Alt var bedre før

ROMAN: Underholdende portrett av en syrlig gammel dame og hennes mer forsiktige datter.

Publisert: Publisert:

Tore Renberg har også denne gang skrevet en bok som både underholder og skaper ettertanke. Foto: Kristian Jacobsen

  • Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 out of 6

Tore Renberg: Ingen tid å miste. 200 sider. Cappelen Damm.

Det ligger vel til sakens natur at en mann med så mange jern i ilden og en så omfattende produksjon som Tore Renberg (f. 1972), ikke leverer litterære perler hver gang. Men på den andre siden har Renberg også en lett penn og en så åpenbar fortellerglede at han sikkert ikke er i stand til å skrive dårlig, selv om han hadde prøvd på det.

Også «Ingen tid å miste» rommer alt det av humør, alvor, særpreg og underholdning som normalt kjennetegner Renbergs tekster, men fremstår likevel som svært annerledes i forhold til f.eks. Teksas- og Jarle Klepp-romanene, og er mer beslektet med den stillferdige og alvorlige «Du er så lys» (2016).

Les også

Nå kan du stemme på Tidenes rogalandsbok

Les også

Tidenes rogalandsbok: Renbergs glade tragedie

Fortellingen tar til i mars 1998, nærmest med et rent okulært perspektiv, der en ikke nærmere angitt observatør under betegnelsen «vi» sveiper over værelser og gjenstander i en bolig, som et kamera, ikke ulikt teknikken i Piotr Szewcs «Byens øye» (1994), og ledsaget av observatørens undring og grunnleggende eksistensielle spørsmål. Jeg kan nok styre min begeistring for dette grepet, som jeg bare opplever som forstyrrende, men romanen endrer karakter straks vi introduseres for mor og datter, som etter sigende er inspirert av forfatterens egen mor og mormor, og som vi deretter følger gjennom utvalgte utsnitt over syv år.

Mormor blir enke

Da ektemannen Willy går bort – det er en «godartet» svulst som tar knekken på ham, hvordan det nå kan ha seg – oppstår det et tomrom i livet til den 84 år gamle, munnrappe, skarpe, irriterte og temmelig ufordragelige Edel Brekke. I det påfølgende sorgfellesskapet med den 56 år gamle datteren Tove Marie bestemmer mor og datter seg for «å tilbringe mer tid sammen» ved å møtes fast hver onsdag.

Nok en minneverdig og interessant romanperson – og skrevet en ny leseverdig roman

Vi befinner oss etter alt å dømme i Stavanger – hvor kan man ellers støte på Espen Hana i venteværelset til fastlegen – og store deler av romanen dreier seg om at Edel, som dels gir denne leseren assosiasjoner til Hyacint Bucket i den britiske nittitalls tv-serien «Keeping up appearances» (Høy på pæra), vil at datteren, «dette urytmiske, høstlige barnet», skal pynte seg og finne en ordentlig, «effen» mann.

Les også

– Ikkje plass til teater og museum utan å rasera området

Les også

Full musikkfest for politisk skifte

Motsetninger

Men Tove er sin mors rake motsetning, innadvendt og forsiktig og med «en afrikansk forståelse av tid», og blomstrer først parallelt med sin dominerende mors gradvise forfall. Tove vil helst ikke synes eller ta plass, og undertrykker ergrelsen hun kjenner over morens uavlatelige tyting om alt fra vær og frisyrer til kinarestauranter og den geopolitiske situasjonen.

Kjernen i fortellingen, slik jeg leser den, kommer dels til uttrykk i en setning som avslutter hver hoveddel: «Vi ber om lite, bare litt konsentrasjon, om ikke for annet enn at disse dagene fantes og ikke gjør det lenger, bare her», og dels ved Edels stadig tiltakende fornemmelse etter ektemannens død: «Alt mitt forsvinner». Eller «vår leading lady», som Renberg eller hans stedfortreder i teksten kaller henne.

Alt var bedre før, forstår vi, etterhvert som en sorg og bitterhet nennsomt avdekkes også i Edel, og det slik bringes noe sårt inn i den ellers småvittige fortellingen: «Hvor ble det av alt sammen? Alt som kunne hendt?»

Verdenslitteratur er jo ikke dette, og verken språklig eller strukturelt er det nevneverdig avansert. Men Renberg har funnet en stiltone som kler en skarp og gretten gammel dame i livets høst ganske godt, og «Ingen tid å miste» tar oss tett på det forgjengelige og det forfengelige, for det er utvilsomt også en dybde her som ansporer til ettertanke. Tore Renberg har med andre ord skapt nok en minneverdig og interessant romanperson – og skrevet en ny leseverdig roman.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kjørte Grimstad-Kristiansand på ti minutter. Farten ble målt til opp mot 200 km/t

  2. Marthe (27) har ADHD. Slik får hun og mannen forholdet til å fungere

  3. Kan bli frifunnet for voldtekt på grunn av lav IQ

  4. Skuespiller Kelly Preston er død

  5. Sandnes Ulf-treneren har funnet Lillestrøms svake punkt

  6. Mindre trafikkuhell på Ganddal

  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Tore Renberg
  4. Anmeldelse