Jeg overnattet i en bunker!

Før jeg dro ut visste jeg ikke hvor jeg kom til å ende opp. Det ble i en bunker på Sirevåg.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Turen opp fra togstasjonen og til bunkeren på Vedafjellet på Sirevåg tar vel rundt en 20 minutter.

Jeg brukte over en time. Svett og trøtt fikk jeg brettet ut liggeunderlaget og soveposen.

— Endelig, tenkte jeg.

Sørover

Vi går noen timer tilbake i tid.

Jeg hade vært i Oslo på en TV-konferanse hele dagen. Klokka 18 hadde jeg en middagsavtale med jobben i Stavanger.

Aftenbladet sover ute hele uka:

Slik var dag 1:

Slik var dag 2:

Planen for dag tre av #Aftenbladtur var å dra mot Høle i Sandnes, men jeg ville ikke droppe ut av det sosiale, og ble i Stavanger så lenge jeg kunne.

Da jeg hadde fått i meg hovedretten, ville jeg ikke hatt sjans til å rekke siste bussen mot Høle. Da måtte jeg tenke alternativt.

— Ogna, Sirevåg. Her er det fantastisk flott, hadde en kollega sagt like før jeg skulle ut på dagens tur.

Hvorfor ikke? Jeg hadde ingen andre planer, og bestemte meg derfor for å sette kursen nedover kysten av Jæren.

I samtalen dukket også forslaget om bunkeren på Sirevåg opp.

Det måtte jo være spennende?

LES OGSÅ:

Ukjent mål

God og mett sto jeg på togstasjonen klokka 21, klar for å dra sørover.

I hånda hadde jeg en billett til Sirevåg. En plass jeg aldri har vært tidligere.

Om jeg skulle gå mot Ogna, dra sørover, østover, slå opp teltet ved en strand eller i en skog, visste jeg fotsatt ikke.

Jeg satte meg ved vinduet slik at jeg kunne få med meg solnedgangen.

Da toget kjørte over de flate markene på Jæren, kunne du se en gul-oransje kule så vidt flyte over havet, før den sakte med sikkert falt ned bak horisonten.

Det var avslappende å vite at jeg ikke hadde en plan. At jeg kunne gå min egen vei, at jeg nødvendigvis ikke hadde et mål.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sirevåg Neste stopp: Sirevåg.

Så sto jeg der. Kartet måtte fram med en gang. Den eneste forbindelsen jeg har til Sirevåg, er at jeg absolutt ikke har noen forbindelse til stedet, overhodet.

LES OGSÅ:

Men det var vakkert. Sola hadde akkurat gått ned og fargespraket på himmelen som speilet seg i havna, kunne tatt pusten fra de fleste.

Jeg fikk nesten lyst til å bare slå opp teltet her.

Det ble bunkeren

Men nå hadde jeg bestemt meg. Etter to netter i telt ville jeg prøve noe nytt. Da jeg gikk av toget så jeg for meg at det måtte være spennende å tilbringe den neste natten i en bunker.

Før jeg dro fra Stavanger hadde kollegaen min sagt at bunkeren befant seg her et sted, mens han pekte på et kart han hadde funnet fram på pc-en.

— Hvor var dette "her et sted", tenkte jeg, og kikket på mitt eget kart.

Jeg husket bare at det var sør for togstasjonen.

— Det kan vel ikke være så vanskelig å finne? tenkte jeg igjen, og begynte å gå.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fant fram til sluttOg joda, det kunne absolutt være vanskelig.

Etter å ha valset rundt halve Sirevåg måtte jeg til slutt jukse litt. Fram med mobilen, jeg googlet "bunker Sirevåg".

— Vedafjellet? sa jeg til meg selv, da Googlekom opp med svaret.

Det som irriterte meg litt var at jeg var på vei til Vedafjellet for 40 minutter siden, men jeg valgte å gå enda lengre sør.

På det nærmeste var jeg vel bare 500 meter unna plassen som jeg hadde satt meg som mål.

Det begynte å bli mørkt, men det gikk helt fint å gå uten hodelykt.

Jeg klarte ikke å irritere meg lenge over å ha gått feil vei. Tross alt hadde jeg fått en fin tur i et område jeg aldri før hadde besøkt.

Her er ruta jeg gikk. Som du ser var jeg litt overalt på leting etter en bunker. Vedafjellet ligger til venstre på kartet, like ved Legetjernet.

Kurant soveplass

Jeg kom til slutt fram, da hadde jeg brukt over en time på det som egentlig er et ganske kort stykke — så lenge du går den kjappe veien.

Svett og trøtt fikk jeg brettet ut liggeunderlaget og soveposen.— Endelig, tenkte jeg.

Jeg må nok innrømme at jeg savnet teltet litt. I bunnen av trappa lå det en knust spritflaske, i taket var det tegnet flere hakekors.

Ikke akkurat luksus, men bunkeren var helt kurant som soveplass. Jeg hadde funnet meg et hjørne og jeg sov som en stein.

Vil du ta turen?

Sirevåg var et fantastisk flott område, og her kan du finne mange turer. Du kan velge om du vil gå turstiene nordover mot Ogna eller sørover mot Egersund.

Samtidig kan du ta turen ut mot kysten slik som jeg gjorde. Her går det litt mer opp og ned, det er et par myrer og terrenget er nok en smule utfordrende om du ikke er så god til beins.

Hvis du vil ut til kysten kan du også gå langs stranda rett nord for Sirevåg. Litt lengre nord, på Brusand, kan du blant annet finne fylkets fineste sandstrand.

Jæren er lett tilgjengelig. Følg riksvei 44, eller ta toget.

Skal du først opp til Vedafjellet vil jeg anbefale deg å følge stien. Du er selvsagt velkommen til å følge min rute, men jeg tror du setter mer pris på turen om du lar meg ha den ruta for meg selv.

God tur!