Få gnister, intet magisk teaterbål

Det er modig av amatørteatergruppa Fantefølge på Bryne å sette opp et stykke for en intimscene. Bare så synd at «Edel har fest» av Per Knutsen ikke berører mer.

Publisert: Publisert:

Gategutten Ruben (Brigt Skrettingland) har trengt seg inn på hybelen til Edel (Else Strøm Larsen). Foto: Tommy Ellingsen

  • Kristin Aalen
    Kulturjournalist
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

På forhånd har regissør Camilla Ystanes varslet at stykket er "meget utfordrende og muligens kan bli for drøy kost ute på Jæren." Jeg skal ikke dømme om det, bare si at i så fall er nok jeg den forherdede anmelder fra storbyen Stavanger som har hørt og sett slikt før.

Og når jeg da i etterkant ser at forfatter og dramatiker Per Knutsen skrev enakteren i 1989 i et prosjekt for å skaffe Den Nationale Scene i Bergen ny, norsk dramatikk, får min intuitive opplevelse en slags bekreftelse: "Edel har fest" virker 23 år senere rett og slett litt gammelt.

Det støvete preget understrekes av at et lysbildeapparat og en kassettspiller, ikke en pc og cd-spiller, tas i bruk av rolleinnehaverne. Regissør Camilla Ystanes burde anstrengt seg mer for å bringe uttrykket fram til i dag.

Det handler om en ung kvinne – Edel – som med en from bakgrunn endelig har flyttet på hybel og jobber som kassadame i en fremmed by. Konfrontasjonen som forhåpentligvis skal gi oss ny innsikt, settes i gang ved at den narkomane gategutten Ruben en kveld trenger seg inn til henne og nekter å gå.

De to skuespillerne Brigt Skrettingland og Else Strøm Larsen gjør mye bra, både i de aggressive partiene og i de mykere øyeblikkene mellom to unge voksne som kommer fra hver sin verden. Ystanes får dem i flere scener til å utfolde seg kroppslig på en frisk, kjapp måte, samtidig som de utnytter rekvisittene på hybelen.

Likevel kommer jeg aldri under huden på de to skikkelsene. Jeg ser at Ruben klør utrettelig på noen sår på kroppen, jeg hører at han har hatt en sørgelig oppvekst som barn av en narkoman, men det rammer aldri sterkt nok. Jo, i noen få glimt slår gnistene: Når han fleiper med at han burde blitt en abort, tenner plutselig Edel og vi aner at hun bærer på en vond erfaring nettopp med abort.

Men de vonde øyeblikkene skusles bort fordi verken regissør eller skuespillere finner rytmen mellom utbrudd og talende pauser. Dermed blir gnistene aldri til et flammende, teatermagisk bål. Edels forhold til en farget mann (han og hun er avbildet sammen på et bilde på hylla) blir altfor skissemessig antydet.

Brutalt kan det sies slik: Amatørskuespillere trenger i særdeleshet et glitrende, sterkt stykke for å skygge over at de ikke er profesjonelle. Og motsatt – en altfor antydende enakter som Knutsens skriker etter skuespillere som kan trylle fram de fineste nyanser for å skjule stykkets mangler.

Skal da Fantefølge pakke sine pjalter sammen og gi seg? Selvfølgelig ikke. Arbeidet med "Edel har fest" gir aktørene masse god erfaring. Så er det bare å satse friskt videre i neste runde – med et sterkere skuespill.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 16-åringen stupte med hendene over hodet

  2. – Vi ønsker ikke at politikerne våre er en del av en lønnsadel

  3. – Flyet har vore fantastisk å flyga

  4. Ferske Nav-tall: – Den gode utviklingen i arbeidsmarkedet i Rogaland fortsetter

  5. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  6. – Ikke en kommunal oppgave å finne tomt til bygging av moské i Klepp