Psykologiske thrillere er i vinden

KRIM: Spenningen ligger ikke i selve handlingen, men i menneskesinnet. Det er krimtrenden de trekker fram, både professoren og psykiateren.

Publisert: Publisert:

Torkil Damhaug bruker ingen historier fra sin praksis som psykiater. Likevel hjelper dette yrket ham også som forfatter. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

  • Julie Byberg Bø
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Jeg tror mange fascineres av historiene der man kommer tett på menneskene. De historiene man kjenner seg igjen i, og som tilhører dagliglivet, sier Torkil Damhaug.

Han er en av Norges ledende krimforfattere, vinner av Rivertonprisen i 2016 - og festivalforfatter ved årets Krimfestival nylig. I tillegg er han psykiater.

Les påskekrim-favorittene til våre krimanmeldere:

Les også

Påskekrim: Gunnar Grans tre utvalgte

Les også

Påskekrim: Tarald Aanos tre utvalgte

Les også

Påskekrim: Jarle Natlands tre utvalgte

Fokuserer på menneskenes indre

Psykologisk thriller er en undersjanger av krimlitteraturen. Vanligvis fokuserer krimsjangeren på en konkret drapshandling og deretter en etterforskning. I en psykologisk thriller står den psyken og tankegangen til offeret eller gjerningspersonenen sentralt. Her blir spenningsmomentet oftere knyttet til personenes indre liv enn utførelsen og oppklaringen av selve drapet.

Torkil Damhaug synes det som skjer i menneskesinnet når personer blir utsatt for alvorlige forbrytelser, og hvilke følger kritiske situasjoner får i deres nære relasjoner, er interessant.

– Det er både viktig og fascinerende å forsøke å forstå hva det er som får mennesker til å begå ugjerninger, hva det er i menneskesinnet som gjør at vi kan skade hverandre på den måten, sier Damhaug.

Les også

Mørkt, mangefasettert, mesterlig

Les også

Fortidens skygger

Sterkere posisjon

Professor i litteraturvitenskap og forsker på kriminallitteratur, Hans Hanssen Skei, peker på at den psykologiske thrilleren har en sterkere posisjon nå enn før. Han viser til at flere av dagens kriminalromaner handler om de drivkreftene i menneskesinnet som leder til overgrep og drap.

– Utenforskap og ensomhet som grenser mot eller utvikler seg til galskap, er ofte å finne i dagens norske krim.

I andre menneskers hoder

I tillegg til å være forfatter, er Torkil Damhaug lege og psykiater. Han sier at han aldri har brukt eller kommer til å bruke taushetsbelagte historier fra tiden som lege i bøkene sine.

Erfaringen med å ha lyttet til mange mennesker sine historier i sitt tidligere yrke, har derimot vært nyttig. Damhaug har fått god trening i å tenke seg hvordan det er å være andre mennesker.

Les også

Krimfavorittene sine egne favoritter

– Når jeg skriver frem karakterene i en roman, er jeg nødt til å tenke meg inn i hvordan det er å være et menneske som er fullstendig annerledes enn meg selv. For eksempel når jeg skal skrive om en person som har begått drap på en troverdig måte, må jeg sette meg inn i hvordan det er å være den enkelte.

I ytterkanten av krimsjangeren

Skei mener at den psykologiske thriller-sjangeren ligger i ytterkanten av det som kan kalles krim.

Professor Hans Hanssen Skei bruker mye tid på krim. Men han mener det er langt mellom det som er virkelig bra. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Så lenge den psykologiske litteraturen ikke bare er spenningsromaner, men faktisk kriminallitteratur, som vil si at den inneholder både forbrytelse og etterforskning, kan man kalle det krim. Da er det greit at forbryteren finner motivasjon i barndom og oppvekst.

Skei sier videre at selve etterforskningen er det sentrale og er nærmest et krav i krimsjangeren. Utover det sier han at forfatteren gjerne kan legge til det han kaller mystifikasjon, der ulike ledetråder går i feil retninger og uskyldige blir mistenkt.

– Den beste krimmen er den som er mest intelligent utført. Hvor du starter med nesten ingenting, og nøster og nøster i tråder, før du finner en løsning.

Kan lette lesernes bekymringer

Damhaug sier at han selv ikke er så opptatt av å definere sjangere, men i den psykologiske thriller-sjangeren får han et stort spillerom til å skrive det han ønsker. Han tror mange lesere kan kjenne seg igjen i de psykologiske fortellingene, og at de kan være en hjelp til å lette indre uro.

– Mange av oss går rundt med bekymring og har fantasier om hva som kan gå galt med våre nærmeste, og i bøker skjer ofte slike grusomheter. At man da som leser kan leve seg inn i historien, og deretter lukke boken, hjelper kanskje på å bearbeide noe av bekymringen og uroen man ellers opplever.

Finnes få gode krimbøker

Jo Nesbø trekkes fram når professor Hans H. Skei skal velge krimforfattere som holder mål. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

På spørsmål om hva han mener er gode krimbøker, svarer professor Hans Hanssen Skei at det ikke finnes veldig mange virkelig gode krimbøker. Han trekker frem at det er klare grenser for hva som er lov til å gjøre innenfor krimsjangeren.

–Hvis du går utenfor disse grensene kalles det ikke krim, men litteratur, og det er noe annet.

Han trekker frem Torkil Damhaug og Jo Nesbø som dyktige forfattere.

– De er fantastiske fortellere og har en egen forståelse for menneskesinnets dyp.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 20 busskur knust mellom Sandnes og Vaulen

  2. Sammenlignes med Thorstvedt – slik svarer Viking-talentet

  3. 12 nordmenn ble nektet innreise i Spania – måtte snu med samme fly

  4. Milliardær solgte hus med tak fullt av råte og sopp: - Jeg blir faktisk fysisk dårlig bare jeg går forbi det huset

  5. Meteorologene varsler sommer-comeback

  6. Nå vil Frp-Simonsen bli ny oljedirektør

  1. Roman
  2. Litteratur
  3. Krimlitteratur
  4. Jo Nesbø
  5. Thriller