- Svært mange får store plager av kumelk

Lege og helseforsker mener Melk.no-leder bagatelliserer betydningen av melkeintoleranse.

Publisert: Publisert:

2-3 prosent har laktoseintoleranse og 1 prosent har melkeproteinallergi, viser tall fra Norges Astma- og Allergiforbund. Helseforsker Lars Thore Fadnes mener tallene må være mye høyere. Foto: Eirik Brekke

  • Silje Dyregrov
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

— Langt flere kutter ut melk og melkeprodukter enn de som trenger å gjøre det, uttalte Ida Berg Hauge til Bergens Tidende mandag.

Hun er daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Ida Berg Hauge Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Hauge er skremt over at det er stor forskjell mellom de som oppgir at de har matallergi eller matintoleranse, og de som faktisk har det, og viser til tall fra Norsk Helseinformatikk og Norges Astma— og Allergiforbund (NAAF). Tall fra NAAF viser blant annet at 2-3 % har laktoseintoleranse, og under 1 % av befolkningen har melkeproteinallergi.- Uten melk og meieriprodukter i kostholdet, får nordmenn kun dekket omkring 30 prosent av kalsiuminntaket, selv med et ellers sunt og variert kosthold, uttalte Hauge.

LES OGSÅ:

Les også

Mener barn bør unngå melk og brød

75 prosent

Dette får Lars Thore Fadnes til å reagere. Han er fastlege og helseforsker ved Universitetet i Bergen.

Lars Thore Fadnes Foto: Universitetet i Bergen

— Ida Berg Hauge bagatelliserer betydningen av melkeintoleranse når hun hevder at dette er sjeldent, sier Fadnes.Han viser til ny forskning som viser at om lag 75 prosent av verdens befolkning løpet av livet vil få laktoseintoleranse. Forsker Teresa Di Rienzo står bak studien, som er publisert i European Review for Medical and Pharmacological Sciences.

— Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse blant de med etnisk bakgrunn fra Nord-Europa enn i en del andre land, er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk – ikke minst blant voksne og eldre, sier Fadnes.

— Men hvorfor mener du det grunn til å tro at tallene fra Norges Astma- og Allergiforbund ikke stemmer?

LES OGSÅ:

Les også

Hvilken kjeks er best?

Oppdaterte tall?

— Det kommer ikke tydelig frem hvilke kilder de baserer sine tall på, eller om de baserer seg på studier som ikke er publisert. Det er også mulig de ikke har oppdatert tallene i tråd med nyeste forskning, sier han, og utdyper:

— Det ser ikke ut til å være gjort mange studier på dette i Norge de siste årene. En studie fra Sverige fra 2012 av Vuorisalo og medarbeidere tyder på at rundt 25 prosent i Sverige tåler laktose dårlig, og dette kan nok også være et godt anslag for hyppigheten av laktoseintoleranse i Norge, sier Fadnes.

Han er heller ikke enig med Hauge i at allergi mot proteiner i kumelk er uvanlig, selv om det er mindre vanlig enn intoleranse for melk.

— I en vitenskapelig oversikt av Kattan og medarbeidere i 2011, var forekomsten av allergi mot melkeprotein mellom ca. 2-3 %. Blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein. Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er derimot betydelig sjeldnere, sier han. LES OGSÅ:

Les også

- Vekttap og mosjon kan kurere diabetes 2

Andre kilder til kalsium

Helseforskeren reagerer også på Berg Hauges utsagn om at nordmenn «kun får dekket 30 % av kalsiuminntaket uten melk»

— Hun utelater å nevne at de fleste av de som ikke drikker kumelk har andre gode kilder til både kalsium og andre næringsstoffer. Ser en for eksempel på soyamelk og havremelk, berikes disse vanligvis slik at de inneholder tilsvarende mengde av kalsium og vitamin B12 som kumelk, sier han.

Han mener også at havre- og soyamelk er bedre kilder til fiber, og har næringsstoffer som ser ut til å ha gunstige helseeffekter – slik som isoflavoner i soyamelk og betaglukaner i havremelk.

— Ser en på proteinkvalitet, regnes soyaprotein å ha proteinkvalitet som er på høyde med melkeprotein. Det er også en del som tyder på fettsyrene som finnes i melkeprodukter ikke er særlig heldige med tanke på hjerte-kar-sykdom, sier Fadnes.

LES OGSÅ:

Les også

Han bytta bort smøret og fløten

Halvparten vil ha allergi

Norges Astma— og Allergiforbund (NAAF) forteller at de har et legeråd som utvikler og jevnlig oppdaterer forbundets tall for allergi og overfølsomhet.

— Vi står inne for tallene vi operer med. Men vi er åpne for at det er ulike måter å måle dette på, og at det er svært vanskelig å anslå eksakte tall for allergi og overfølsomhet. Vi blir heller ikke overrasket om tallene har økt, sier kommunikasjons- og markedssjef i NAAF, Bo Gleditsch.

Han forteller at stadig flere får allergi og overfølsomhetssykdommer på verdensbasis.

— Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller det en alarmerende utvikling og sier at halvparten av oss vil ha en allergi av et eller annet slag innen 2030. Men jeg tror ikke tallene for melkeallergi og laktoseintoleranse i Norge har økt med mer enn ett eller to prosentpoeng, sier Gleditsch.

At langt flere hevder de har matallergi eller intoleranse, enn de som faktisk har det, mener han gir både positive og negative konsekvenser.

— Det fører til at det tilbys et langt bredere utvalg av alternative produkter, noe som kommer allergikere til gode. Samtidig minsker respekten for folk med faktisk allergi, og det kan bli et problem at disse på sikt ikke blir tatt på alvor, sier Gleditsch.

LES OGSÅ:

Publisert:

Les også

  1. Anette vil spise seg frisk