Denne utsikten slår du neppe!

Det begynte grått og vått, men så snudde alt!

  • Håvard Tanche-larsen Knutsen
Publisert: Publisert:
Leirplassen denne gangen ble på Dyranes ved Store Stokkavatn.
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Jeg må si at jeg fryktet det verste der jeg sto utenfor Aftenblad-bygget med de grå skyene hengende over meg.

Den første turen ble ganske våt. Både på grunn av regn, men også et heftig møte med granskogen på Jæren.

Nå var det duket for tur nummer to. Minutter tidligere hadde det pøst ned.

— Det er bare en byge, hadde jeg sagt til meg selv, og jeg må innrømme at jeg var ganske værsjuk.

Steking av pannekaker mens sola går ned bak åskammen.

Meteorologene lovet sol, men den så ikke ut til å vise seg med det første. Ny runde med regn

Dagens tur måtte bli i gangavstand til jobben. Jeg måtte rekke et fly fra Sola til Oslo klokka 07.00.

Valget falt på Stokkavatnet. En oase, skjermet for alt du forbinder med en by. Sentralt, enkelt og fint.

Jeg begynte å gå fra sentrum klokka 19. Litt yr i lufta, men utrolig nok ingen vind. Jeg hadde så vidt passert Løkkeveien, så kom regnet – igjen.

Likevel var jeg tørr og varm. Ull innerst og goretex ytterst gjør susen. Regnet måtte bare komme, vi er tross alt på Vestlandet.

Gjennom sentrum, over Kampen, retning Stokka. Folk hastet forbi med paraplyer og prøvde å redde hårsveisen etter beste evne. Men plutselig var det noen som skrudde igjen krana.

Her gikk jeg. Turen startet ved Aftenbladets lokaler i Stavanger sentrum. Totalt var turen 10,4 kilometer lang. Artikkelen fortsetter under kartet.

Endelig sol

Da jeg kom fram til Lille Stokkavatn var det som om noen hadde vært over himmelen med et viskelær. De største, grå skyene var borte. Sola tittet fram, det varmet, fuglene sang.

På veien rundt vannet møtte jeg noen undrende blikk fra noen joggere. Til og med tre rådyr virket å være interessert i hva en mann med lua på snei og stor sekk gjorde på disse kanter.

Rimelig mørkt da teltet måtte slås sammen klokka 03.50 i dag. Heldigvis kom dagslyset fort.

Mens jeg gikk vendte jeg ansiktet opp mot sola og kjente varmen fra solstrålene.— Pannekaker, telt og sol. Dette må bli bra, tenkte jeg for meg selv.

Jeg fant meg til rette ved Dyrsnes. En fin grassflekk, rett ved vannet. Opp med teltet, på med stormkjøkkenet, fram med pannekakerøre og bacon. Jeg var skrubbsulten!

Åh, som det smakte.

Tiden fløy fort. Det var på tide å komme seg i seng. I morgen måtte jeg opp grytidlig.

Opp 03.45

Kvart på fire ringte alarmen.

Jeg slumret.

LES OGSÅ:

Les også

Her er du helt på bærtur, Håvard

Ti på fire ringte den igjen.

Da måtte jeg opp.

Jeg måtte gni meg godt i øynene. Det er ikke til å legge skjul på at dette var i tidligste laget. Jeg sovnet som en stein med en gang jeg la meg, natta hadde gått knirkefritt.

Vanndråpene var fint spredt utover teltduken. Det hadde visst regnet i løpet av natten, men det hadde ikke jeg lagt merke til.

Teltet er nyinnkjøpt for anledningen, nå har jeg slått det opp og tatt det ned så mange ganger at jeg begynner å bli litt mer dreven. Frokost og pakking var unnagjort på en halvtime.

Etter pakkingen kunne jeg legge vekk hodelykta. Dagslyset begynte å gjøre sitt inntog. Bak fjellene mot Tau kunne du skimte at noe lyst og stort var på vei opp. Skyene ble røde, fuglene begynte å synge igjen.

Ut fra en hage bykset det ut to rådyr, de stirret litt på meg, før de krysset veien og satte kursen mot neste blomsterbed.

LES OGSÅ:

Les også

Slik blir den nye turveien på Madla

I ensom majestet vandret jeg nedover mot Nykirkebakken. Jeg møtte ikke på et eneste menneske før jeg var i Stavanger sentrum.

15 minutters klaring

Jeg brukte 45 minutter på gåturen fra Store Stokkavatn til redaksjonslokalene. 05.15 gikk jeg inn døra. Klokka 05.30 skulle taxien stå utenfor, klar for å ta meg videre til Stavanger lufthavn.

I løpet av dette kvarteret skulle jeg dusje, pusse tennene, henge klær til tørk, henge telt til tørk, henge opp soveposen til lufting, lade batterier, levere fra meg GoPro-kamera, legge maten inn i kjøleskapet og få på meg rene klær.

Jeg var ute i taxien 05.32.

Det var gjerne litt hektisk i garderoben, men var det verdt det?

Absolutt!

Vil du ta turen?

Stokkavatnet er en skattekiste for turglade mennesker, eller for folk som bare ønsker å lufte tankene litt.

I løpet av turen så jeg mange potensielle leirplasser. Plasser som kan brukes for en dagstur eller for en overnatting. Her kan du gjemme deg litt bort, bak bukser og kratt. Eller du kan slå deg ned rett ved vannkanten og nyte både soloppgang og solnedgang.

LES OGSÅ:

Les også

Jeg ble søkkvåt!

Du kan velge om du vil gå rundt Lille eller Store Stokkavatn. Rundt det minste vannet er lengden på 2,5 kilometer, rundt det største tilbakelegger du i overkant av 8 kilometer.

Det er mange innganger til turstiene rundt vannene. Uansett hvilken himmelretning du kommer fra, finner du alltid en sti du kan følge.

Dyrelivet er også noe for seg selv. Jeg opplevde rådyr som bykset ut av både skog og hager. Plutselig sto de også midt i stien. Her finner en skog, midt i byen.

Turområdet har parkeringsmuligheter og bussforbindelser.

Publisert: