Jakten på mer norske grønnsaker starter her

Vi spiser mer grønnsaker. Men den norskproduserte andelen synker, selv om arealene har vokst. Bedre kjøle— og lagerkapasitet kan bidra til økt selvforsyning, tror bransjefolk.

Publisert: Publisert:

Mulighetene for økt grønnsaksatsing i Rogaland skal nå belyses. Rådgiver Aart van Zanten Magnussen fra Fylkesmannens landbruksavdeling og daglig leder Helga Hellesø i Norsk landbruksrådgiving Rogaland (på huk) stiller opp. Til venstre gartner Hilde Løge. Foto: Jarle Aasland

På Midtjord Gård på Grødem i Randaberg er det ennå noen uker til innhøsting av sesongens siste brokkoli. Ekteparet Hilde og Ådne Løge dyrker den sunne kålsorten på rundt 60 av gårdens 120 dekar. Resten er satt av til isbergssalat.

På Grødem gjør pågående boligutbygging på dyrka mark det umulig å utvide arealene

De overtok bruket i fjor og vil gjerne bidra til å forsyne norske forbrukere med mest mulig norske grønnsaker. Men på Grødem gjør pågående boligutbygging på dyrka mark det umulig å utvide arealene, sukker Hilde Løge.

På den agronomiske fronten begrenser behovet for vekstskifte hvor mye arealer som kan brukes til frilandsgrønnsaker, påpeker hun.

Under halv selvforsyning

Familien har eget pakkeri og produserer for samvirkeeide Gartnerhallen, som igjen har leverandøravtaler med Bama og andre grossister.

Les også

Vi elsker lokalmat

Den norskproduserte andelen av grossist-omsatt isbergsalat/issalat og brokkoli var i fjor på henholdsvis 6900 tonn (40 prosent) og 3150 tonn (29 prosent), ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønts årlige såkalte totaloversikt. I den norske sesongen var dekningen mye høyere.Salgsverdien av norsk og importert isbergsalat i butikk utgjorde drøyt 400 millioner kroner. Tilsvarende tall for brokkoli var rundt 290 millioner kroner, forteller den samme statistikken.

Kamp mot skadegjørere

Alle vekster har sine spesielle utfordringer. Når det gjelder isbergsalat deltar Midtjord Gård i prosjektet FriskSalat, som tar sikte på å kartlegge og forebygge økende problemer med skadegjøreren storknolla råtesopp med miljøvennlige metoder. Ved angrep risikerer dyrkere å måtte kassere opptil 70 prosent av avlingen, forklarer Hilde Løge.

Det er viktig at dyrkere, forskere og rådgivere samarbeider og finner nye løsninger

— For å lykkes med en produksjon er det viktig at dyrkere, forskere og rådgivere samarbeider og finner nye løsninger, sier daglig leder Helga Hellesø i Norsk landbruksrådgiving i Rogaland, som har en nøkkelrolle i FriskSalat-prosjektet.

Invitt til bransjen

Hellesø er med rundt hagebordet på Midtjord sammen med Løge og rådgiverne Aart van Zanten Magnussen og Eli Munkeby Serigstad fra Fylkesmannens landbruksavdeling.

Stortinget og regjeringen har bestemt at det skal produseres mer norsk mat

Bakgrunnen er at Fylkesmannen vil ha belyst om det er interessant og mulig å gjøre grønnsadyrking til en videre vekstnæring i Rogaland. Gartnere, grossister og andre bransjefolk er invitert til et foredrags- og diskusjonsmøte på Alstor i Stavanger 23. september.

På tomatfronten er Rogaland i dag helt dominerende, med en produksjonsandel på over 85 prosent. Et ekstremt eksempel, men det trekkes ofte fram som et eksempel på hva som er mulig.

— Stortinget og regjeringen har bestemt at det skal produseres mer norsk mat. Rogaland er det fremste matfylket, og ikke minst på Jæren er det lange tradisjoner for å utnytte mulighetene, sier Hilde Løge.

Forbrukerne avgjør

Men utfordringene er mange. Det handler om grossister og markedsadgang, kostnader, importkonkurranse og en klimautvikling som kan gi mer avlingsskader. Til syvende og sist er det forbrukernes betalingsvilje og appetitt på norsk, lokal og kortreist mat som styrer utviklingen, understreker Aftenbladets panel.

LES OGSÅ:

Les også

Her lages Norges største moreller

Les også

Gladmat brer seg mot øst

Apropos import: Gartnerbransjen hevdes å være kanskje den minst subsidierte og mest konkurranseutsatte næringen i norsk landbruk. I 2013 ble det utbetalt knappe 30 millioner kroner i areal og kulturlandskapstilskudd til vel 65.000 frilandsdekar, ifølge statistikk hos Landbruksdirektoratet. En endring i årets jordbruksavtale har økt potten med anslagsvis 15 millioner kroner. For grønnsaker utgjør de to tilskuddene nå 741 kroner per dekar til og med Nord-Trøndelag og over dobbelt som mye i Nord-Norge.

Økte arealer, større enheter.

Statistikk over søknader om produksjonstilskudd viser at grønnsakarealene i Norge, og i Rogaland, faktisk har vokst ikke så lite. Siden århundreskiftet har økningen på landsbasis vært på 24,5 prosent til dagens 65.500 dekar. I Rogaland har arealene vokst med 26,4 prosent til 8260 dekar.

I samme periode er antall dyrkere redusert fra 1802 til 786. I Rogaland fra 248 til 100. Altså en kraftig strukturendring i retning mer storproduksjon.

51 kg per innbygger

I 2013 ble det grossist-omsatt i snitt 51 kilo grønnsaker per hode her i landet. En økning på nesten 10 kilo på 10 år.

Det er fortsatt godt under målet i Helsedirektoratets reviderte kostholdsråd fra 2011. Tallene over er hentet fra totaloversikten til Opplysningskontoret for frukt og grønt, som oppgir tonnasje innrapportert til grossist.

Svinn er ikke med. Heller ikke handel utenom offisielle kanaler eller hjemmedyrking.

Den samme statistikken oppgir at omsetningsverdien i butikk av alle grønnsaker i fjor var på 7,581 milliarder kroner.

Det reelle forbruket er i sum trolig høyere enn de 51 kiloene per capita totaloversikten oppgir.

Statistikken over omsatte grønnsaker omfatter ikke poteter, som er kastet ut av "fem om dagen"— anbefalingen, fordi ernæringseksperter mener det ikke er godt nok dokumentert hva knollene betyr for kroniske sykdommer som diabetes.

Totaloversiktens forbruksstatistikk oppgir følgende norskandel av noen utvalgte grønnsaker i 2013:

  • Kålrot: 94 %
  • Hodekål: 88 %
  • Gulrot: 81 %
  • Rosenkål: 74 %
  • Agurk: 65 %
  • Kinakål: 62 %
  • Løk: 62 %
  • Purre: 45 %
  • Blomkål: 44 %
  • Stilkselleri: 36 %
  • Tomat: 33 %

Satser på økt kjøling

Verken Randaberg-gartner Einar Mikal Hansand, en av Norges største salatprodusenter, kollega Odd Undem i Klepp eller Bama-sjef i Rogaland, Magnor Aske, tror på noen norsk eller rogalandsk grønnsak-revolusjon.

Alle tre viser til at det gjennom året stort sett er høy dekning av norsk-produserte, lagringssterke grønnsakslag som kålrot, gulrot og kål. I den norske sesongen gjelder det samme for produkter som brokkoli og blomkål.

Men noen muligheter og nisjer kan utnyttes bedre, mener de.

Hanasand har bygd ut lagerkapasitet og sier han nå kan kjølelagre sorter som knollselleri og stangselleri til inn mot jul. Han tror det er mulig å dyrke og lagre også mer norsk purre, løk og selleri. Randaberg-gartneren understreker at spørsmålet om økte markededandeler for norske grønnsaker er komplekst.

— Spør kjedene. Her er mange motiver, sier Hanasand.

- Moderate muligheter

Magnor Aske sier Bamas strategi som grossist er å selge mest mulig norske grønnsaker og andre produkter.

— Forbrukerne er opptatt av mer lokal og kortreist mat, men vi må likevel være litt edruelige. Jeg tror det er moderate muligheter for økt produksjon av grønnsaker i Norge, sier Aske. To av de viktigste driverne er folkeveksten og forbruksvekst per hode, påpeker han.

Forbrukerne er opptatt av mer lokal og kortreist mat, men vi må likevel være litt edruelige

Når det er sagt er også Aske enig i at den norske sesongen kan tøyes litt for enkelte sorter grønnsaker, særlig hvis kjølekapasiteten bygges mer ut.

— Det utvikles stadig bedre kjøleteknikker, men det koster penger, kommenterer Odd Undem, som dyrker brokkoli, kinakål, gulrot, salat og neper. Han har selv ingen planer om å investere i kjølelager.

LES OGSÅ:

Publisert: