Her er oljegeneralens dramatiske advarsel til Høyre og Frp

I praksis advarer Norsk olje og gass mot dramatiske konsekvenser dersom Høyre og Frp ikke klarer å stagge KrF og Venstre i regjeringsforhandlingene.

Publisert: Publisert:

– De som sitter i ansvarlige posisjoner, må forhåpentligvis forholde seg til disse faktaene, sier Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen etter å ha lagt fram oljeprognoser og advarsler for norsk sokkel i Oslo mandag. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over ett år gammel

– Vi slår bare fast fakta. Det sier vi til alle politiske aktører i Norge. Så må de som sitter i ansvarlige posisjoner, forhåpentligvis forholde seg til disse faktaene, sier Karl Eirik «KESP» Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.

Han vil nødig rette krav og advarsler mot enkeltpartier, men, hvis du følger argumentasjonsrekken hans fullt ut, hviler det nå et betydelig ansvar på Høyre og Frp for å stoppe KrF og Venstre på olje og gass på Hadeland.

Norsk olje og gass tror oljeinvesteringene på norsk sokkel vil øke fra 160 milliarder i 2018 til 184,5 milliarder i 2019, og at investeringsnivået vil ligge over 2018 for hvert år til og med 2021.Men i 2023 vil 40 prosent, eller om lag 45 milliarder kroner (unntatt leting), av planlagte investeringer mangle endelige investeringsbeslutninger, ifølge Norsk olje og gass, her ved Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i Oslo mandag. Norsk olje og gass har, med grunnlag i tall fra en rekke oljeselskaper, SSB og Oljedirektoratet, analysert utsiktene for investeringer i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel i årene 2019-2023. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Før de pågående regjeringsforhandlingene har KrF og Venstre foreslått å justere leterefusjonsordningen og utrede endringer i oljeskatten. Altså justeringer i rammebetingelsene på norsk sokkel.

Men bare uklarhet om rammebetingelser er nok til at store investeringene vil kunne bli avlyst, utsatt eller «falle dramatisk», ifølge Schjøtt-Pedersen.

– Det vil få konsekvenser for titusenvis av arbeidsplasser og for statens inntekter, sier han i en pressemelding.

Anledning: Norsk olje og gass la mandag fram prognoser om at oljeinvesteringene vil øke fra 160 milliarder i 2018 til 184,5 milliarder i 2019, og at investeringsnivået vil ligge over 2018 for hvert år til og med 2021.

Men i 2023 vil 40 prosent, eller om lag 45 milliarder kroner (unntatt leting), av planlagte investeringer mangle endelige investeringsbeslutninger, ifølge Norsk olje og gass.

Les også

NYE TALL: Norsk olje og gass anslår kraftig investeringsvekst

Uklarhet? Endringer, prosesser og utredninger

Så hva går egentlig uklarheten ut på - den som kan skape disse konsekvensene?

«Schjøtten» minner om at et «svært høyt skattenivå» på 78 prosent likevel har blitt ansett som attraktivt nettopp fordi selskapene har vært sikre på at rammevilkårene ligger fast.

– Dersom det oppstår en usikkerhet om det, vil premisset for at vi har vært attraktive, falle bort. Da vil ikke lenger selskapene stole på at skattenivået, som vel er veldig høyt, fortsatt er stabilt. Da oppstår det en usikkerhet, og den skapes hvis det gjøres endringer, små eller store, eller at det oppstår prosesser, for eksempel utredninger, som skaper inntrykk av at det er mulighet for at det blir slike endringer, sier oljetoppen.

– Mener du at hvis man på Hadeland ender opp med en utredning om endret oljeskatt, så skaper det uklarhet?

– Ja, fordi en utredning vet du ikke hva munner ut i.

– Så du vil advare mot en slik utredning?

– Ja.

– Men dere er jo for å hente inn kunnskap i andre sammenhenger?

– Ja, men da skaffer vi kunnskap med formål om å ta stilling til om vi vil drive med en virksomhet eller ikke. Nå er altså stabilitet en forutsetning for at norsk sokkel er konkurransedyktig. Skaper du prosesser som rokker ved det, skaper det usikkerhet for om selskapene kan være trygg på at stabiliteten vil være der. Da vil vi kunne se at investeringene vil kunne falle dramatisk.

– Så det er helt greit å være for ny kunnskap om Lofoten, men mot ny kunnskap om skatt?

– Det er jo ikke snakk om ny kunnskap om skatt, men at man eventuelt endrer skattenivået. Vi har 78 prosent i dag, og hvis det oppstår usikkerhet om selskapene vil få økt beskatning, så er det ikke snakk om å innhente kunnskap, da er det derimot en usikkerhet om lønnsomheten som du ser for deg og mener nødvendig, og om den er tilstrekkelig sikker.

– Hvilket belegg har du for å peke på den usikkerheten du nevner? Er det noe du tror?

– Stabile rammebetingelser har vært fremført som et hovedargument for at selskapene har sett på norsk sokkel som konkurransedyktig.

– Hvor viktig er Hadeland? Hva er din beskjed til de fire partiene der? Har Frp og Høyre et spesielt ansvar? Spiller Venstre og KrF hasard med oljebransjen og Velferds-Norge?

– Jeg vil ikke bruke slike ord. Jeg vil bare peke på fakta. Fakta er at vi ser for oss en kraftig vekst i investeringene. En stor del av veksten er avhengig av at selskapene treffer en positiv beslutning. Oppstår det usikkerhet, kan de bli utsatt eller avlyst, sier Schjøtt-Pedersen.

Les også

MDG: – Norsk olje og gass stikker hodet i sanden

Venstre-krav

– Det er vanskelig å se hvordan en utredning om endringer på oljeskatt eller klimatilpasninger kan få så dramatiske konsekvenser som Norsk og olje og gass frykter.

– Litt for store bokstaver etter din smak?

– Ja, svarer Ketil Kjenseth (V), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Ketil Kjenseth (t.h.) gjestet regjeringsforhandlingene på Granavolden i Hadeland i forrige uke sammen med fylkesordførerkandidat Jytte Sonne (KrF), fylkesordførerkandidat Kari-Anne Jønnes (Høyre) og stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen (Frp) Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Hovedkravet til Venstre i regjeringsforhandlingene er å kutte klimagassutslipp, og da må også oljesektoren bidra, mener han.

Venstre vil blant annet få på plass et varig vern mot petroleumsvirksomhet i sårbare områder i nord samt justere skatteregimet og leterefusjonsordningen.

– Den store dramatikken i verden er jo hvordan klimaendringene utvikler seg. I den sammenhengen blir en utredning om norsk skattenivå på norsk sokkel litt liten. Så jeg vil heller spille ballen tilbake til en sektor som har vist seg omstillings- og tilpasningsdyktig de siste fire årene, sier Kjenseth til Aftenbladet.

Han peker på erkjennelser fra klimatoppmøtene i Paris og Katowice og foruroligende rapporter fra Klimarisikoutvalget og andre.

– Alle alarmklokker ringer, og da må alle være beredt til å gjøre endringer, sier Kjenseth.

– Klimarisikoutvalget peker på behovet for løpende risikovurderinger. Da er vi nødt til å ha sånne utredninger i bunn, og jeg synes Schjøtt-Pedersen overdriver med tanke på hva som nå skjer globalt. De aller fleste land erkjenner nå utfordringene etter Paris og Katowice.

Les også

PROFESSOR: – Skjerpet oljeskatt kan føre til at lønnsomme utbyggingsprosjekter blir liggende

– Eier ikke magemål

– Er det et paradoks at Schjøtt-Pedersen advarer mot å utrede endringer i oljeskatten, mens han på sin hals kjemper for å utrede Lofoten?

– Ja. Han anerkjenner ikke behovet for å sette grenser for sin sektor. Han eier jo ikke magemål. Så her må politikken åpenbart sette grenser for en sektor som bare vil ta for seg, sier Kjenseth.

Han legger til at petroleumssektoren selv kan bli rammet av klimaendringer på flere måter: Ny teknologi, en fornybarsektor i sterk fremvekst, elbiler og så videre:

– De har også enorme infrastrukturinvesteringer som det kan gå galt med, sier han.

Tore Storehaug (KrF) i energi- og miljøkomiteen besvarte ikke Aftenbladets henvendelse.

Publisert: