Maurerne i Spania

Enhver spansk landsby med respekt for seg selv har sin Fiesta de Moros y Cristianos. Kampen mellom maurerne og de kristne er selve bærebjelken i spansk historie.

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 21 år gammel

Det var påvirkningen fra maurerne som fikk den franske forfatteren Alexander Dumas til å hevde at "Afrika begynner ved Pyreneene".

Det er en utbredt misoppfatning at Spania var okkupert av maurerne i 800 år. Maurerne kom i 711 etter Kristus, og allerede i 720 sto det avgjørende slaget som sikret de kristne det brohodet som trengtes for å starte gjenerobringen, la reconquista. Riktignok tok det ytterligere 772 år før den siste maureren dro, men i den største delen av denne perioden levde muslimer og kristne i fredelig sameksistens, mens den mauriske innflytelsen gradvis ble mindre og mindre.

Ordet maurer kommer av det latinske mauri, som var navnet på de berberstammene som levde i den romerske provinsen Mauretania, et område som stort sett tilsvarer dagens Algerie og Marokko. Begrepet ble imidlertid utvidet, slik at det omfatter alle muslimer som okkuperte Spania, enten de var berbere eller arabere.

I april 711 gikk 10.000 soldater fra hæren til araberen Tariq ibn-Zyiad i land ved den store klippen som romerne kalte Calpe, men som de nye okkupantene kalte jabal-tariq (Tariqs klippe). Det er dette navnet som senere er blitt til Gibraltar.

Maurerne brakte med seg kunnskaper som til da var ukjente i Europa. Deres innflytelse ga Spania en kulturell og politisk utvikling som skilte landet fra kontinentet nord for Pyreneene. Motstanden de møtte var til å begynne med puslete og overraskende uorganisert. De kom til et land som hadde vært okkupert av de germanske vestgoterne, et folkeslag som ikke hadde klart å innynde seg hos de forskjellige folkeslagene på den iberiske halvøy. Det var ikke Spania som ble invadert, Spania som politisk begrep tilhører en langt senere tidsepoke. Landet som maurerne tok, og som de kalte Al-Andalus (et navn som i dag er begrenset til Spanias sørligste region, Andalucia), var derfor et lett bytte. Mange av ibererne så på maurerne som befriere snarere enn som okkupanter.

Asturias ble aldri erobret

Det gikk derfor lett for de nord-afrikanske styrker helt til de kom helt opp til det nordvestre hjørnet, til Asturias, hvor en liten bande fjellbønder og vestgotiske etternølere under ledelse av en mann som het Pelayo, påførte maurerne deres første militære nederlag, i slaget ved Covadonga rundt år 720.

Etter slaget giftet Pelayo bort datteren sin til en lokal høvding, Alfonso I. Han grunnla det asturiske kongedømmet, og da han døde i 757 hadde han erobret tilbake om lag en fjerdedel av hele halvøyen. Fordi senere spanjoler betrakter dette asturiske kongedømmet som nasjonens arnested, får alle spanske tronfølgere tittelen prins av Asturias, på samme måte som den britiske tronfølger er prins av Wales.

Maurerne var, etter sin tid, ganske tolerante herskere. De lot både kristne og jøder praktisere sin tro, såfremt de respekterte det mauriske styret. Utdrivelsene av jøder og annerledes troende hører til tiden etter at de kristne hadde gjenerobret hele landet.

Det er vanskelig å sette grenser for hvor den mauriske innflytelsen i Spania slutter. Mye av det som vi i dag oppfatter som typisk spansk, har maurisk bakgrunn. Musikeren Ziryab introduserte persisk musikk ved hoffet i Cordoba i det niende århundre. Denne musikken plukket sigøynerne senere opp og utviklet til det vi i dag kjenner som flamenco. Det urspanske ropet olé! som slynges både mot flamencosangere og tyrefektere, kommer fra muslimenes wa-allah! (Å Gud!). Gitaren er en videreutvikling av maurernes lutt. Den store moskeen i Cordoba ble muslimenes nest viktigste helligdom etter Mekka, og er fremdeles det stedet i Spania hvor man lettest kan forstå hvor mektig det mauriske Spania var.

Maurerne brakte også med seg arabiske hester, som i dag er best kjent som andalusere, de introduserte appelsinen, safran, sukkerrør, bomull, silke og ris, produkter som opp gjennom århundrene har vært Spanias største inntektskilder. Og de brakte med seg et bedre tallsystem enn det kronglete romerske. I dag bruker størstedelen av verden de arabiske tallene som maurerne introduserte til Europa fra Spania. Maurerne brakte også til Europa kunnskapen om hvordan man lager papir og krutt, to oppfinnelser som definitivt har påvirket den senere historie.

Maurerdreperen St. Jakob

Men det er også en historisk forvrengning å hevde at maurerne brakte med seg sivilisasjon til et usivilisert land. De første maurerne var nomader uten særlig utviklet kultur. Men de ble en bro mellom øst og vest, og i denne posisjonen utviklet de særegne kulturuttrykk, blant annet den betagende og ufattelig rike arkitekturen som i dag har sitt fremste uttrykk i Alhambra-palasset i Granada.

