På denne gården vil de nå lage verdens beste ost med fransk hjelp

Høg-Jæren: Nå har danske Bo Jensen fått leid inn en fransk ekspert for å utvikle minst tre nye oster til neste World Cheese Awards, verdens største ostekonkurranse.

Det lille ysteriet, inne i det grønne lagerbygget midt på gården, bruker noe av geitemelka som ellers sendes helt fra Jæren til Haukeli. Geitene beiter snart i fjellet bak og produserer melk fra januar til november. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Geir Sveen
    Geir Sveen
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Basen er Jærens eneste geitefarm og kanskje Norges minste ysteri, fire kilometer inn i fjellet fra Knudaheio, Arne Garborgs dikterstue.

– Det gjelder å løfte seg, stadig bli bedre, forklarer Bo Jensen, som likevel mener han nå opplever et ekte H.C Andersen eventyr her oppe på Høg-Jæren.

I november kom hans egen geitost «Lille aske» helt til finalen under oste-VM i London - som eneste norske ost. 3001 oster fra hele verden deltok. 66 av ostene fikk utmerkelsen «Super gold», som betyr at de kom til finalen. Av rundt 40 norske deltakere i VM, var «Lille aske» den eneste som passerte nåløyet og kom til finalerunden.

Les også

En av verdens beste oster kommer fra Jæren

Små forhold

Nå titter dansken fram sammen med Patrick Anglade i det som var et bølgeblikklager på gården, men der 14 kvadratmeter ble innredet som fliselagt ysteri etter alle krav.

Det er så lavt inn at Bo Jensen noen dager før pådro seg en liten hjernerystelse. Og ute er det så glatt at han går rundt med et stort kutt i hånda.

Men her har han allerede laget en av de 66 beste ostene i verden.

Men han har ikke tenkt å hvile på laurbærene. Tvert i mot. Den franske eksperten har med seg i kofferten ekte kastanjeblader som nå skal prøves i en ny ost. Mye annet står på test-programmet.

Hemmeligheten

Godt råstoff. Altså god melk, er det viktigste, fastslår Bo Jensen, til venstre og den franske ostespesialisten Patrick Anglade, her i gang med en ny geitost. Også formen på osten blir ny. En type skal se ut som mini bagetter. Foto: Jonas Haarr Friestad

– Hemmeligheten? Ingen ting. Alt er kjent, svarer Patrick Anglade.

Han kaller seg ostekonsulent. Reiser verden rundt for å gi råd om meieriprodukter. Mye går på ost, men i Afrika gjaldt det yoghurt. I Norge har han vært fire ganger før for «business».

Hans egen base er liten plass med bare 30 innbyggere, 700 meter over havet i Pyreneene, på grensen mot Spania, med fjell rundt som når 2800 høydemeter.

Nå står han under den 418 meter høye Olvarodlo, det populære turfjellet i Time, og følger nøye med mens Bo Jensen legger opp en ny produksjon.

Det viktigste

– Klart en slik plass kan lage verdens beste ost. Du må ha god kvalitet på melka. Det er nummer en, sier franskmannen.

Selvfølgelig må det andre følge etter. Bakteriekulturen. Temperaturen. Behandlingen. Forståelsen.

Bare det å skifte til en ny osteform, slik de nå forsøker, kan gi ny smak. En av de nye ostene skal formes som mini baketter.

– Men du får ikke god ost uten god melk, presiserer Patrick Anglade.

Gjør bare så godt vi kan

I fjoset finner vi bonden sjøl. Han liker seg best i bakgrunnen. Også når melka hans får så mye ros.

– Vi prøver bare å gjøre så godt vi kan, sier Njål Sikveland.

I 22 år på rad har gården levert elitemelk, og det for noe så uvanlig som geitehold på Jæren. Det var noe folk helst smilte av.

– Men far startet likevel med geiter, tenkte vel at det passet bra, siden vi har fjellet rett bak oss, sier Sikveland.

Melka gikk først til Byrkjedalstunet, så til Vikeså. Begge meieriene ble lagt ned, og siden har geitemelka blitt sendt helt til Haukeli. Den hentes hver tredje dag med tankbil. På vinterstid med kolonnekjøring og uvær kan turen ta et døgn. Ned igjen har bilen med seg økologisk kumelk til Tines gigantmeieri i Kviamarka.

– Så turen går mellom det største og det minste meieriet i Norge, smiler bonden.

Foto: Jonas Haarr Friestad

En ny ost er på vei ut i verden fra Aurenes. Foto: Jonas Haarr Friestad

Men han liker godt at noe av melka kan brukes rett på ysteriet. I år kan den gi rundt 20.000 oster, kanskje 5000 mer enn i fjor.

– Og så synes vi jo det er stas at Bo som ikke kunne noe om ost fra før, fikk så stor suksess, sier Njål Sikveland.

Inne ser ysterne at de trenger et tøystykke for å sile en ny ost. De må ned til Bryne for å finne rett type av nylon. Alt må stemme når de skal lage det de håper skal bli en vinner når verdens største ostekonkurranse arrangeres i november - og da med Bergen som vert.

– Men vi er også nødt for å treffe smaken til dommerne, blir det påpekt.

Flere saker fra innlandet på Jæren:

Les også

De skapte sin egen arbeidsplass

Les også

Bli med på tur med den verdenskjente reven Ayla

Les også

00

Les også

Nå skal kyllingene ruges med solenergi fra eget tak på Undheim

Publisert:
  1. Mat og drikke
  2. Jæren
  3. Haukeli
  4. Bjerkreim
  5. Gjesdal

Mest lest akkurat nå

  1. Soppen vokste ut av huset, og sam­boeren sa stopp. Men det var bare begynnelsen

  2. Naudetatane har 14 i karantene etter Skurve-ulukka: – Burde fått tilbod om vaksine

  3. Jakob Ingebrigtsen er forlovet

  4. Slukket brann­tilløp ved Viking­hallen

  5. Familiefaren kaller seg Better Bound: – Frihet for meg er å bli bundet fast

  6. FHI har aldri sett noen lignende: En overraskende effekt av om­fattende smitte­vern­tiltak