Stavanger-regionen først ut med rådgivere mot radikalisering

– Vi gjør mye riktig i dag, men vil dagens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fungere om fem år?

Publisert: Publisert:

SLT-koordinator Helen Færøy i Sola kommune og politioverbetjent Ellen Snilsberg, som er radikaliseringskoordinator i Sør-Vest politidistrikt, var blant foredragsholderne da Sør-Vest politidistrikt arrangerte radikaliseringskonferanse i Sola tirsdag. Foto: Pål Christensen

  1. Leserne mener

Med dette spørsmålet, stilt av statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem, åpnet tirsdagens nasjonale konferanse mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I år ble konferansen arrangert av Sør-Vest politidistrikt.

– Det er ikke tilfeldig at vi er i Sola kommune i dag. Frem til i fjor, da konferansen ble arrangert i Bergen, har det sentrale Østlandet vært vertskap. Det er viktig at denne konferansen blir arrangert rundt omkring i landet slik at så mange som mulig får delta, sier statssekretæren.

Forebygging

De 185 fremmøtte fikk blant annet høre den sterke historien til svenske Kimmie Åhlen om hans vei ut av høyreekstremismen. De fikk også høre politidirektør Benedicte Bjørnland si at den viktigste jobben politiet gjør er å forebygge.

Les også

Vi kan ikke lefle med de som bruker vold for å nå målene sine

Politiet har økt antallet ansatte som har forebyggende arbeid, og da utelukkende forebyggende arbeid, i sin stillingsbeskrivelse fra 180 i 2012 til 596 i 2019.

– Alle funksjoner i politiet skal jobbe langs en forebyggende akse. Alle skal ha forebygging som primær-strategi, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: - Ekstremisme er et lite, men alvorlig, problem i Norge

– Samtidig er det viktig å huske på at de viktigste verktøyene vi har i vår verktøykasse mot radikalisering og voldelig ekstremisme er de andre i samfunnet, fortsetter politidirektøren, som viser til blant annet skoler, frivillige og foreldre.

Pilotprosjekt

Etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum er det opprettet dialogmøter mellom politiet og muslimske trossamfunn i alle politidistrikt. For et par uker siden var politioverbetjent Ellen Snilsberg, som er radikaliseringskoordinator i Sør-Vest politidistrikt, i moskeen i Stavanger sentrum.

Her fikk hun høre at medlemmer i menigheten ofte, noen nærmest daglig, opplever hatkriminalitet.

– Vi ser en oppblomstring av hatkriminalitet også hos oss, sier Snilsberg, som under konferansen sammen med SLT-koordinator Helen Færøy i Sola kommune foredro om samarbeidet mot ekstremisme på tvers av kommunegrensene i Stavanger-regionen.

LES OGSÅ: Moskeer i Rogaland skjerper sikkerheten

I dette arbeidet står radikaliseringsrådgivere, et pilotprosjekt i Sør-Vest politidistrikt, sentralt.

Nøkkelpersoner

I dag er det fem slike radikaliseringsrådgivere i Sør-Vest politidistrikt. Tanken er at disse kan kontaktes dersom noen frykter at noen er i ferd med å bli radikalisert.

– Disse rådgiverne har fagutdanning og spisskompetanse til å gi råd og veiledning til nøkkelpersoner i nettverket rundt en person det er knyttet radikaliseringsbekymring til, sier Færøy.

Les også

Egersund-saken: 29-åring nekter for å ha tatt livet av kona

Les også

Serievoldtektsforbryter ber om å bli løslatt

Radikaliseringsrådgiverne var på plass i 2018. Nå vil Færøy og Snilsberg gjøre tilbudet bedre kjent.

– Det er viktig å få markedsført at denne hjelpen finnes, sier Snilsberg.

Under konferanse kom det også frem at RVTS Vest (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) vil utdanne mentorer i Stavanger-regionen. Dette arbeidet vil starte allerede til våren.

Forfatter Loretta Napoleoni foredro om terrorismens økonomi under radikaliseringskonferansen. Foto: Pål Christensen

– Det skal utdannes 30 mentorer i vår region. Disse skal arbeide direkte med dem som allerede er radikalisert eller som står i fare for å bli radikalisert.

Godt tiltak

Professor Anja Dalgaard-Nielsen ved UiS og tidligere PET-leder (PST i Danmark), sier til Aftenbladet at ordningen med radikaliseringsrådgivere er god.

– Forskning viser at det er dem som står den radikaliserte, eller den som står i fare for å bli radikalisert, nærmest som først oppdager dette. Det dreier seg først og fremst om venner eller familie, sier Dalgaard-Nielsen, som skal lede granskingen av politiets og PSTs arbeid i forbindelse med angrepet på Al-Noor-moskeen.

Les også

PST: Ikke aktuelt med utlevering for norsk kvinne siktet for IS-deltakelse

Les også

PST frykter høyreekstremister vil gjennomføre terror i Norge

Professoren sier videre at forskning viser at flere er redde for å kontakte myndigheter med slike bekymringer da de er redde for at den det gjelder risikerer sanksjoner i stedet for å få hjelp.

– Forskning i Exit viser at det kan være avgjørende å møte disse med en omsorgsfull grensesetting. Vi har en rekke eksempler av at folk som har vært radikaliserte kommer seg ut av dette. For å klare det må de ikke bli møtt med avvisning, men med dialog. De må forstå at de er ok, men at det de gjør ikke er ok, sier Dalgaard-Nielsen.

Vil det forebyggende arbeidet som gjøres i Norge stå seg om trusselbildet endrer seg? Det var blant spørsmålene under tirsdagens radikaliseringskonferanse. Foto: Pål Christensen

Publisert: