Den indre tryggheten må sikres

Det viktigste for at små barn skal ha det godt i barnehagen, er at de er følelsesmessige trygge. Forskning viser at over halvparten av barna mangler trygg tilknytning til en voksen i barnehagen.

Adrian har sluttet å gråte etter at moren dro, men Vaida Paulikiene i Krabat barnehage skjønner han trenger trøst og nærhet en god stund til. Han får sitte på fanget og se på de andre før hun blir med ham inn i leken sammen med Felina (i forgrunnen) og de andre ungene.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

Mellom 78,8 prosent av alle norske barn mellom 1 og 2 år gikk i 2010 i barnehage. I 1990 gikk 15,4 prosent av barna i denne aldersgruppen i barnehage. Hva er viktig for at de skal ha det bra? Det vil Aftenbladet se på i flere artikler framover.

Aller viktigst

Fine moderne bygninger, flotte leker, imponerende årsplaner gjør inntrykk på oss voksne, men det er ikke det som avgjør kvaliteten for barna:

Les også

- Ikke ta oss bort fra ungene

— Aller viktigst er kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksen, gjorde professor May Britt Drugli klart da hun delte sin kunnskap med 956 barnehageansatte i Stavanger, samlet til felles fagdag i Konserthuset. Hensikten var å oppdatere de ansatte på den nyeste forskning om hva de minste barna trenger for at barnehagene skal være best mulig for dem.

Forsømt

— Følelser har vært et forsømt område i barnehagedebatten. Man har vært mest opptatt av språkutvikling og læring. Men for de minste er ingenting viktigere enn emosjonell trygghet. For små barn vil det si at de har nære relasjoner til de voksne og trygg tilknytning til minst en voksen i barnehagen. Viktig er også forutsigbarhet og stabilitet. Faste rutiner er viktigere enn fancy prosjekter. Stabilitet vil si små grupper der det er de samme voksne som tar seg av dem, sa Drugli.

60 prosent utrygge

Hva forteller forskningen om tilstanden ute i barnehagene? Her er ingen store norske studier på dette området, men flere utenlandske:

En nederlandsk studie (Ahnert et al., 2006) viser at bare 40 prosent av barna hadde trygge tilknytningsrelasjoner i barnehagen. Altså var der flere utrygge enn trygge barn.

Tiden de voksne bruker på direkte kontakt med barn varierer voldsomt viser en annen studie (Coplan / Prakash 2003 og Hansen 2010): Fra 3 til 20 minutter pr. time. ("Tenk: Driver dere bare og organiserer og styrer med hele barnegruppa, eller er dere nok i ordentlig kontakt med det enkelte barn? kommenterte Drugli.)

En tredje studie viser at barn på 15 måneder får langt mindre emosjonell støtte fra personalet enn fra foreldrene, mens barn på 2 år får nesten like mye fra personal som foreldre (Deynoot-Schaug et al., 2008).

En amerikansk studie viser at under halvparten av personalet er ”meget sensitive” i samspill med små barn, og at sensitiviteten synker drastisk i samspill med mer enn tre barn. (NICHD, 1996).

Norge

En nyere norsk studie (Bratterud m.fl, 2012), viser at her er ulik kvalitet på samspillet mellom barn og voksen, men at mye er bra. Men: De rapporterer også om små barn som ikke ble sett, ikke fikk oppmerksomheten de trengte, som vandret lange alene både inne og ute og som ble misforstått fordi de voksne hadde det for travelt. Noen voksne hadde også dårlig relasjonskompetanse og i enkelte situasjoner var der bare en voksen på åtte barn.

Vi kan altså ikke slå oss på brystet og si at alt står bra til.

— Vi kan altså ikke slå oss på brystet og si at alt står bra til, lød Druglis konklusjon.

Grunnleggende behov

Hvorfor er trygg tilknytning så viktig for de minste?

