om, og som ingen aner rekkevidden av? Hvordan skape troverdighet og tillit når selv forskerne sier at «dette vet vi lite om»?

– På den ene siden må man være sikker på at befolkningen forstår alvoret. På den andre siden må man ikke skape for mye panikk og uro. Det er en vanskelig balansegang, sier Jens Elmelund Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen.

Ingen enkel oppgave, med andre ord. Som retorikkentusiast har Kjeldsen fulgt helsemyndighetenes kommunikasjon nøye. Og hans dom er tydelig:

– De har mestret kunststykket å få folk med på de inngripende tiltakene, uten å skape panikk eller likegyldighet. De har vært veldig gode på timing eller det vi kaller «kairos» i retorikken, sier han.

Kjell Terje Ringdal er retorikkprofessor ved Høyskolen Kristiania.

Som å balansere på slak line

Også retorikkprofessor Kjell Terje Ringdal ved Høyskolen Kristiania beskriver retorikken rundt koronakrisen som en vanskelig balansegang.

Det er som å balansere på slak line mens du sjonglerer 40 baller, ifølge Ringdal. Man må fremover, tiltak må iverksettes, men en rekke hensyn må ivaretas på veien.

Han oppsummerer den retoriske utfordringen med ett ord: «Communicare», det latinske ordet for kommunikasjon. Det betyr «å gjøre felles».

– Under koronakrisen har det ikke bare handlet om å sende ut et budskap, men om å sende ut en felles forståelse, skape et fellesskap. Veien til panikk og egenrådighet er veldig kort, sier Ringdal.

– I dag kommer regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Tiltakene kommer til å ha stor innvirkning på vår personlige frihet.

Midt mellom USA og Sverige

Ringdal trekker frem to ytterpunkter i håndteringen av koronakrisen. Land som primært har basert sin håndtering på politiske beslutninger, for eksempel USA, og land der håndteringen hviler på faglige beslutninger, slik som i Sverige.

– Den svenske linjen har vært at det er Folkhälsomyndigheten som tar avgjørelser og snakker offentlig. USA er på den andre siden veldig topptungt, med en president som er mer opptatt av å drive valgkamp enn av å bekjempe korona.

Midt imellom disse ytterpunktene befinner Norge seg, mener Ringdal.

– Koronakrisen er en olympisk øvelse for myndighetene. Man lister seg frem på en tynn sti med stup på begge sider. Jeg mener norske myndigheter har gjort en fortreffelig jobb, sier han.

Jens Elmelund Kjeldsen er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Preget av ordre

Kjeldsen, som er født i Danmark og har jobbet i Sverige, mener det har vært relativt tydelige forskjeller i den norske, svenske og danske retorikken.

– I Sverige og Danmark har retorikken vært mer insisterende og preget av ordre. «Vi må gjøre sånn og sånn, alle skal holde seg hjemme.» Her i landet har retorikken vært mer preget av en invitasjon til å utføre jobben sammen, et delt ansvar, sier Kjeldsen.

Han mener hele tonen i den norske retorikken har vært mindre alvorlig og mindre preget av frykt enn det vi har sett i Danmark og Sverige.

– For å si det enkelt: I Sverige har myndighetene vært litt som den alvorlige pappaen, i Danmark har de vært den bekymrede mor, mens myndighetene i Norge har vært som dugnadslederen som forklarer hva vi skal gjøre, sier Kjeldsen.

Retorikkprofessor mener det har vært relativt tydelige forskjeller i den norske, svenske og danske retorikken.

En moralsk hærfører

Hilde Sandvik, tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende og programleder i NRK P2-programmet «Norsken, svensken og dansken», er enig i Kjeldsens beskrivelser.

– Mette Fredriksen, Danmarks statsminister, har gått frem som en «commander-in-chief», en hærfører som maner til moral og følelser. Og det med veldig stor patos.

Sveriges statsminister Stefan Löfven har derimot holdt seg mer i bakgrunnen og latt fagfolkene være den retoriske utøveren, ifølge Sandvik.

– Norge kan plasseres midt imellom. Der Mette Fredriksen fremstår som en prest, fremstår Erna Solberg mer som en landsmor, sier hun.

Sterk dugnadsmetafor

Én ting har overrasket Ringdal: den inderlige retorikken.

– Det er som om en krigslignende tilstand har slått inn i folket. Troen på samhold, ansvar, dugnad, flokkmentaliteten, nasjonalfølelsen. Det overrasket meg at det kom så fort og var så sterkt, sier han.

Allerede onsdag 11. mars, dagen før Norge ble stengt ned, ble dugnadsmetaforen tatt i bruk.

– Når vi alle sammen gjør dette i fellesskap som en stor dugnad, bremser og begrenser vi smitte som er ufarlig for de aller fleste av oss, men som er veldig farlig for noen få. Da er vi alle sammen med på en dugnad som redder liv, sa Høie 11. mars.
– I Norge står vi sammen når det gjelder. Vi mobiliserer til dugnad og samarbeid i små og store lokalsamfunn. Nå er dette viktigere enn noen gang, sa statsminister Erna Solberg i sin tale 12. mars.
– Den viktigste jobben er å bekjempe smitten. Og da må vi alle delta i dugnaden. For å skåne de mest sårbare blant oss, sa justisminister Monica Mæland 20. mars.

Selv om dugnadsånden og fellesskapsfølelsen har stått sterkt, mener Ringdal vi også har vært vitne til at veien mellom et voldsomt fellesskap og definering av utgrupper er kort.

– Det er en stram og smal skogssti. På stien synger vi fellesskapssanger, men våg deg ikke opp til nord eller til hytta, sier han spøkefullt og refererer til «søringkarantene» og hytteforbudet.

Nøktern tale

I 2030, når vi skal markere ti år siden koronakrisen, er hverken Kjeldsen eller Ringdal i tvil om hvilken tale vi vil huske best.

– Jeg ventet på det spørsmålet. Det er uten tvil talen 12. mars. Ikke fordi den er spesielt sterk eller velformulert, men fordi den er klar, konsis og dramatisk. I det øyeblikket forsto vi at noe stort og nytt var i ferd med å skje, sier Ringdal.

Talen han sikter til er Erna Solbergs innledning under pressekonferansen 12. mars der regjeringen kom med «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». Han mener Solbergs tale var preget av nøkternhet, presisjon og få metaforer.

– Talen var bemerkelsesverdig rolig og behersket sammenlignet med talene i Sverige og Danmark på samme tid. Talen var preget av et passende alvor, sier Kjeldsen.

På Universitetet i Oslo forskes det allerede på denne tematikken. Forskningsprosjektet «Retorikk om pandemi», som ble startet i 2019, skulle ta for seg kommunikasjon om risiko for en pandemi.

– Prosjektet fikk plutselig en helt ny og skremmende aktualitet, medgir prosjektleder Øyvind Ihlen.

Publisert:
  1. Retorikk
  2. Koronaviruset
  3. Sverige
  4. Norge
  5. Danmark

Mest lest akkurat nå

  1. Her knuses drømmen om egen sjark

  2. Jenta som ville gjøre Sandnes til en utrygg plass er nå dømt til forvaring

  3. Monica Mæland har fått ny jobb

  4. Hvordan sparer man best til barn? Særlig én spare­måte bør unngå

  5. Hun installerte en app som sporet ekte­mannen og avslørte ham i løgn. Hva nå?

  6. Flere pasienter utviklet spredning av kreft mens de deltok i norsk kreftstudie. – Vi er veldig lei oss