Fem pasienter ble beltelagt 1550 ganger

Noen få og krevende pasienter medfører svært mange tvangstiltak i Stavanger.

Publisert: Publisert:

Kjetil Hustoft er sjeflege ved Pyskiatrisk divisjon, Stavanger universitetssjukehus.

  • Ina Gundersen
    Journalist
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

— Jeg mener det er feil å si at vi i Stavanger er ekstremt dårlige og de andre foretakene gode. Det skyldes blant annet ulik rapportering. Helse Stavanger er svært nøye med å fatte vedtak i alle inngrep mot pasientens rett til å bestemme over seg selv, sier Kjetil Hustoft, sjeflege ved Psykiatrisk divisjon Helse Stavanger.

Les også

Beltelegging av psykisk syke fem ganger daglig

— Vi ser at det er noen få pasienter som medfører veldig mange tvangstiltak. Fem pasienter alene hadde 1550 av vedtakene om beltelegging. Beltelegging utføres i en nødrettssituasjon der pasienten er til fare for seg selv eller andre. Vi har innført noen nye tiltak som vi håper skal føre til mindre tvang, sier han.

Lav bemanning

Hustoft setter også tvangsbruken i sammenheng med bemanningssituasjonen i Helse Stavanger.

— Bemanningen på våre sengeposter er lavere enn i Bergen. Det er en utfordring for oss. Vi har et budsjett vi må forholde oss til. Vi har også mange ledige stillinger. Det er krevende å rekruttere vernepleiere og sykepleiere i Stavanger. Vi skulle gjerne hatt flere faste folk, sier han.

— Vold mot ansatte på sykehuset har vært et problem lenge. Ser du sammenheng mellom vold og tvangsbruk mot pasientene?

— Hvis pasienten er ustabil og farlig mot seg selv eller andre, må vi ta ansvar overfor pasienten og sikre at pasient, medpasienter og ansatte ikke utsettes for skader. Det kan innebære beltelegging av pasienten. Noen pasienter har økt bruk av rusmidler, psykisk lidelse og noen har bakgrunn med vold. Alt dette kan skape ustabilitet og fare for andre. Vi må ha sikkerhet på våre poster.

— Det pekes på at kulturforskjeller i synet på tvangsbruk kan være noe av forklaringen?

— I utgangspunktet burde kulturen i Bergen og Stavanger være lik. Jeg tror det er viktig at vi bruker en slik rapport til å diskutere mellom helseforetakene både organisasjonsstruktur, lik rapportering og bruk av kompetansen med terapeutisk mestring av aggresjon som er svært viktig hos oss.

Snakk med pasienten!

Erfaringskonsulent Målfrid J. Frahm Jensen etterlyser bedre rutiner når tvangsmiddelbruk skjer.

— Det er lege eller psykolog som kommer og godkjenner tvangsmiddelbruken. De bør bli flinkere til å stille spørsmål om hva som skjedde før, under og etterpå. Kunne tvangsmiddelbruken vært unngått? Stiller de spørsmål eller bare godtar de det som blir sagt? Spør de pasienten også? Mange pasienter forteller meg at de ikke får slike spørsmål. Det kan føre til at i stedet for å dempe situasjonen, så eskalerer det, sier hun og understreker at andre ganger kan tvangsmiddelbruken være helt nødvendig.

Å spørre pasienten om tvangsmiddelbruken er et veldig godt innspill, mener Hustoft.

— Men det gir utfordringer i forhold til om vi har nok psykologer og psykiatere, sier han.

Jensen etterlyser også bedre kompetanse blant de ansatte.

— Jeg vil presisere at det er mange gode ansatte som betyr mye og gjør en forskjell for pasientene. Samtidig har vi mange ufaglærte som også overvåker de aller sykeste. Jeg lurer på om helsevesenet noen gang ville vurdert å la hjertesyke bli overvåket av ufaglærte?

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  2. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  3. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  4. To nye smittetilfeller i Sandnes fredag

  5. Leteaksjon etter mann (63)

  6. Mann koronasmittet i Sola

  1. Politikk