Det hemmelige spillet om fornybarfondet: Kan bli opptil 15 milliarder større etter møtet i Stavanger
Fornybarfondets far skjønte at han trengte 15 milliarder ekstra etter et møte hos «fienden». Venstre kjempet for Bergen i flere år. Støtten fra Knut Arild Hareide (KrF) hjalp ikke. Regjeringen bestemte seg allerede i fjor for Stavanger-regionen.
- Geir SøndelandJournalist
14 minutter før Høyre- og Frp-regjeringen 6. oktober i fjor la fram forslag til årets statsbudsjett, publiserte Aftenbladet en artikkel med følgende tittel:
«– Regjeringen vil ha fornybarfondet til Stavanger».
Problemet for regjeringen var at den ikke hadde forankret lokaliseringen med KrF og Venstre og at den om noen få minutter ville legge fram et budsjettdokument uten noen avklaringer om lokalisering.
At Aftenbladet «bare» viste til flere kilder med innsyn i prosessen og dette kunne pareres som spekulasjoner, hjalp ikke stort.
En kilde med god innsikt i prosessen forteller om misnøyen som oppsto i regjeringsapparatet:
– Det var irriterende at regjeringens intensjon om Stavanger lakk ut så tidlig. Det er riktig at regjeringen ønsket Stavanger og at det var intensjonen. Dessverre lakk det ut. Da ble det mobilisering og masse styr. Det vanskeliggjorde arbeidet med å forankre vår intensjon på Stortinget.
– Egentlig en gull-sak
Dagen etter ble dette tema i Stortinget.
Geir Pollestad (Sp) viste til artikkelen og påpekte i et skriftlig spørsmål at han ikke kunne finne noe om Stavanger-intensjonene i budsjettdokumentene.
Er dette regjeringen sin holdning og når kan en vente en formell avklaring? spurte Pollestad.
Daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) svarte at han tok sikte på å opprette selskapet i løpet av første kvartal i 2017 og at regjeringen i den forbindelse også ville ta stilling til lokalisering av selskapet.
Lien hadde alt på sitt tørre. Formelt hadde jo ikke regjeringen besluttet lokalisering ennå. Intensjoner, eller helhetsvurderinger som det gjerne kalles, er noe annet enn vedtak.
«Selskapet bør lokaliseres i nærhet til gode finans- og investeringsmiljøer med sikte på godt samspill med disse. Regjeringen og samarbeidspartiene er enige om at ny statlig virksomhet skal etableres utenfor Oslo», skrev Lien.
Regjeringens saksordfører opplyste ikke at regjeringen da i realiteten allerede ønsket å plassere investeringsselskapet i Stavanger-området.
I regjeringskvartalet ble det resonnert blant annet slik: Trondheim var klart ledende på teknologi og fornybar. Stavanger var best på energi. Bergen var noe foran på finans, men styrkeforholdet mellom Stavanger og Bergen på finansbiten var mye jevnere enn mange ville ha det til.
Faglig sett ble Stavanger-alternativet vurdert som «bunnsolid».
– Egentlig var dette en gull-sak for Høyre, Frp, KrF og Venstre, men den lekkasjen hjalp ikke og gjorde jobben med å forankre Stavanger mye vanskeligere, sier en kilde.
En annen kilde med innsyn i beslutningsprosessen opplyser at fordelingen av statlige arbeidsplasser også var en faktor. Bergen og Trondheim har mye høyere andel statlige arbeidsplasser enn Stavanger:
– Klart at dette med statlige arbeidsplasser har vært oppe til diskusjon.
Lillebror Bergen må ta seg ei pera
Milliardkrangel
Intense budsjettforhandlinger fulgte utover høsten i fjor.
Høyre, Frp, KrF og Venstre hadde langt verre ting å stri med enn et fond som Venstre hadde funnet på.
Bilpakken var langt viktigere enn gavepakker til Stavanger, Bergen eller Trondheim.
I tillegg var og er avstanden stor mellom Venstre og i første rekke Finansdepartementet på finansieringen av fondet, faktisk opptil 7 milliarder hvis fondet skal forvalte opptil 20 milliarder.
Regjeringen og departementets utgangspunkt er at du må sette av hele 35 prosent til tap av pengene som skytes inn. Faktisk åpner regjeringen for høyere tapsavsetninger enn det.
Da kreves tilsvarende inndekning i budsjettet. Dermed blir ting langt verre når Venstre i utgangspunktet vil ha null i tapsavsetning.
Likevel sier en velinformert kilde følgende:
– For Venstre var det lokalisering det sto på. Det var jo en greie med finansiering, men det var lokalisering det sto på.
Reisen fra 4 til 20 milliarder
Fondet hadde nok vært lettere å realisere hadde det ikke vært for at ambisjonene har økt de siste årene.
Planene ble lansert 25. august i 2013 på Venstres hjemmesider og i Bergens Tidende.
Dette var midt i innspurten av stortingsvalgkampen. Initiativtaker Terje Breivik (V) var partiets 1. kandidat i Hordaland. Han trengte stemmer.
«Venstre vil etablere et statlig selskap som skal investere milliarder i fornybar energi. Selskapet vil de plassere i Bergen», skrev venstre.no.
Det sto også at partileder Trine Skei Grande og Breivik la frem Venstres plan «for å gjøre Bergen til fornybarhovedstaden i Norge» med et fond på 4–5 milliarder i grunnkapital.
Senere den høsten la Venstre fram sitt alternative statsbudsjett for 2014 med følgende merknad: «Nytt statlig investeringsselskap i fornybare energiløsninger. Oppfølging av valgkamputspill. Lokaliseres i Bergen.»
Borgli løper til Oslo om han får fornybarfondet til Sandnes
Regjeringen trosser Bergen-anbefaling – gir fornybarfondet til Stavanger
Ett år senere gjentok Venstre at fondet «lokaliseres i Bergen» i sitt budsjettalternativ for 2015.
Men da Venstre høsten 2015 ba Stortinget sluttet seg til sitt alternativ for 2016-budsjettet, var det ikke lenger noe merknad om hvor dette skulle lokaliseres.
I tillegg var kapitalen nullet ut i bokføringen.
På dette tidspunktet var bykampen mellom Stavanger, Bergen og Trondheim for lengst i gang.
Før det hadde Venstre i alternativene for 2014 og 2015 operert med 3 milliarder.
Nå var dette budskapet:
«Fondet bør opprettes med en egenkapital på 15–20 mrd. kroner».
Venstre inngikk et forlik med Høyre, Frp og KrF om at det «tas sikte på at
fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»
Dette var noe helt annet enn de 3 milliardene de hadde sagt til Stortinget og de 4–5 milliardene de hadde fortalt velgerne og Bergens Tidende.
Hva skjedde?
Stavanger-møtet som endret planene
Breivik troppet opp på et kontor i 8. etasje midt i Stavanger sentrum med Kjartan Lunde fra Stavanger og Rogaland Venstre fredag 21. august 2015.
Energy Ventures har hovedkontor i Stavanger, kontorer i Aberdeen og Houston, representasjon i Canada og Midtøsten. En stab på 20 personer forvalter verdier for 6,2 milliarder kroner.
Det private oppkjøps- og investeringsfondet (private equity) spesialiserer seg innen olje og gass og investerer i en tidlig- eller mellomfase før videresalg etter tre til fem år.
– Det var egentlig etter et møte med et av fondene i Stavanger at vi begynte å snakke om at det burde ha en kapital på 15–20 milliarder, sier Breivik.
– Når begynte dere å snakke om inntil 20 milliarder utad?
– Umiddelbart etterpå. Vi tok det med i budsjettkravene i forhandlingene med Høyre, Frp og KrF høsten 2015, sier Breivik.
Fylkesleder Lunde husker godt at det ble påpekt at 3–5 milliarder «knapt holdt for å bygge en halv oljeplattform en gang.»
Venstre-duoen ble tatt imot av partner Helge Tveit i Energy Ventures. Tveit husker møtet veldig godt:
– Møtet avstedkom fordi politikerne var bekymret for oljebransjen. Dette var i august 2015, og Terje Breivik tok en runde med ulike miljøer i Stavanger for å finne ut hvor skoen trykket. Jeg utfordret Breivik på at hvis Norge skal gjøre noe for miljøet, må vi gjøre noe som har effekt i global sammenheng. Vi har penger, kompetanse og en internasjonal orientering som er veldig bra, sier Tveit.
– Jeg sa vi måtte tenke stort og globalt og sette av 20 milliarder for å utvikle teknologi som kan ha vesentlig effekt på klimagassutslipp. Det var han (Breivik) enig i, sier Energy Ventures-partneren.
– Jeg er fantastisk glad for at Stavanger-området får dette. Det er intet mindre enn et skup, og det er slike initiativer som kan ha effekt på de globale klimagassutslippene, sier han.
Oljeanalytiker er spent på hva fornybarfondet vil få til i Stavanger
Skuffelse i Bergen etter tap av prestisjefond
Fornybarfondet: - En solskinnsdag for Stavanger-regionen
Intens bykamp
På dette tidspunktet var bykampen i ferd med å nå sitt klimaks.
Fra 15. mars til 22. august hadde byråkrater i Olje- og energidepartementet (OED) og Finansdepartementet (FIN) møter med 15 aktører spredt over ni datoer.
Offisielt deltok eller arrangerte verken Tord Lien (Frp) eller Siv Jensen (Frp) «egne møter» om Fornybar AS noe sted med representanter fra byene.
Dette betyr ikke at fondet ikke har vært omtalt på en rekke formelle eller uformelle møter med statsråder.
Trondheim og Bergen var på fornavn med «sine» statsråder i sine henvendelser om Fornybar.
«Kjære Monica. Vi håper vi alle om 15 år kan se oss tilbake og si at her skrudde vi det riktig sammen, og det er blitt en suksess», skrev administrerende direktør Marit Warncke i Bergen Næringsråd til næringsminister Monica Mæland (H) i april 2015.
«Hei Per», skrev Berit Rian, direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, da hun ba Frp-nestleder og fiskeriminister Sandberg jobbe for Trondheim i februar 2015.
Stavanger somlet i starten
Stavanger hadde kommet sent i gang sammenlignet med konkurrentene.
Først 12. januar 2015 ble strategiene for alvor lagt på Sola etter at Rogalandsbenkens offisielle møte med lokalpolitikere, nærings- og organisasjonsliv var over.
Iselin Nybø (V) ledet møtet. Hun hadde en formidabel jobb foran seg. Venstre hadde allerede bedt Stortinget legge fondet til Bergen.
Med på møtet var Tina Bru (H), som på dette tidspunktet hadde jevnlig kontakt med Lien som medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Ett år senere ble hun oppgradert som 2. nestleder i komiteen.
Roy Steffensen (Frp) varslet sin egen kaffekoppstrategi før Frp-landsmøtet i fjor.
Bent Høie (H) var også ombord. Han sitter i Høyre-ledelsen sammen med Bru. Hun har lenge vært åpen om «direktelinjen» hun har hatt med Lien og en rekke andre nøkkelpersoner.
– Jeg har brukt alle de kanalene jeg kan for å påvirke, sa Bru til Aftenbladet i november.
Direktelinjen var åpen også etter at Lien ga seg før jul.
Møtet på Bill Gates’ kontor
Før Erna Solberg (H) møtte Bill Gates i Davos i januar i år, tok Bru grep.
Før møtet ble Statsministerens kontor (SMK) orientert av Bru om hvordan Peter Fusdahl (Styrbjørn) og Tore Gjedebo (Styrbjørn), som begge har arbeidet for Stavanger-kandidaturet, vekket interessen hos Bill Gates’ stjernespekkede fornybarallianse, Breakthrough Energy Coalition (BEC), og alliansens fornybarfond, Breakthrough Energy Venture (BEV).
Stavanger-lobbyistene la i januar fram planene om fornybarfondet på Bill Gates’ private kontor og avtalte nye samtaler med nettverket til noen av verdens rikeste.
Styrbjørn-duoen er bare to av en lang rekke lobbyister som har kjempet for fondet til Stavanger. Her er noen få av de mange andre: UiS-professor Siri Kalvig, Kyrre B. Knudsen (SR-Bank), Brage Johansen (Zaptec), Rune Hersvik (Norsk Vind Energi), Pål Dahlberg (HitecVision), Kjell Jacobsen (Energy Ventures), Frode Berge (Næringsforeningen i Stavanger-regionen), Geir Haug (Greater Stavanger), styrevervgrossist Terje Vareberg, Harald Espedal (Lyse) og en lang rekke lokal- og fylkespolitikere i Stavanger og Rogaland som Christine Sagen Helgø (H), Christian Wedler (Frp), Solveig Ege Tengesdal (KrF), Pål Morten Borgli (Frp), Kjartan Lunde (V) og Per A. Thorbjørnsen (V).
I et møte med Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet i april 2016 la Haug, Fusdahl, Gjedebo og Kalvig fram en banebrytende Styrbjørn-studie utarbeidet etter møter med blant andre toppledelsen i 13 ledende fonds- og investeringsselskaper globalt.
Studien overførte suksesskriterier fra oppkjøps- og investeringsfond til konkrete modeller for fornybarfondet.
Stavanger-teamet viste også til intensjonsavtaler om Fornybar AS med en rekke organisasjoner. I tillegg ble hodejegere engasjert.
Men det viktigste slaget sto om politikken og «helhetsvurderingene».
– Jeg har hatt flere samtaler med Terje Breivik og Olje- og energidepartementet om hvordan innretningen skal være. Jeg synes initativet har fått en veldig fin start, og grupperingen som har jobbet for å få det til Stavanger, har gjort en kjempejobb. Rogalandsbenken har gjort en glimrende jobb. Vår rolle har vært å være en støttespiller, sier Tveit i Energy Ventures.
Bergen-flertall i Venstre og KrF
Aftenbladet får opplyst at Nybø internt i stortingsgruppen til Venstre var alene om å kjempe for Stavanger. Ingen vil kommentere dette åpent.
Motstanden fungerte. Ved slutten av året var Bergen-anbefalingen borte fra det offisielle Venstre-alternativet.
En informert kilde sier det slik:
– Venstre ønsket Bergen. Knut Arild Hareide (KrF) ønsket Bergen, men Iselin Nybø (V) var tydelig i støtten for Rogaland. Hun var ordentlig engasjert, sier kilden.
En annen kilde bekrefter at KrF-lederen fra Hordaland tok opp sin Bergen-preferanse da fornybarfondet var tema på 5C-møtet med blant andre partilederne til de fire samarbeidspartiene.
5C viser til punktet i samarbeidsavtalen om at statsministeren jevnlig inviterer til møte med samarbeidspartienes parlamentariske ledere, partiledere og eventuelle andre nøkkelpersoner for å drøfte viktige saker og oppfølgingen av samarbeidsavtalen.
Da Breivik (V) tok fornybarfondet inn i forhandlingene om statsbudsjettet høsten 2015, allierte han seg med Hans Olav Syversen (KrF). Duoen omtales som gode alliansepartnere som stortingsflertallet er nødt til å få aksept av for at noe skal gå gjennom i budsjettsaker.
Geir Toskedal (KrF) og Olaug Bollestad (KrF) var alene om eksplisitt å kjempe for Rogaland i KrF-gruppen, men den levde godt med Stavanger-området siden partiet har en forholdsvis stor andel av sin velgermasse der.
Så da KrF-gruppen fikk lokaliseringsspørsmålet til behandling, var utgangspunktet at dette var regjeringens beslutning, men at KrF ikke skulle være motstandere av at det skulle til Stavanger.
Audition
Terje Søviknes (Frp) overtok som olje- og energiminister 20. desember i fjor uten at Lien hadde klart å lande saken.
Det oppfattes som uhørt hvis forgjengeren skal instruere arvtakeren om hva han skal mene i en sak, men det var nok av folk i Olje- og energidepartementet som kunne fortelle Søviknes hva oppfatningen var, opplyser en kilde.
At Søviknes ankom regjeringen som populær ordfører fra Os i Hordaland, ga Bergen fornyet håp.
9. januar i år ba Bergen-byrådet om et «møte med olje- og energiministeren så snart som mulig».
Det fikk de.
En kilde med kjennskap til prestasjonene under denne seansen, forteller at samtlige byer gjorde et svært solid inntrykk.
Da var Deloitte nærmest ferdig med sin rapport om tre byene.
6. januar inviterte Olje- og energidepartementet (OED) fire byråer til å vurdere konkurrentene.
Deloitte ble valgt og fikk cirka 500.000 kroner (inkludert moms) for å komme med sine anbefalinger i løpet av januar.
Dette skapte en viss nervøsitet i Stavanger-leiren som hadde vært sikre på seier lenge.
Anbefalingen var klar:
- Bergen
- Stavanger
- Trondheim
Selv om Bergen kom best ut, er oppfatningen i regjeringskvartalet at Stavanger har veldig sterke kort med private fond og en type kapital som er nødvendig for å få verdier til å vokse – men også folk som får ting til å skje.
Deloitte viser blant annet til at Stavanger-regionen har best renommé hva gjelder investeringsmiljø «og evner å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal kompetanse og kapital».
Stavanger-regionen har ifølge Deloitte-rapporten en forvaltningskapital på omtrent 49 milliarder kroner. (OBS! Skagenfondene, et av landets ledende aksjeforvaltningsmiljøer, er ikke tatt med i tallene for Stavanger, opplyser Deloitte til Adresseavisen).
– Det har jeg ingen kommentarer til
Formelt ble den endelige beslutningen tatt etter at rapporten var klar. «Formelt», blir det understreket.
– Til syvende og sist vil det alltid være en politisk beslutning. Det vil selvfølgelig «gå politikk» i en sånn beslutning, sier en kilde.
Stortingsgruppene til KrF og Venstre ble først i starten av denne uken informert om regjeringens beslutning.
Da Trine Skei Grande ble kjent med rapporten og at regjeringen ville gå for Stavanger, aksepterte hun det, opplyser en sentral kilde.
– Terje Breivik ble selvsagt skuffet, legger kilden til.
– Formelt ble jeg orientert torsdag, sier Breivik.
– Uformelt da?
– Det har jeg ingen kommentarer til.
– Som fondets far, hva synes du om at det ble Stavanger-området?
– Det er utvilsomt en gledens dag. Det er all grunn til å gratulere Stavanger, industrien og teknologiutviklingsmiljøet. Dette svarer så til de grader på det akutte og kortsiktige behovet som eksisterer spesielt i leverandørindustrien langs vestlandskysten. Dette er et tungt og nødvendig verktøy for omstilling og grønt skifte, sier han.
Administrerende direktør Berit Rian i Næringsforeningen i Trondheimsregionen mener Deloitte-rapporten inneholder faktafeil som svekket Trondheims stilling, men tror uansett ikke at beslutningen ville blitt noe annerledes, ifølge Adresseavisen.
– De hadde tydeligvis bestemt seg for at det skulle ligge i Stavanger, uansett hva rapporten sa, sier Rian til avisen.
