Får hjelp til å takle voldelige demente

Flere ganger i uka opplever pleierne på sterkavdelingen på Blidensol pasienter som slår og sparker. — Mye kan gjøres for å dempe atferdsproblemer, mener ledelsen.

Publisert: Publisert:
  • Marie Von Krogh
    Fotograf
iconDenne artikkelen er over 16 år gammel

Det er oftest under morgen— eller kveldsstellet det skjer. En pleier får et slag eller spark mot seg som lyn fra klar himmel. I løpet av det siste halve året har de seks ansatte på sterkavdelingen opplevd vold eller tilløp til vold minst 39 ganger.

— Det er relativt mye, mener Geir Andersen, daglig leder på Blidensol.

På personalmøtene kommer problemstillingene rundt tvangsbruk på bordet. Pleierne på sykehjemmet synes likevel å være enige:

Klarer de å avverge harde grep, provoserer de heller ikke pasientene til å slå.

— Vi tenker høyt sammen og snakker ut om episodene. Så prøver vi å bruke ordet redd istedenfor aggressiv. Grunnen til at de demente blir aggressive, er først og fremst at de er redde, forklarer av delingsleder Jørgen Tjørholm ved sterkavdelingen.

— Når pleierne har denne holdningen, er det lettere å mestre de daglige utfordringene, mener Tjørholm.

Humørsvingninger Blidensol var blant de første sykehjemmene i Norge med egen skjermet avdeling for sterkt demente. Utagerende oppførsel og skriking er inntakskriteriene til avdelingen. Her samles de uroligste fra andre skjermede enheter i Stavanger. Personalet har opparbeidet god kontakt med fagpersonell og har tett samarbeid med professor og seksjonslege Dag Aarsland ved psykiatrisk avdeling på SiR.

De ansatte får kurs i håndtering av aggressive demente. De lærer seg å holde fast den demente på en måte som ikke virker provoserende.

— Ser vi at en beboer blir urolig, trekker vi oss heller tilbake en stund. Vi utsetter heller et morgenstell enn å bruke tvang, forklarer Tjørholm.

Det er de hurtige skiftningene i beboernes humør som er den største utfordringen. Men personalet på sterkavdelingen har jobbet så lenge at de begynner å kjenne reaksjonsmønstrene.

— Det er aldri langt fra et smil til et mørkt blikk, sier avdelingslederen.

Det verste er hvis atferden er rettet mot en bestemt pleier.

Medisin siste utvei Tjørholm sammenlikner den sterke formen for Alzheimer med psykisk utviklingshemming. Men her skjer det mye raskere. Verden faller sammen når de daglige gjøremålene blir for mye å holde styr på for disse personene. De reagerer med passivitet eller utagerende oppførsel. Samtidig er de sårbare.

— Vi forsøker å se menneskene bak denne sykdommen. Vi lar dem flytte rundt på bord og stoler, så lenge det er en atferd som gir mening for dem, og ikke går ut over andre. Vi vil ikke storme til og kalle det et atferdsproblem, sier Tjørholm.

Å ty til medikamenter, er ifølge Tjørholm siste utvei.

Men å ta seg tid til å avverge vold fra pasientene, er viktige råd. Pleierne må ha toleranse og åpenhet rundt de faglige utfordringene, mener Tjørholm.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Inntektene faller som en stein i bomringen

  2. Hjemme hos-bolig til salgs i Hjelmeland

  3. Brundtland: – 5000 døde i Sverige. 230 i Norge. Det er ganske utrolig

  4. Endelig åpner Sirdal-Lysebotn og Brokke-Suleskard

  5. Kaster du kaffegruten? Den kan brukes til både velvære og i hagen

  6. Vanlig skjenking fra neste uke