Vondt og sobert om utspekulert stemor

«Dronningen» snur etablerte kjønnsroller på hodet, og gir en direkte og usentimental skildring av en grenseoverskridende, skruppelløs kvinne.

Dronningen

Denne artikkelen er over tre år gammel

Sjanger: Drama. Skuespillere: Trine Dyrholm, Gustav Lindh, Magnus Krepper, Stine Gyldenkerne. Regi: May el-Toukhy. Danmark, 2019. Lengde: 2 t. 6 min. Aldersgrense: 15 år.

Det er rett og slett litt av en prestasjon den erfarne skuespilleren Trine Dyrholm leverer i «Dronningen». Hun spiller den vellykkede advokaten Anne, som har eget firma, to veloppdragne barn, et flott hus og en snill og oppegående mann. Familien framstår som prototypen på en vellykket, bemidlet familie i øvre middelklasse. De har åpenbart alt de ønsker seg rent materielt, og de har også rikelig med hjerterom for dem som måtte trenge hjelp, selv om ekteparet innledningsvis er litt uenige om hvor langt inn i privatlivets sfære denne hjelpen skal få lov til å strekke seg.

Idyllen brister

Men så får idyllen en aldri så liten skrape i lakken. Annes mann, Peter (Magnus Krepper), har en 17 år gammel sønn fra et tidligere forhold, som har gjort noen dårlige valg og rotet det til for seg den siste tiden. I et forsøk på å gi ham en ny start, bestemmer Peter og eksen seg for at sønnen, Gustav (Gustav Lindh), skal bo hos Peter og Anne en tid. Småsøstrene er henrykte over at storebroren skal flytte inn, men Gustav selv er sur og tverr som bare en tenåring kan være. Så gjør han noe skikkelig dumt, og Anne avslører ham. Men hun sier ingenting til Peter. Det blir den første hemmeligheten hun deler med stesønnen, men ikke den siste.

Med ganske få ord og uten å overforklare viser regissør May el-Toukhy oss at det har oppstått en ubalanse i forholdet mellom Anne og ektemannen Peter. Anne har tydeligvis en større seksuell appetitt enn mannen. Hun har også en annen hang til grenseoverskridende adferd, og hun lar den ellers ganske velstriglede fasaden falle i situasjoner hvor det passer heller dårlig. Samtidig viser hun en motvilje mot å ta hensyn til mannens følelser og ønsker.

Forfører stesønnen

Det hintes om at hun har hatt en vanskelig oppvekst. Hennes sterke engasjement for unge klienter som har opplevd seksualisert vold eller annen vold i nære relasjoner, framstår som så personlig at den sannsynligvis må bero på noe mer enn at hun tar jobben sin alvorlig. Nettopp med dette i bakhodet, er det så spesielt å se at den om lag 50 år gamle kvinnen innleder et seksuelt forhold til sin 17 år gamle stesønn. Dobbelmoralen er skrikende, og man kan ikke unngå å spekulere over hvorfor det skjer, hvorfor den omsorgsfulle, engasjerte kvinnen kan utnytte en sårbar, ung gutt på et så utspekulert vis.

El-Toukhy gir ingen klare svar, men desto mer stoff til ettertanke. Men selv om hun pakker inn hovedpersonens følelser og motivasjoner i lag på lag med tvetydighet, legger hun ingenting imellom når hun skildrer det rent fysiske forholdet mellom Anne og Gustav. Her er scener som nærmest kan kalles pornografiske, og hvor det overlates lite til fantasien. Man får en følelse av å være til stede i et rom hvor man virkelig ikke har noe å gjøre, og det er kanskje også regissørens hensikt. For det er unektelig en parallell mellom denne følelsen og handlingene som skildres, for det skal selvsagt føles ubehagelig når den voksne omsorgspersonen legger seg i tenåringens seng.