Før maurerne kom var befolkningen på den iberiske halvøy enten gotere eller hispano-romere, men ettersom århundrene gikk, vokste det fram en egen spansk identitet, bygget på det som ble oppfattet som et oppdrag fra Gud om å gjenerobre landet for kristendommen. I 951 var maurerne fordrevet fra det sentrale området Castilla, som har fått sitt navn på grunn av det store antallet borger, castillos, langs dets grenser. Dette området har siden utvidet sin innflytelse til å bli Spanias kjerne. Det språket vi kaller spansk, kalles vanligvis kastiljansk av de spanjolene som har sitt eget språk i tillegg, som i Cataluña, Baskerland og Galicia.

De kristne tok også til seg legenden om at Jakob, halvbror til Jesus, ligger begravet i byen som bærer hans navn, Santiago (St. Jakob) de Compostela. St. Jacob ble "maurerdreperen" og er fremdeles Spanias skytshelgen. Fra det niende århundre begynte pilegrimer fra hele det kristne Europa å valfarte til hans grav, en valfart som fremdeles pågår.

Over hele Spania finnes det landsbyer som har hengt de la frontera bak på navnet. Det betyr at fronten mellom maurere og kristne en gang gikk gjennom området. Ettersom århundrene gikk erobret kristne riddere og fotsoldater langsomt tilbake det tapte territorium. Splittelse og strid på de kristnes side senket gjenerobringen, på samme måte som splittelse og strid på maurisk side, gjorde den mulig.

I 1085 ble Toledo gjenerobret. Det var en viktig strategisk og psykologisk seier. Toledo ble i et halvt årtusen Castilla og Spanias hovedstad, til kong Filip 2. flyttet den til Madrid midt i det 16. århundre.

Maurerne var ikke et ensartet folkeslag. Opp gjennom århundrene kom det nye grupper til. De mørkhudete almoravidene fra Sahara, forferdrene til dagens tuareger, var omvendte muslimer, og var som nyfrelste flest mer glødende i sin tro enn noen andre. Da de kom til Spania, førte det til langvarige tilbakeskritt for gjenerobringen.

Men de kristne manglet heller ikke glødende fanatikere. Fremst i kampen mot muslimene sto Santiagoridderne, som bar hvite kapper med rødt kors utenpå rustningene, og ble modell for mange hundreårs ridderromaner og guttedrømmer. De lovet evig krig mot de vantro og sverget evig troskap til Gud og kvinnene. I løpet av det 13. århundre erobret de kristne, anført av Santiagoridderne, tilbake hele den iberiske halvøy, bortsett fra kongedømmet Granada. Den mauriske kongen der inngikk en pakt med kong Ferdinand 3. som sikret muslimene et siste fotfeste i Spania i ytterligere to hundre år.

1492 — det store året

I 1451 ble en jentunge som het Isabel født i Madrigal de las Altas Torres i Ávila-provinsen. Hun skulle komme til å forandre verden. Sammen med sin ektemann, kong Fernando av Aragon (som omfattet både nåværende Aragon, hele Cataluña og store deler av Nord-Spania for øvrig), ble Isabel, dronning av Castilla, kjent som los reyes catolicos, det katolske kongeparet. Det var de som drev de siste maurerne ut av Spania i 1492, samme år som Isabel endelig ga etter for det evinnelige maset fra den italienske sjømannen Christobal Colon (Kristoffer Kolumbus) og ga ham penger til å lete etter sjøveien til India, verdenshistoriens mest betydningsfulle feilnavigering. I 1491 slo Ferdinand og Isabel leir ved Santa Fe i Andalucia. I dag står det et lite skilt ved innkjøringen til denne støvete og lite attraktive byen som opplyser nysgjerrige reisende om at dette er La Cuna de Hispanidad - Det spanskes vugge. Det var fra Santa Fe beleiringen av Granada ble ledet, og det var her Kolumbus endelig fikk de pengene han trengte. Et makabert lite minne har Santa Fe beholdt: På toppen av byens største kirke er det en skulptur av et avhogget maurisk hode.

Den 2. januar 1492 rykket Ferdinand og Isabels soldater inn i Granada. Den mauriske kongen Boabdil forlot byen for siste gang. Legenden vil ha det til at han stoppet i passet på andre siden av dalen, så tilbake på Alhambras skjønnhet og sukket tungt over det han hadde mistet. Passet heter i dag El suspiro del Moro - Maurerens sukk. Det hører til legenden at Boabdils mor skal ha sett sønnens tårer og med forakt sagt at : "Du kan gjerne gråte som en kvinne over det du ikke kunne forsvare som en mann".

781 års maurisk styre var over. Spania var gjenerobret. Og noen måneder senere skulle kaptein Kolumbus gi ordre om å heise seilene på Santa Maria, og legge ut på det som skulle bli starten på Spanias periode som verdens største imperium.

Men det er en annen historie.

Les også

  1. Spansk rundtur

  2. Det finnes mer i fjellene enn geiter og sure koner

  3. Jakten på ridderen, maleren og den sorgfulle komponisten

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 2000–4000 små barn kan bli innlagt i Norge i vinter, tror FHI

  2. Det moren hørte gjennom døren avdekket et pedofilt nettverk gjennom 20 år

  3. Båt på grunn ved Sandøya i Stavanger

  4. Dobbelt­draps­dømt (20) døde i fengsel

  5. Sosialdemokratene SPD vant valget i Tyskland

  6. Hyllet Viking-innbytterne etter Molde-poeng: – Impon­erende