Hevnen er søt

BOK: Underholdende og fascinerende, men noe omstendelig røverroman fra vikingtiden.

Arnt Olav Klippenberg er aktuell med vikingromanen «Steinulv».
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Arnt Olav Klippenberg: Steinulv. Roman. 506 sider. Jæren Forlag.

Arnt Olav Klippenbergs «Steinulv» er en frittstående oppfølger til «Ormebitt» (2019), med handling lagt til sen vikingtid, og med sjangertrekk fra eventyr, western- og sjørøverromaner.

Fordelen med vikingtiden er vel at man kan dynge på med graps uten at det blir plagsomt utroverdig og melodramatisk, og her er derfor de klassiske ingrediensene sex og vold i ymse varianter og avskygninger, foruten intriger, svik og hevn, og heltens obligatoriske odyssé eller botsgang.

Men fremfor alt dreier dette seg om den store kjærligheten og alt det helten må overvinne av farer, fiender og prøvelser for å finne den. I tid befinner vi oss etter slaget på Stiklestad 1030, men før 1047, da Harald Hardråde ble enekonge i Norge og tronpretendent til Danmark og England.

Persongalleriet er omfattende, fortellerperspektivet allvitende og synsvinkelskiftene smidige i disse mange parallelle historiene som forfatteren sjonglerer med gjennom romanen. Helten er Orvar Odd, den vidgjetne bueskytteren som gjør Einar Tambarskjelve rangen stridig som landets beste i faget, og som i romanens første del er ute etter å hevne drapet på faren, Torvald.

Dette forehavendet bringer ham til Nidaros og Hellig-Olavs skrin, og til Holmgard i Gardarike, der han tas opp i den beryktede væringgarden og forelsker seg i storfyrstens datter, Silkesiv. Vi er videre bl.a. innom Miklagard, Rouen, Hebridene, York, Bjørgvin, Samsø og Lofoten i jakten på hevn og rikdom, og i mange og lange partier er dette svært så underholdende.

Dessverre svekkes romanen rent litterært av omstendelighet, overtydelighet, unødige gjentakelser, inkonsekvenser og regelrette feil. Når det dessuten ikke er så langt mellom setninger som «Det forunderlige med kvinner er at de er så forskjellige, men likevel så utrolig deilige» og «Han følte seg naken, men med klær på», oppleves fortellerstilen etter hvert som nokså ineffektiv og trettende.

Det er i grunnen litt synd at slike innslag trekker helhetsinntrykket ned, for Klippenberg kan utvilsomt fortelle en god historie og kunsten å overraske leseren, selv om man vel aldri er i tvil om hvordan denne Askeladden-historien om mesterskytteren Odd fra Berglyd, som vinner prinsessen og halve kongeriket, vil ende. For de som bør døpes, blir døpt, og de som bør drepes, blir drept, og de som skal ha hverandre, får hverandre til slutt. Og underholdende, det er det.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Roman
  3. Anmeldelse
  4. Litteratur

Mest lest akkurat nå

  1. Nå kan du få «Regå» i hagen

  2. Sliteseier til Oilers: Det er Kissel som gjør det!

  3. Ja, det er lov med viltkjøring på Motorveien...

  4. Ble tobarnsmor med 18 års mellomrom: – Jeg er ikke lenger så skråsikker

  5. Botheim sendte Bodø/Glimt til himmels – ydmyket Roma på fullsatt Aspmyra

  6. Leksefri skole: – Mange var veldig enige, noen var litt skeptiske og andre tenkte «hvordan skal dette gå»