Endrer loven for å holde mer hemmelig

Regjeringspartiene vil hemmeligholde byrådets sakslister og saksdokumenter. Forslaget møter massiv protest fra jurister og opposisjonspolitikere.

Publisert: Publisert:

Ingjerd Schou i Høyre og Helge André Njåstad i Frp fremmer nå forslag i Stortinget som vil endre offentleglova. De mener det bør være mulighet for byrådet å hemmeligholde dokumenter og sakslister som de behandler i forberedende møter. Dermed vil ikke innbyggerne få innsyn i hvilke saker byrådet behandler før byrådet er klare til å fatte vedtak i saken. Arkivfoto: Lise Åserud, Scanpix

  • Terje Valestrand
  • Anders Haga
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

— Dette forslaget innebærer en viktig reduksjon av velgernes mulighet til innsyn i de politiske prosessene i kommuner med parlamentarisk styringsform, sier jussprofessor og ekspert på offentleglova, Jan Fridthjof Bernt til Bergens Tidende .

Denne uken fremmet Ingjerd Schou (H) og Helge Andre Njåstad (Frp) forslag i Stortinget om å endre offentleglova. Det er loven som i dag sikrer innbyggerne rett til innsyn i myndighetenes arbeid.

Frp og Høyre foreslår at dokumenter og sakslister som skal opp i byrådets forberedende møter skal holdes hemmelige.

Dette skal gjelde alle notater og grunnlagsdokumenter som diskuteres «internt» i byrådet. Dermed vil ikke offentligheten få vite når politikerne starter å diskutere forskjellige saker som for eksempel skolenedleggelser eller valg av bybanetraseer.

Notatene som ligger til grunn for diskusjonene vil også kunne bli låst nede i arkivet i flere tiår. Hvilke anbefalinger kommunens fagfolk eller innleide eksperter kommer med, vil ikke bli kjent før byrådet har konkludert i saken.

«Mer effektiv drift«

— Jeg vil kalle det en viktig avklaring, sier Peter Christian Frølich. Han sitter både på Stortinget og i bystyret i Bergen for Høyre i denne perioden.

Frølich mener byrådet i Bergen trenger klarere retningslinjer for hva som er offentlig og hva som kan holdes skjult.

— Men offentligheten har vel ingen grunn til å juble?

— Jeg ser nok at enkelte ivrige gravere ikke vil være fornøyd over at ikke alle dokumenter i en sak vil være offentlig tilgjengelig. Men vi vil få en langt mer effektiv drift av kommunene på denne måten.

Kjersti Toppe (Sp) synes ikke noe om forslaget, og mener det går mot viktige prinsipper om innsyn og åpenhet som demokratiet bygger på. Hun reagerer spesielt på Frølichs argumentasjon om at man nå vil få en mer «effektiv drift» av kommunene.

— Folkeopplysning og åpenhet kan være irriterende og forstyrrende, men er avgjørende for folkestyret. Dette har ikke noe med effektiv drift å gjøre, men om demokrati.

Udemokratisk behandling

Juridisk rådgiver i Norsk Presseforbund, Kristine Foss, ser flere problemer med lovforslaget.

— Et grunnleggende og viktig hensyn bak innsynsretten er at folk skal ha innsyn på et så tidlig tidspunkt som mulig. Folk skal ha mulighet til å sette seg inn i saken slik at de kan gjøre seg opp en mening på et opplyst grunnlag, før vedtak fattes.Hun mener dette forslaget går i motsatt retning, og gjør det mulig å unnta dokumenter helt frem til byrådet har bestemt seg.

— Det er ikke bare udemokratisk, det svekker også etter mitt syn grunnlaget for å gjøre en beslutning på et opplyst grunnlag fordi færre får muligheten til å delta i diskusjonen.

Feil retning

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt er ekspert på offentleglova og har blant annet skrevet en bok om loven da den kom ut i ny utgave i 2009. Den gangen ble innbyggernes innsynsrett betydelig skjerpet. Det nye lovforslaget mener han går i feil retning. Han sier forslaget vil innebære en form for «demokratisk sentralisme».

— Her kan det politiske lederskap sette seg sammen og forhandle frem en virkelighetsforståelse og et forslag til vedtak, uten at noen utenforstående får innsyn i det som skjer. Ubehagelige fakta og faglig usikkerhet blir skjøvet under teppet.

Bernt mener det vil bety en ytterligere lukking av saksbehandlingen i kommuner med denne styringsmodellen.

— Dette er klart i konflikt med idealer om åpenhet og en gjennomsiktig beslutningsprosess.

Får støtte på Stortinget

Fem av åtte partier står bak forslaget. - Folket har valgt sine representanter til å styre, påpeker forslagsstiller Ingjerd Schou (H).

Både KrF, Ap og Venstre ønsker å bidra til at byrådet kan hemmeligholde sakslister og saksdokumenter. Saken blir nå sendt til Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Når de har behandlet den om noen uker, blir den vedtatt.

Felles for alle partiene som står bak innstrammingen er at de sitter eller har sittet i posisjon i de byene og kommunene som har innført systemet med parlamentarisme.

Sivilombudsmannen har flere ganger slått fast at byrådet i Bergen og Oslo bryter loven. Sivilombudsmannens uttalelser er årsaken til at saken nå fremmes, forklarer forslagsstiller Ingjerd Schou i Høyre, som er glad for at de har samlet et bredt flertall bak forslaget i Stortinget.

Hun viser til at rådmennene i kommuner som er styrt etter formannskapsmodellen kan holde på med saksforberedelse helt frem til en sak foreslås vedtatt. I parlamentarismen sier hun byrådet har overtatt ansvaret til rådmennene, og derfor må kunne unnta saker fra offentlighet frem til de har et klart saksfremlegg.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kommunen har gjeld til langt opp over ørene: - Uten den lave renta hadde dette vært en økonomisk katastrofe

  2. – Trippelen var en kjekk og spennende utfordring

  3. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: – Livet sier «stopp litt nå» til meg

  4. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  5. 13 fikk bot på E39

  6. Sju smittetilfeller langs ruten til bussen med koronasmittede pensjonister

  1. Politikk