Vurderer engelsk system for risikoutsatte voksne

Nei til grenser på størrelsen på bofellesskap. Skepsis til et nytt offentlig utvalg. Men ja til å vurdere et varslings— og oppfølgingssystem for risikoutsatte voksne i Norge.

Publisert: Publisert:

Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde av sine venner i dette huset i Stavanger. Nå vil stortingspolitiker Bente Stein Mathisen (H) be regjeringen se på Storbritannias varslings- og oppfølgingssystem for risikoutsatte voksne.

Det er blant konklusjonene til stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen (H). Hun er saksordfører for Stortingets arbeid med meldingen "Frihet og likeverd".

Saksordfører Bente Stein Mathisen (H) Foto: Stortinget

Den handler om levekårene og rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemming. Meldingen skal vedtas av Stortinget i slutten av februar. De siste ukene har stortingspolitikerne arbeidet med hvilke endringer de ønsker i meldingen, som ble lagt fram av daværende inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) i fjor sommer.

Look to GB

Etter Aftenbladets artikler om Jonny André Risviks skjebne i fjor høst, gikk fagfolk ut i avisen og hevdet at den typen overgrep og tragedier kunne vært avverget om Norge hadde hatt en variant av Storbritannias varslings— og oppfølgingssystem for risikoutsatte voksne (SOVA).

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa til Aftenbladet at den britiske ordningen er svært interessant, men at det var Stortinget som eventuelt måtte ytre et ønske om en norsk variant, i forbindelse med behandlingen av storingsmeldingen.

— Framstår den britiske ordningen så interessant for deg at det er aktuelt å be regjeringen vurdere muligheten for å lage en norsk versjon?

— Ja, det gjør den. Jeg vil ta det med iarbeidet vi nå gjør med meldingen som skal vedtas i Stortinget i slutten av februar, svarer saksordfører Bente Stein Mathisen.

I et brev til Stortingets arbeids- og sosialkomité før jul ramset de mest sentrale bruker- og arbeidsorganisasjonene opp fem områder hvor de mener politikerne bør sørge for en langt mer offensiv politikk enn meldingen fra de rød-grønne la opp til. De mener meldingen beskriver dagens situasjon, men mangler effektive tiltak. De ber derfor regjeringen nedsette et offentlig utvalg som kan foreslå effektive tiltak for å bedre situasjonen innen følgende områder: Bolig, arbeid, fritid, rettssikkerhet og kompetanse blant ansatte.

Redegjørelse

— Jeg er skeptisk til å nedsette et offentlig utvalg. Mye positivt er skjedd i årene etter Ansvarsreformen. Men vi har en vei å gå på noen områder. Det vektlegger vi i våre merknader til meldingen. I stedet for å nedsette et utvalg, vil vi be regjeringen komme tilbake med en redegjørelse om utviklingen på områdene vi peker på, sier Mathisen, og samtykker generelt i at organisasjonene har pekt på det rette problemområdene.

Ett av dem er at de ønsker at staten bremser en utvikling i retning av institusjonsliknende bofellesskap og såkalte gettoer. Mathisen har selv vært virksomhetsleder for avdeling for psykisk helse i Asker Kommune, som har bygget bofellesskap og omsorgsboliger for inntil 24 beboere.

Større fagmiljøer

— Det er viktig at bofellesskapene ikke får en form og en størrelse som en getto. Samtidig er det lettere å få fagfolk til å jobbe i større og kompetente fagmiljøer. Stortinget må ikke si at boligen skal ha to, tre, ti, femten eller 20 beboere. Kommunene må selv må gå inn i et samarbeid med brukere og finne den boligformen som egner seg best. Større fagmiljøer styrker også beboernes rettssikkerhet. Bor de alene, har man ingen mulighet til å sjekke kvaliteten på arbeidet som gjøres, sier Bente Stein Mathisen.

Men hun sier de vil advare mot å blande boliger for mennesker med rusproblematikk, psykiske lidelser og utviklingshemming som sparetiltak.

LES OGSÅ:

Publisert: