Fremtidens skole i støpeskjeen

Fremtidens elever vil bli målt på andre ting enn kun fag.

I to år arbeidet Ludvigsenutvalget, ledet av professor Sten Ludvigsen med utvalgte, med sine anbefalinger for fremtidens skole.
  • Tove M. E. Bjørnå
    Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I to år arbeidet Ludvigsenutvalget, ledet av professor Sten Runar Ludvigsen, med sine anbefalinger for fremtidens skole.
Målet er at de unge håpefulle skal utvikle kompetanse som bringer samfunnet og arbeidslivet fremover de kommende 20 til 30 årene. I dokumentet Fremtidens skole peker Ludvigsenutvalget ut følgende fire områder:

  • Fagspesifikk kompetanse.
  • Kompetanse i å lære.
  • Kompetanse i å utforske og skape.
  • Kompetanse i å kommunisere samhandle og delta.
  • Vurdering av elevene

Ludvigsenutvalget sier blant annet dette om vurdering: «Underveisvurdering skal fremme elevenes læring og utvikling av kompetanse, og sluttvurdering skal gi informasjon om elevenes kompetanse som grunnlag for å sertifisere elevene for videre utdanning og arbeid.»....Vurdering bør ta utgangspunkt i elevenes samlede kompetanse i et fag, og ikke i enkelte kompetanseområder og fagovergripende kompetanser isolert.» NOU 2015:8 Kapittel 5.2

Les også

LES OM DENNE SKOLEN: På denne skolen har ikke 8. klassingene karakterer

Betyr det at dere anbefaler en dreining bort fra tallkarakterer?

– Nei, det betyr ikke at vi er imot tester og karakterer. Den norske skolen har få tester sammenlignet med andre land, sier professor Sten Runar Ludvigsen.

– Vårt mandat handlet om fagfornyelse, og vi anbefaler at man har mer fokus på kvalitetssikring, prosessen underveis og sluttkompetansen.

– Vil tallkarakterer underveis øke risikoen for at man mister fokus på sluttkompetansen?

– Karakterer underveis kan være veiledende for utvikling og progresjon, sier Ludvigsen, men viser til at utvalget ønsker at eleven vurderes breiere enn i dag. Han trekker frem de fire kompetanseområdene som er nevnt overfor.

– Dette vil føre til en større bredde i kompetansen og vil endre vurderingsgrunnlaget, sier professoren.

– Fokuset må være på sluttresultatet. Det blir ikke riktig å summere tallkarakterer fra start til slutt i et utdanningsløp, sier Ludvigssen, og illustrerer med norske skiløpere: - Vi er ikke interessert i hvor mye de norske skiløperne har trent og feilet underveis, men om de vinner medalje, altså sluttresultatet, sier Ludvigsen.

Les også

LES OM ALLE PRØVENE I SKOLEN: Test, test, test, så blir du best, eller?

Her blomstrer eleven

På Harestad skole ønsker lærerne at elevne skal delta i planlegging og vurdering av egen læreprosess. Hva sier Ludvigsenutvalget om dette?
«Eleven må utvikle bevissthet om hva de kan, hva som er hensikten med det de lærer, og hvilke læringsstrategier som er relevante i fagene. Dette krever at elevene involveres i ulike faser av læringsprosessen, både i planlegging og vurdering av undervisningen, og i vurderingen av eget arbeid og egen kompetanse. Både egenvurdering og felles diskusjoner om hva som kjennetegner godt arbeid i fagene, kan bidra til å utvikle elevenes evne til metakognisjon og selvregulert læring.»NOU 2015:8 Kapittel 5.1

Les også

LES OGSÅ: «Jeg kan mer enn du tror»

– Hva kjennetegner et miljø som fremmer de fire viktige kompetanseområdene?
Ludvigsenutvalget trekker frem følgende punkter:

  • Elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne læringsprosesser.
  • Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid.
  • Elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger.
  • Elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg.
    Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer.
  • Elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får tilbakemeldinger og råd om videre læring.
  • Elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i undervisningen.
  • Lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det elevene skal lære og den enkelte elev og elevgruppe
Les også

BREVET: Minas leserbrev: Det fantastiske norske skolesystemet

Les også

SVARET: Kjære flotte Mina - Takk for brevet

Fornyelse i tre trinn

Februar 2017 gikk startskuddet for fornyelse av Kunnskapsløftet, med utgangspunkt i Ludvigsenutvalgets anbefalinger.
Slik er prosessen:

2017 til 2018

Læreplanene forenkles slik at tverrfaglige temaer og kjernen i fagene får større fokus. Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter skal forsterkes. Blant annet tre fagovergripende tema: Bærekraft, demokrati og medborgerskap. Folkehelse og livsmestring skal prioriteres og integreres i fagene.

2018 til 2019

Myndighetene skal oppnevne læreplangrupper for de enkelte fagene. Læreplangruppene skal settes sammen av lærere med praktisk erfaring fra skolen, og andre fagpersoner med relevant faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk kompetanse.

Fra 2019

Skoler, skoleeier og lærerutdanningene får mulighet til å forberede seg til å ta læreplanverket i bruk.
En referansegruppe skal følge opp målene i fagfornyelsen og de beslutninger som tas underveis. I tillegg til Kunnskapsdepartementet består denne av, KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Sametinget, Nasjonalt råd for lærerutdanning og Elevorganisasjonen.

Les også

  1. LES OGSÅ: Lysår mellom Mina og Øyvinds skolehverdag

Publisert:
  1. Utdanningsforbundet
  2. Kunnskapsdepartementet

Mest lest akkurat nå

  1. Store endringer i korona­regimet: Dette er de nye reglene

  2. Brann i bil på verksted ga full utrykning til Sandnes sentrum

  3. Når kommer vinteren, egentlig?

  4. Hund falt ned i dypt hull på Våland

  5. Leger ved sykehuset slår alarm: 21 personer alvorlig skadd på elsparkesykkel de siste to årene

  6. De åpnet nytt hotell, så kom koronaen. Nå dobler de igjen