Spennende, men forutsigbar Wisting

Sven Nordin er ypperlig som den sympatiske politietterforskeren «Wisting», men serien for øvrig er heller middelmådig.

Publisert: Publisert:

Foto: Dag G. Nordsveen

  • Kine Hult
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
Grade: 3 out of 6

Wisting

Norsk dramaserie i 10 deler. Premiere på Viaplay og TV3 torsdag 11. april.

Gode skuespillere, stort budsjett, manus basert på bestselgende bøker, det må vel bli bra? Viaplays tv-serie basert på to av Jørn Lier Horsts krimromaner om politietterforskeren William Wisting er et godt eksempel på at så ikke nødvendigvis er tilfelle.

Handlingen utspiller seg i Larvik, et tilsynelatende rolig sted på Østlandet hvor man skulle tro at det ikke skjer all verden. Vel, det viser seg snart at en amerikansk seriemorder er løs. Og det viser seg også at uhorvelig mange unge, blonde kvinner er blitt meldt savnet i det sentrale østlandsområdet de siste tiårene, men uten at noen har tenkt s-ordet eller på noen annen måte koblet forsvinningene med hverandre. Det vil si: Før to FBI-agenter ankommer, og vi får en rekke scener hvor den store verden møter lille Norge og våre særegenheter. Det kunne vært morsomt om timingen hadde vært bedre og stemningen for øvrig hadde vært en annen. Nå framstår det mest av alt som sjelløs kopiering av det andre nordiske serier og filmer har gjort bedre før.

Serien lider for øvrig under store mengder stivbeint og til dels intetsigende dialog. «Wisting» utgir seg for så vidt ikke for å være spesielt nyskapende, men man blir fort sittende med en følelse av å ha sett den samme typen scener utspille seg mange, mange ganger før. Det er lite ved akkurat denne varianten som gjør at den stikker seg ut i mengden, og veldig mye av det som skjer er litt vel forutsigbart.

Når det er sagt, er krimgåten(e) som rulles opp ganske spennende, i hvert fall basert på de fire episodene som er gjort tilgjengelige for anmeldelse. Liket av en amerikansk mann blir funnet på en juletregård. Sporene peker mot en seriemorder som forsvant fra det amerikanske politiets radar for mange år siden, og etter hvert formes en teori om at vedkommende kan ha tatt over en annen persons identitet i Norge.

Sven Nordin er stødig og god som politietterforskeren William Wisting. Wisting, som nylig er blitt enkemann, kveler tomheten i livet med å fordype seg i jobben. Datteren hans, Line, gjør det samme i sin journalistjobb. Det fører til en del rusk i familiemaskineriet når de etter hvert krysser hverandres stier med to saker de jobber med, som kanskje ikke er så adskilt fra hverandre som man først kunne tro. I tillegg blir sønnen lei seg hver gang faren glemmer å treffe ham fordi det stadig skjer noe viktig på jobben. Dette framstår mest av alt som sjangerklisjeer, framført uten den helt store innlevelsen.

Det er mulig at «Wisting» vil være et velkomment tilskudd til seere i utlandet som ikke kan få nok av nordisk noir. Her hjemme framstår den ikke som like eksotisk, men desto mer urealistisk og oppkonstruert.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tre nye smittetilfeller i Stavanger

  2. Kan man legge det i fryseren? Eller helle kokende vann over? Her får du svar om hvordan viruset drepes i tøymunnbind.

  3. Viking raste etter nederlaget: – Sjokkerende

  4. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween og bursdager

  5. Tordnet etter Oilers-ydmykelse: – Det er pinlig

  6. Fant smitte på 344 fly i Norge. De fleste tilfellene kommer fra ett land.

  1. Anmeldelse
  2. TV-anmeldelse