Den enes død, den andres brød

BOK: Samfunnssatirisk thriller fra en nær, politisk blasert og moralsk skakkjørt fremtid.

Publisert: Publisert:

Tyske Julie Zeh har skrevet en veldreid og underholdende spenningsroman – om tyske selvmordsbombere et lite stykke inn i framtida. Foto: Gyldendal

Sigmund Jensen
Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 out of 6 stars

Juli Zeh: Tomme hjerter. Roman. Oversatt av Eivind Lilleskjæret. 304 sider. Gyldendal.

Det eksisterer kun ett filosofisk problem, og det er selvmordet, skriver Camus i «Myten om Sisyfos» (1942). Nettopp selvmordet eller den suicidale personlighet har en fremtredende plass i Juli Zehs (f. 1974) tankevekkende og skarpt satiriske thriller, «Tomme hjerter».

Vi befinner oss et lite stykke inn i fremtiden. Putin og Trump har fått en slutt på krigen i Syria, den islamistiske terror er ikke lenger en trussel, tidens dominerende slagord er «effektivitet, renasjonalisering og folkehygiene», og det høyrepopulistiske partiet Bevegelsen Bekymrede Borgere har overtatt etter Merkel og strømlinjeformet det tyske samfunnet.

Det er en tid der ingen vet hva de skal tenke og mene om noe som helst, for i en motsetningsfylt verden opphever enhver tanke seg selv. Demokratiet, fellesskapet og moralen er fallitt, og Vesten preges av stigende selvmordstall, ensomhet, fattigdom, skyldkomplekser og dekadens.

Hovedpersonen Britta derimot lever et sorgløst og komfortabelt liv i Braunschweig, der hun driver klinikken Broen, som i det ytre tilbyr «Self Managing, Life Coaching og Ego Polishing», men reelt rekrutterer suicidale mennesker som videreselges som selvmordsbombere etter å ha gjennomgått et 12-trinnsprogram: «Man hyrer en profesjonelt utdannet martyr som ønsker å dø for en verdig sak». Klinikken er den tyske republikks eneste leverandør av terrortjenester, og bidrar slik til «å opprettholde den usikkerhetsfølelsen som ethvert samfunn behøver».

Blant dem som gjennomgår programmet, er den dystre og uvanlig vakre Julietta, som har rekordhøy score på alle parametere som peker i retning av et nært forestående selvmord, men som senere blir en fornuftens og moralens stemme i romanen: «Du vet nøyaktig hva som er riktig og galt (...) Du er ikke tom. Du har alt i deg».

Etter en mislykket selvmordsaksjon som ikke er orkestrert av Broen, frykter imidlertid Britta og hennes partner Barak, som begge har tjent seg søkkrike på andres død, at noen forsøker å overta selvmordsbombermarkedet, som Broen har hatt monopol på i en årrekke, og de går i dekning for å planlegge mottiltak mot konkurrenten. Til syvende og sist munner det hele ut i grunnleggende verdivalg.

Juli Zeh er en politisk og samfunnskritisk forfatter som vil noe mer med sine bøker enn å fortelle en god historie. I «Tomme hjerter» kommer det bl.a. til uttrykk i et flammende og fantasifullt forsvar for folkestyret. Romanen byr på et mangfold av inntrykk, informasjon, scener, tanker og observasjoner, hypoteser, spørsmål og synspunkter, men Zehs stramme struktur og gode språk, kyndig ivaretatt av oversetter Eivind Lilleskjæret, etterlater seg likevel et ryddig, oversiktlig og leservennlig inntrykk.

«Tomme hjerter» har slik blitt en medrivende bok med alle thrillerens kvaliteter, overbevisende person- og miljøskildringer, og troverdige scener og dialoger, fortalt av en allvitende forteller som bare unntaksvis tilkjennegir seg som den distanserte observatør, og altså med en gjennomgripende satirisk brodd: «Først går dere i årevis uten å stemme, så synes dere det er flott at regjeringskvartalet sprenges i lufta». Det hele er karikert, forvrengt og absurd, men heller ikke så usannsynlig.

Er det mulig med en demokratisk revolusjon i en verden der «samfunnsengasjementet strekker seg til drømmen om en velfungerende vaskemaskin?» spør Britta seg selv mot slutten av boken. «Kan politisk vold rettferdiggjøres?» Boken gir ingen entydige svar, men stiller mange viktige spørsmål – i tillegg til å være en veldreid og underholdende spenningsroman.

Publisert: