Partiene om de unges kampsaker: – Generasjon Z kommer til å avgjøre valget

De er ikke alltid enige, men samtlige partier på Stortinget samles om én ting: Unge i dag er mer engasjert enn foreldregenerasjonen – de er derfor er kraft å regne med når stemmene skal telles i september.

Hva tenker valgkampstrategene på Stortinget om generasjon Z?
Hvordan påvirker de unge valgkampen, og hvilke grep tas i bruk for å nå dem?
  • Stella Marie Brevik
    Journalist
Publisert: Publisert:

Ved stortingsvalget i 2017 var det tre partier som utmerket seg ved at de gjorde det betydelig bedre blant unge enn blant voksne velgere: SV, Venstre og MDG. Blant de under 30 år stemte 30 prosent på ett av disse partiene.

Nå prøver alle å hanke inn de unge stemmene, men på ulikt vis:

Arbeiderpartiet satser på helheten, Høyre vektlegger humor og forklarer politikken enkelt, KrF og Rødt kjører kompis-valgkamp, mens SV har spørredager på Instagram.

Ap: – Har omsatt bekymringer til handling

Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap), tror flere unge vil bruke stemmeretten i år. Han tror også Ap vil få de unge stemmene fordi partiet har vært tydelige på hva de skal gjøre med problemene som engasjerer og har satt seg mål som er mulig å gjennomføre.

– Jeg mener vi har fått en god kombinasjon i partiprogrammet: Vi skal kutte utslipp, men vi skal også skape nye, grønne arbeidsplasser.

– De er ikke en en-saks generasjon, de bryr seg om en helhet, men de er også utålmodige og krever tydelige svar.
– På grunn av engasjementet de siste årene håper jeg på økt valgoppslutning. Hvis flere unge stemmer får de større gjennomslag for sakene sine.

– Jeg er veldig imponert over engasjementet de har vist. De setter oss andre i et dårlig lys, samtidig som deres utålmodighet er en påminnelse på alvoret vi er på vei inn i og jeg deler bekymringen deres.

Her refererer Solberg til klimaendringene, men også på arbeidslivet og boligmarkedet.

– De unge har greid å omsatt disse bekymringene til handling. De er også tydelige i sine meninger. de graver seg ikke ned, men har gått mot barrikadene, noe som klima-opprøret, Black Lives Matter- og #Metoo-bevegelsene har vist.

Høyre: Bli kjent med oss

For å nå første- og andregangsvelgerne satser Høyre på lettspiselig og humoristisk politisk innhold på Instagram, forklarer Cecilie Victoria Jensen, sjef for digitale medier i Høyre.

I Høyres verktøykasse ligger flere forskjellige konsepter. Alt fra Instagram-historier om hjertesaker til Ernas egne filmsnutter.

– Vi er opptatte av å senke terskelen inn til politikken.
– Høyres instagramkonto bruker vi for å henvende oss til yngre, samt folk som ikke er så opptatt av poltikk. Her får du servert Høyres politikk enkelt.

– Vi differensierer mellom de ulike sakene våre på måten de legges frem på og kanalene vi bruker. Vi følger kanalens premisser. Derfor har vi mye humor i Instagram-feeden og drar frem de ulike profilene våre. Vi tenker at dette kanskje gjør det at man legger bedre merke til dem, eller hører bedre etter neste gang de dukker opp i en annen sammenheng. Vi legger også ut ukentlige stories som tar for seg politiske saker som deles opp i såkalte «highlights» på vår Instagram.

Tematikkene som er fremhevet på Høyres Instagram er justis, arbeid, helse, skole og klima.
Jensen har lagt merke til at humor og forklart-formater slår bedre an enn konflikt-saker.

Frp: Enklere hverdag og frihet

Helge Fossum, markedssjef i Frp, har tro på at de unge ser viktigheten av å bruke stemmeretten sin. Fossum forklarer at de prioriterer «de riktige sakene» som gjør at folk har arbeidsplasser og frihet til å styre eget liv.

– Fremskrittspartiet vil skape en enklere hverdag for folk flest. Generasjon Z har mange engasjerte mennesker.
– Det er viktig for oss å komme i kontakt med dem der de er, og at de vil stemme når de ser hvor viktig det er for fremtidige politiske beslutninger.

– Vi tror også generasjon Z ser at vårt budskap om at godt helsevesen, bærekraftig innvandringspolitikk, godt utbygd vei- og kollektivtransport, lavere skatter og avgifter, samt klimapolitikk som ikke bare er symbolikk er viktig, sier Fossum.

Sp: Satser på en trygg fremtid

Senterpartiet (Sp) satser på en langsiktig, verdibasert og helhetlig politikk i møte med de yngste velgerne. Geir Pollestad, stortingsrepresentant for Sp, påpeker at partiet ikke vil lure til seg de unge med raske fordeler, men at målet er en trygg hverdag også om femti år.

– Dette er generasjonen med mest fremtid foran seg og lengst forventet levetid.

– Vi er varsomme med å ha en egen politikk rettet mot for eksempel førstegangsvelgere. Verdier som nærhet og trygghet er viktige for alle grupper.

– Samfunnet, verdiene og miljøet vårt skal tas vare på, slik at vi også har en trygg og god hverdag om femti år. Det tror jeg er nøkkelen til å vinne denne gruppen.
– Feilen man kanskje gjør i møte med de unge er å undervurdere dem - at man sier stem på oss og får du en fordel nå.

SV: – Skal vi ta ungdommen på alvor må de få ansvar

Sosialistisk Venstreparti (SV) sier de tar ungdommen på alvor og viser til egne lister. De har også laget eget magasin rettet mot generasjon Z og arrangerer spørredager med partilederen på Instagram. Valgkampsjef i SV, Kristian Fjellanger, mener partiet har løsningene på sakene de unge er opptatte av – nå gjelder det bare å få ut budskapet.

– Vi forholde oss til denne gruppen med alvoret de fortjener. De kan mye om politikk, er oppdaterte og engasjerte. De er mer politisk aktive enn foreldrene.
– Derfor er det viktig å ikke avfeie ungdommen som tull å tøys, men snakke poltikk til dem på en god måte.

– Vi jobber for sakene vi tror på uansett, så er det om å gjøre at vi får kommunisert sakene våre på en god måte. Vi har også jobbet strukturert siden 2015 med å få unge på listene våre. I 2015 var andelen unge under 30 år i kommunestyrer på 7 prosent. Nå er det 14 prosent. Det er en bevisst satsing – dersom vi skal ta ungdommen på alvor må de få ansvar.

KrF: Generasjonskonflikter og ambassadører

KrF har organisert en god del av valgkamparbeidet som nettverksbygging.

– Vi tror det treffer dem som ikke forholder seg til tradisjonelle medier. Vi har ambassadører, uten verv, men som ønsker å være med å løfte KrF. En egen app gjør at vi kan kommunisere med disse. Vi er også til stede digitalt for å nå denne gruppe, da de tilegner seg informasjon via sosiale medier og ikke gjennom Dagsrevyen, sier Elisabeth Løland, kommunikasjonssjef i KrF.

–De tar lederrollen i å løse klima- og miljøutfordringene samtidig som de har en foreldregenerasjonen som har opplevd en enorm velstandsøkning og har hatt et rekordstort materielt forbruk.
– Mange har vokst opp i sammenheng med et overforbruk og dette skaper bevisstheten rundt klima og miljøspørsmål.

– Hva tenker du når du hører generasjon Z?

– Digitalt innfødte som innhenter informasjon på andre måter enn tidligere generasjoner. De har et nesten fraværende konsum av tradisjonelle medier. Influencere og nettverk er stikkord.

Venstre: Satser på Urbanisten -

– De unge velgerne har tradisjonelt vært avgjørende for oss, og har holdt oss over sperregrensen, sier Anne Solsvik, statssekretær for Venstre i Kunnskapsdepartementet.

– Det vi merker oss er avstanden mellom generasjon Z og de eldre generasjonene.
– De har en annen form for utålmodighet, ofte knyttet til klimaspørsmålet.

Hun forklarer at generasjon Z er en av Venstres viktigste velgergrupper og går inn under av velgertypen de kaller for Urbanisten: En ung velger, som gjerne bor eller søker til større steder. De som skal bli studenter eller som tar et friår. Det viktigste er at de verdimessig er opptatt av rettferdighet, for eksempel prinsipper innen innvandring-, rus- og klimapolitikk.

– Vi jobber mye for å få klima på dagsordenen. Nå er det slik at de aller fleste partier har en klimapolitikk, derfor er det viktig for velgerne å vite hvilken politikk de faktisk stemmer på. Håpet er at dette er et valg der de yngre møter opp og gir sin stemme til partiene som har en optimistisk klimapolitikk, sier Solsvik.

MDG: – Vil avgjøre i grønn retning

MDG tror de yngste velgerne vil avgjøre årets valg i grønn retning.

Nils Mørk, presseansvarlig i MDG, forklarer at de vil nå generasjon Z hovedsakelig ved å snakke om løsninger på klimakrisen. Samt andre kampsaker som står nedskrevet i partiprogrammet.

– Vi satser også på å treffe velgerne der de er, de unge ser ikke på Dagsrevyen, så derfor går vi også via sosiale medier, men ingenting er bedre enn å faktisk møte velgerne. Samme om de er 17 eller 70 år, sier Mørk.

– Jeg tror generasjon Z kommer til å avgjøre valget. Vi ser et engasjement som vi aldri har sett før. Ved lokalvalget i 2019 gikk valgdeltagelsen opp 10 prosent blant de unge.
– Hvis dette er en trend, og ikke en enkelthendelse, kan de avgjøre valget i grønn retning.

– Hvorfor tror du de er så engasjerte?

– To ting: Klimasaken og ansvar. Plutselig står mye mer på spill – deres egen fremtid, og det har stor effekt. Samtidig er de mye mer ansvarlige og engasjerte enn generasjon X. De planlegger, tenker lenger frem og er sosialt bevisst. De har en kultur der egne handlinger oppfattes som viktige og politiske. Foreldregenerasjonen var langt mer selvrealiserende.

Rødt: Nettverk og fellesskap

– Siden mange ikke har gjort seg opp en mening ennå, må vi komme til dem, sier Iver Aastebøl, kommunikasjonsansvarlig i Rødt.

Rødt tror de vil nå alle som er opprørte over forskjeller, klimakrise, og sentralisering. Aastebøl mener disse sakene er vår tids viktigste og at generasjoner ikke står i konflikt med hverandre her.

– De har på mange måter vokst opp i en verden som står i brann og mange opplever at dette blir den første generasjonen som ikke får det bedre enn foreldrene sine.
– De nye velgerne er mindre preget av gamle fordommer og gjør seg nå opp egne meninger og standpunkter som gjerne varer.

– Unge folk er kjent for å være vanskeligere å nå, de bruker ikke aviser og tv på samme måte som før og sosiale medier er kjempeviktig. Vi satser på kompis-valgkamp. Der folk som liker Rødt snakker med vennene sine om rødt. Vi har 650 medlemmer under 24 år og de kan nå ut til sine miljøer. I tillegg har vi en god standing hos fagbevegelsene, målinger viser at vi er det nest største partiet hos medlemmer under 29 år.

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Miljø­partienes gode olje­plan 2025

  2. Lekkasjene tyder på tynn suppe

  3. Mellom barken og Vedum – fiasko for Støre?

  4. Unio ut med kravliste til regjeringsmakkerne Støre og Vedum

  5. Sonderingene fortsetter med forsterket mannskap

  6. Har kristelighet, mangler folke­lig­het

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Stortingsvalget 2021
  3. Senterpartiet (Sp)
  4. Sosialistisk Venstreparti (SV)
  5. Arbeiderpartiet (Ap)

Mest lest

  1. Mange båtglade er innom denne gjestehavnen i Ryfylke hver sommer. Nå er den kåret til Norges beste

  2. Overskridelser skaper trøbbel for byggingen av nye SUS: – Ikke en veldig kjekk dag

  3. Erik Ravnanger var overvektig og i elendig form før han møtte Benedicte Kristoffersen. Her er de på vei til sitt eget bryllup.

  4. Nå øker Lnett prisen på nettleien – årsaken er den høye strømprisen