Stilig katastrofe-Istid

Innfallsrik, vittig og spennende Istid der pappa Manny blir borte fra den sure dattera si og treffer på sjørøverne mens kontinentene revner fra hverandre.

Her er piratene, anført av Puddingsekken, jente-tigeren og en ekkel primat. Foto: Blue Sky Studios
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6
icon
Denne artikkelen er over ti år gammel

Animasjonskomedie

Istid 4 — Kontinenter på avveie

USA. 2012. 1 time, 34 minutter. 7 år. Regi: Steve Martino og Mike Thurmeier. Med norske stemmer eller amerikanske.

Først tenkte jeg at nå er det på tide å bruke den gamle festival-arrogansen til de som sovner på filmvisning: «Ujevn». Så tenkte jeg at denne filmen er så full av flørtete Disney Channel-skit at den bare egner seg for 10 år gamle jenter.

Men sånn ble det ikke likevel. «Istid 4» er muligens ikke den beste i serien. Men jeg likte den best av alle. Grunnen er de uimotståelige detaljene. Her myldrer det virkelig av visuell familiesnop, og taiminga er perfekt. Dessuten frigjør handlingen seg fra det litt ubestemmelige mammut-reservatet og begir seg ut i en geografisk fantasi som både medfører den sorten pappa-atskillelse som ellers rammer animert fisk og dessuten sjørøvere. Sjørøvere er en passe svimete sommerting.

Dattera til Manny er blitt tenåring. En skapning med plagsom high school-frisyre og behov for nesejobb. Etter at hun har stampa litt med stumpføttene for å få være med den mest populære gutten, revner verden siden kontinentene skal bli skapt i en helsikes fart. Pappa Manny flyter bort sammen med en tannfrik-tiger og en ubestemmelig surikat. Det blir plutselig like kaldt som på Posthushjørnet i februar, tornadoen kommer, is-piratene kommer, anført av en skabbete apekatt. Omsider finner de til ei ukul øy med diger, skeiv fjellhelle som Snøhetta antakelig har prosjektert virksomheten sin etter. Det er på tide å ta kjipet fra kjørøverne (språklig barnesmisk) og finne tilbake til den sure jentungen.

Jeg frykta også at piratene bare skulle være et påfunn, men de driver handlingen helt fram til showdown med militære Braveheart-ekorn, møte i hvalen (ja, den var forutsigbar) og full mobilisering. Det er søtt, og det er OK.

Jeg så dessverre versjonen med amerikanske stemmer. Jeg savna den sære bergenseren som jeg aldri husker navnet på, for «Istid» er en av de få animasjons-seriene der de norske stemmene har vært best.

Dessuten: Ja, snute-ekornet med nøtta er mye med. Ja, jeg så «Istid 4» i 3D, og 3D-en var uvanlig vellykka.

Følg meg på Twitter: @arilabra

Publisert: