Sikter mot stjernene, og kommer i mål!

BOK: Asta Olivia Nordenhof formidler ramsalt systemkritikk i en poetisk og nyanserik form. Det har resultert i en oppsiktsvekkende god roman.

Asta Olivia Nordenhofs «Penger på lomma» har både vunnet prestisjetunge priser og fått kritikerne til å ta fram de helt store ordene. Så også i Aftenbladet. Foto: Oktober

  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 6 out of 6

Asta Olivia Nordenhof: Scandinavian Star I: Penger på lomma. Roman. 161 sider. Oktober.

Ofte står vi fritt til å velge hvilke berøringspunkter mellom fiksjon og virkelighet vi vender blikket mot. Asta Olivia Nordenhof bestemmer for oss, i sin romandebut. Forståelsesrammen for «Penger på lomma» blir tydelig adressert i det den midtveis brytes opp av et antikapitalistisk kampskrift. Brannen på Scandinavian Star, en mulig forsikringssvindel som drepte 159 mennesker, er omdreiningspunktet. Det kunne blitt nyansefattig litteratur når det utvetydig slås fast at kapitalismen er «en massakre». Nordenhofs skinnende prosa og velkomponerte fortellerteknikk skaper imidlertid en serie glimrende variasjoner over et utømmelige tema: lidelsen som rammer mennesker på bunnen av ulike makthierarkier.

Romanen spilles ut på to tidsplan. Jeg-personen i rammefortellingen, avsenderen av manifestet, opplever en sterk strøm av bilder og fornemmelser underveis i en reise på landet, som glir over i hovedfortellingen. Denne er sentrert rundt et skakkjørt par: Maggie som aldri har kunnet skjøtte en fast jobb, og Kurt som driver bussfirma. 1980-tallets danske landsbygd utgjør hovedsakelig tid og sted for skildringen av de to, som har hver sine hjerteskjærende historier. Fellesnevnerne kan oppsummeres i ett ord: pengemangel.

Kurt, og Maggie via ham, har en løs forbindelse til brannen gjennom noen spontane investeringsprosjekter. Foruten dét er det maktesløshetens slektskap med språkløsheten, som utgjør den røde tråden på tvers av manifestet og fortellingen om det akterutseilte paret. Forbindelsen behandles åpent og nyansert. Forfatteren i rammefortellingen blir for eksempel like maktesløs i møte med ferjeeiernes tåkeleggende tall- og begrepsbruk, som Maggie blir da hun skal bestille legetime. Å møte helsevesenets byråkratspråk, ordlegge seg på en måte hun tror er påkrevd, blir så fryktinngytende at hun foran telefonen «syntes det var den som ville ta livet av henne». Sammenstilt med kampskriftet, byr den ømt fortalte volds- og kjærlighetshistorien om Maggie og Kurt på mange slike påminnelser om hvordan underlegenhet kan kvele språket. 

Det geniale i komposisjonen er rommet som åpnes gjennom jeg-fortellerens varhet overfor paret hun dikter: «Maggie var fjorten da hun ble voldtatt første gang. Men voldtekt er mitt ord, ikke hennes», påpekes det i kapitlet om Maggie som tenåring. Dette grepet inviterer leseren til å vende et kritisk blikk mot makten som ligger i å skrive, og minner oss dermed om at vi kan risikere å møte uttrykk for undertrykkelse, som vi ikke registrerer. Kanskje lytter vi ikke godt nok, eller så er vi fanget i vårt eget maktspråk. Selv om romanens problembeskrivelsen er hogd i sten, åpner dermed formen for et vell av mulige innfallsvinkler til spørsmålet om hvordan vi som samfunn og individer best mulig kan avdekke og bekjempe rå maktutnyttelse. Det er ingen liten prestasjon.

«Penger på lomma», som for øvrig er glitrende oversatt av Trude Marstein, er den første boka av sju, som alle forfattes i gjenskinnet av mordbrannen. Del én gir løfter om et kommende skandinavisk storverk.

Publisert:
  1. Litteratur
  2. Roman

Mest lest akkurat nå

  1. Først løp han Norge på langs og knuste verdensrekorden. Så ble han rammet av syndromet som gjør løperen tom og trist

  2. Oransje farevarsel: Svært kraftig styrtregn - vannlekkasjer flere steder

  3. Politiet fant usikret dynamitt, en bombe - og bazooka i kjelleren

  4. Tidligere Viking-spiller vil bli trener i Sandnes Ulf

  5. Lastebil kjørte på elg

  6. Rødt-Mimir om fødekapasiteten på nye SUS: – En skandale