— Små barn har et grunnleggende behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende. Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten. Utrygge barn fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn. Utryggheten hemmer dem i sosial og språklig utvikling og i læring. Å få til en trygg tilknytning er jobb nummer 1 for de minste barna. Får ikke barnet til dette, har de vansker med å flytte energien sin over på utforsking og læring. Tilknytning legger et viktig grunnlag for videre utvikling.

Tid og trøst

Hva trengs for å få til trygg tilknytning?

Nær, regelmessig, intensiv kontakt, sensitivitet (som blant annet handler om å oppfatte barnets behov, barnets signaler og justere sin respons slik at den blir den rette for barnet), engasjement, tid og kontinuitet, var Druglis nøkkelord.

— Den voksne må trøste og hjelpe barnet relativt ofte. Særlig viktig er det å fange opp når barnet trenger trøst, understreket hun.

Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne. Minst en av dem bør være i barnehagen. Jo yngre og nyere et barn i er i barnehagen, jo viktigere er det å ha en tilknytningsperson der, poengterte Drugli.

Ti tegn på trygg tilknytning

Her er en liste som kan hjelpe deg å kjenne igjen trygg tilknytning:

1. Barnet søker trøst hos voksne og tar i mot trøst.

2. Hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når den voksne tar barnet inntil seg/løfter opp barnet.

3. Gir den voksne klem, vil sitte i fanget o.l. (ikke hele tida, men innimellom)

4. Den voksne fungerer som en "ladestasjon" for barnet (barnet leker, blir sliten/lei/frustrert etc og trenger så nærhet/kos/trøst før det kan leke videre).

5. Vet hvor den voksne befinner seg (barnet følger med, passer på at tilknytningspersonen er innen rekkevidde).

6. Ber den voksne om hjelp.

7. Er glad og fornøyd sammen med den voksne

8. Barnet samarbeider som oftest med den voksne

9. Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne

10. Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen.

(Kilde: Broberg, Hagström & Broberg, 2012)

En må være nummer 1 for barnet

Jobber du i en barnehage bør du ikke bli såret dersom et lite barn foretrekker en annen en deg. Det er slik det skal være, gjorde professor May Britt Drugli klart da hun foreleste for de barnehageansatte i Stavanger:

For at barn skal få trygg tilknytning til en voksen, må det først etableres en nær og omsorgsfull relasjon preget av lydhørhet, nærhet, ømhet, hengivenhet, innlevelse, evne og vilje til samspill. Den voksne må by på seg selv, være følelsesmessig tilgjengelig og påkoblet.

Barnet må oppleve at den voksne gir den beskyttelsen, trøsten, nærheten, omsorgen og tryggheten det trenger i situasjoner som oppleves som krevende eller farlige (og det kan være mange for små barn!) slik at den voksne blir en trygg havn for barnet.

Det andre som trengs, er at den voksne blir en trygg base for barnets utforskning slik at det gradvis kan finne sin egen styrke, utvikle seg til å bli mer selvstendig. Det betyr at den voksne må følge barnets behov når det er mulig og ta ansvar og bestemme når det trengs.

Barnets tilknytningssystem er som en termostat som slås av og på basert på barnets behov: Når barnet har oppnådd trygg tilknytning, har det tilknytningssystemet slått av store deler av tiden: Det trenger ikke klenge eller mase om oppmerksomhet. Det har erfart at voksne forstår og vil hjelpe når det trengs. "Termostaten" slås på når barnet er lei seg, har det vanskelig, har slått seg, er frustrert. Tilknytningspersonen er den barnet da helst går til. Når den personen er til stede, vil barnet sjelden la seg trøste av andre. Det er viktig at personalet respekterer det.

Tilknytning er et spesialtilfelle av en nær relasjon. Ikke alle nære relasjoner utvikler seg til en tilknytningsrelasjon.

NB: Nummer 1 betyr nummer 1 i barnehagen. Viktigst i barnas liv er alltid foreldrene.

I Krabat barnehage har mor har nettopp gått, og Adrian trenger trøst. Det får han straks av Vaida Paulikiene som tar han til vinduet for å vinke og se moren kjører bort.
Publisert: