«Tone» (60) døde etter bekymringer: – Hun har antakelig ligget død i boligen i halvannen uke

Helse Stavanger sendte bekymringsmelding om «Tone» (60) fordi hennes alkoholmisbruk ved siden av Lar-medisinering og medikament-behandling i verste fall var livstruende. Men da «Tone» ikke dukket opp til lege-avtaler, reagerte ingen.

Heidi Selbach kan ha vært den siste som så «Tone» i live, her sammen med samboeren Bjørn Liptivari som sier han varslet kommunen før kvinnen ble funnet død.
  • Thomas Ergo
    Journalist
Publisert: Publisert:

Lørdag 23. februar i år blir Stavanger-kvinnen «Tone» funnet død i sin kommunale leilighet på Hillevåg. Det er halvannen uke siden noen har registrert livstegn.

Hennes venninne, Heidi Selbach, forteller Aftenbladet at hun besøkte «Tone» for siste gang halvannen uke før hun ble funnet død.  Hun var sengeliggende, men sa hun skulle gå til legen. De neste dagene fikk hun ikke svar når hun ringte og sendte sms til «Tone».

– Jeg ble så bekymret. Hun pleide alltid å svare meg, sier Heidi Selbach.

Hun reiste bort til «Tone»s leilighet, banket på og kikket inn vinduet. Det så likt ut som da hun hadde vært på besøk.

Jeg ble så bekymret. Hun pleide alltid å svare meg.

— Da mandagen kom og vi ikke hadde fått livstegn, ringte jeg til kommunens rehabiliteringsseksjon, sier Bjørn Liptovari, Heidis samboer.

– Jeg sa at de måtte gå og sjekke. Det var ikke normalt at vi ikke fikk svar.  

Aftenbladet publiserte den omfattende Siw-saken bare et par uker før «Tone» ble funnet død i februar i år. Les hele reportasjen her:

Les også

Gi meg litt lykke før jeg dør

Bjørn Liptivari fikk beskjed om at «Tone» ble båret ut av leiligheten sin.

Aftenbladet har etter fullmakt fra nærmeste pårørende fått innsyn i Helse Stavangers og Stavanger kommunes oppfølging av «Tone» det siste året av hennes liv.

Både Stavanger kommune og Lar Helse Stavanger har evaluert saken og tar selvkritikk på flere punkter. Kommunen mener likevel «Tone» har fått forsvarlig oppfølging. Les fullstendige tilsvar – også fra fastlegen – nederst i saken.

«Livstruende»

Alvoret begynner i oktober 2018, fire måneder før hun dør. Da sender Avdeling for legemiddelassistert behandling (Lar) ved Helse Stavanger en bekymringsmelding. «Tone» har lurt seg unna urinprøver i flere uker og innrømmer alkoholmisbruk. Daglig tar hun Lar-medikamentet Subutex. I tillegg skriver fastlegen ut tre vanedannende medikamenter som hun tar daglig. De er såkalte B-preparater (Benzodiazepiner). Problemet, skriver LAR-behandlerne, er å kombinere alkoholmisbruk og tre Benzo-medisiner daglig. Det «kan ikke forsvares» og er i «verste fall livstruende», skriver de. Bekymringen blir sendt til «Tone», kommunen og hennes fastlege.

En uke senere svarer fagkonsulenten ved kommunens helse- og sosialkontor. Hun har ikke klart å få tak i «Tone», men skriver at kommunens miljøarbeidere, som har månedlig tilsyn med henne, ikke er bekymret. «Hun drikker stort sett daglig», har de sagt. Det er «ikke uvanlig for henne».

Tre uker etter bekymringen svarer fastlegen: «Tone» er alltid velfungerende og oppegående på legekontoret. Legen kjenner ikke til noe alkoholmisbruk. Det er i så fall uheldig og farlig. Men han vil ikke slutte å skrive ut de tre Benzo-medisinene i første omgang. Kommunen bør først forsøke å hjelpe henne med alkoholproblemet, mener legen. Hjelper ikke det, kan han redusere medisineringen.

«Julepermisjon»

Før jul følger en miljøarbeider «Tone» til Lar. Hun forteller at hun har kuttet kraftig ned på drikkingen. Hun får derfor «julepermisjon» fra regelen om ukentlig om utdeling av Subutex og urinprøvetaking, og får med seg 13 doser hjem. Til gjengjeld gjøres følgende avtale: Hvis miljøarbeiderne får greie på at «Tone» øker alkoholkonsumet, skal de de varsle LAR med én gang.  

Jeg er langt nede, og trenger en endring i livet.

Andre uka januar 2019 ringer «Tone» til helse- og sosialkontoret to ganger.

– Jeg er langt nede, og trenger en endring i livet, sier hun.

Hun er ruset, snøvler og har problemer med å huske hva hun skal si. Hun har dessuten store smerter og mageproblemer.

– Jeg er dausyk, roper hun.

Hun ber om få bli innlagt på Modum Bad, en poliklinikk for voksne med psykiske lidelser.

Når fagkonsulenten forklarer hvem i systemet hun må kontakte for å få hjelp videre, blir hun irritert.

– Hva kan du egentlig hjelpe meg med? Ingenting?

Så henter hun seg inn, lytter og takker for hjelpen.

Les også

Siw-saken: – 2500 mennesker i Norge står på randen av å dø. Det er en ganske horribel situasjon

Regjeringen bruker nå Siw-saken aktivt for å unngå at noe slikt kan skje igjen.
«Tone» fortalte vennene sine, Heidi Selbach og Bjørn Liptovari, at hun ønsket behandling.

«Tone» fortalte vennene Heidi Selbach og Bjørn Liptovari at hun ønsket behandling.

– Hun kalte det for hvilehjem, sier Heidi.

Hun ville slutte å røyke og drikke. Det var det hun ønsket hjelp til.

– Hun ville slutte å røyke og drikke. Det var det hun ønsket hjelp til. Hun var syk, hadde nesten ikke pust. De gangene jeg sov over hos henne, kunne jeg høre hvordan hun peste for å få luft.

Ny bekymring

Fagkonsulenten varsler fastlegen og Lar om den nye bekymringen for «Tone». Lar svarer at både rusmisbruket og spørsmålet om innleggelse på Modum bad må tas med fastlegen. Lar foreslår samtidig at kommunen jo kan vurdere å henvise «Tone» til et opphold på en rehabiliteringsinstitusjon.

Fagkonsulenten svarer i en epost: «Når det gjelder omsorgsinstitusjon er kommunen som du vet blitt svært restriktiv i forhold til dette, men kan selvsagt ta opp til ny vurdering.»

Fagkonsulenten påpeker at miljøarbeiderne er fleksible og flinke med «Tone», og at hun kan ringe og tilby henne et hjemmebesøk. Noen initiativ til innleggelse rekker hun ikke å ta mens «Tone» lever.

De neste to ukene er «Tone» «utilgjengelig» for miljøarbeiderne.

17. januar blir helse- og sosialkontorets fagkonsulent og Lars behandler enige: De må ha et møte om «Tone»s situasjon – og det «snarligt». De rakk ikke noe møte før «Tone» ble funnet død en drøy måned senere.

Deprimert

Neste siste uken i januar møter miljøarbeiderne en deprimert «Tone». Hun har ruset seg de siste to ukene. «Snakket med henne om dette og minnet henne om at rus ikke hjelper mot depresjoner og at dette bare fører til anger og dårlig samvittighet», skriver miljøarbeiderne.

Men ifølge Lar varslet de ikke Lars lege om at «Tone» igjen hadde begynt å ruse seg, slik avtalen var.

12. februar er miljøarbeiderne i kontakt med «Tone» for siste gang.

Tre uker senere, 12. februar i år, er miljøarbeiderne i kontakt med «Tone» for siste gang. De har avtalt å kjøre henne til en kulturaktivitet, men hun avlyser. I en sms skriver hun at hun er syk, ifølge journalen.

Miljøarbeiderne reiser ikke til henne for å undersøke henne nærmere. De varsler heller ikke andre i hjelpeapparatet, ifølge journalen.

Dagen etter, 13. februar, dukker hun opp på fastlegens kontor for å hente medisiner og ta sin faste urinprøve. Dette er siste gang hun er på legekontoret. Der skal hun ha vært «i fin form».

– «Tone» var tynn og nedkjørt, mener Heidi Selbach.

Vennene Heidi Selbach og Bjørn Liptovari oppfattet det annerledes. De forteller at «Tone» var tynn og nedkjørt. Hun hostet mye, og om morgenen var hun helt gåen før hun fikk tatt medisinene sine.  

– Siste gangen jeg så henne, satt hun i sengen og var bleik og stille. «Hei, «Tone», er du dårlig?» spurte jeg. Hun virket slakk, og snakket lavt. Hun var forvirret, trodde det var kveld. Jeg måtte fortelle henne at det var midt på dagen.

Venninnen gikk på butikken og kjøpte en stor Fanta, en fruktjuice og en pakke røyk til henne. Men hun åpnet ikke røykpakka. «Det smaker ikke godt», sa hun.

Siste gangen jeg så henne, satt hun i sengen og var bleik og stille.

Heidi forteller at «Tone» stabbet seg opp av senga for å gå til legen. Det var det siste hun så til henne.

En drøy uke før «Tone» blir funnet død, er hun innkalt til legetime på Lar. Grunnen er hennes bekymringsfulle situasjon. «Tone» dukker ikke opp. Lar-legen skal verken ha etterlyst henne, eller gitt beskjed om uteblivelsen til helse- og sosialkontoret eller miljøarbeiderne. Den neste uken skal hun hente Lar-medisiner på legekontoret én dag, og ha time hos fastlegen en annen. Hun uteblir fra begge avtalene. I slutten av den samme uken blir hun funnet død.

Lungebetennelse

«Legekontoret burde ha ringt til pasienten og etterlyst henne, eventuelt videreformidlet bekymring til miljøarbeiderne ved rehabiliteringsseksjonen», heter det i et referat fra et evalueringsmøte etter dødsfallet.

I journalene står det at kommunen ble oppringt av bekjente av «Tone» mandag 25. februar. De fortalte at hun hadde blitt båret ut av hvitkledde menn lørdag formiddag. Bjørn Liptovari sier det var han som ringte.

– Jeg spurte om de hadde vært hos «Tone». «Nå er det ikke vits lenger», sa jeg. «De bar henne ut på lørdag».  

Hvilken sykdom hadde hun vist til i tekstmeldingen to uker tidligere? Det framgår ikke av journalene, og kommuneledelsen sier de ikke vet. Men:

«Pasienten har opplyst at hun har slitt med lungebetennelse siste tiden, men dette er ikke bekreftet», skriver behandleren i Lar den samme uken «Tone» ble funnet død.

Obduksjonsrapporten har fastslått at akutt lungebetennelse var den «direkte årsaken» til at «Tone» døde.

Siden har obduksjonsrapporten fastslått at akutt lungebetennelse var den «direkte årsaken» til at «Tone» døde. Andre «vesentlige tilstander» som kan ha bidratt til dødsfallet er blant annet ungeemfysem.

Og: Kronisk rusmisbruk samtidig med Lar-behandling.

Samt at hun var påvirket av legemidler som hadde en dempende effekt på sentralnervesystemet.

– Hun har antakelig ligget død i boligen i halvannen uke, sier vennen Bjørn Liptovari.

– Det er vondt å tenke på, sier Heidi Selbach.

– Jeg vet ikke hva som har skjedd. Men jeg savner henne sånn.

– Når dør den neste? spør Liptovari.

– Skal vi bare sitte og vente på det? Det er begravelse på begravelse. Sånn er det med de vi kjenner. De er de folkene samfunnet ikke vil vite av.

Anne Kari Dahl, leder av Rehabiliteringsseksjonen, og Anne Synnøve Børtveit, kommunalsjef for Velferd og sosiale tjenester og medlem av direktørens kvalitetsutvalg, er enige om at det burde vært laget en krise- eller tiltaksplan for «Tone».

Kommuneledelsen: «Forsvarlig oppfølging»

Stavangers kommuneledelse tar selvkritikk på flere områder etter «Tone»s (60) død, men konkluderer at hun fikk forsvarlig behandling.

I en intern evaluering konkluderer ledelsen av Miljøtjenesten i kommunens rehabiliteringsseksjon at den kunne ha gjort flere ting bedre før «Tone» ble funnet død 23. februar:

  • «Tone» burde ha blitt fulgt opp nærmere da hun 12. februar avlyste å bli hentet av miljøarbeiderne til en kulturaktivitet, og skrev på sms at hun var syk.  
  • Miljøtjenesten burde ha fulgt opp «Tone»s ønske, måneden før hun døde,  om å bli innlagt på institusjonen Modum Bad.
  • Miljøtjenesten burde ha forsøkt å sette «Tone» i kontakt med helse- og sosialkontoret og fastlegen ved behov, som da hun i januar hadde begynt å ruse seg og var deprimert.
  • Kommunens vedtak om oppfølging av «Tone» fokuserte utelukkende på bomestring på tross av kjent og omfattende rusproblematikk.  
  • Miljøarbeiderne hadde enkelte samtaler med henne om rusmestring, men disse var usystematiske.
  • «Tone» kunne hatt behov for oppfølging av personell med høyere helse- eller sosialfaglig kompetanse.
  • Generelt har miljøtjenesten som følger opp rusmisbrukere i kommunale boliger hatt mye fokus på bolig, mindre på livsmestring. Den jobber nå med å forbedre dette.

«Naturlige årsaker»

19. juni ble redegjørelsen om forbedringspunkter lagt fram for Direktørens kvalitetsutvalg, ledet av kommunaldirektør Eli Karin Fosse. Utvalget tok redegjørelsen til orientering, og skrev:  

«Obduksjonsrapporten viser at bruker hadde en kraftig lungebetennelse som var årsaken til dødsfallet. Bruker døde følgelig av naturlige årsaker. Direktørens kvalitetsutvalg vurderer at brukeren fikk forsvarlig oppfølging fra Rehabiliteringsseksjonen forut for dødsfallet.»

– Med alle disse erkjente svakhetene i oppfølgingen av «Tone», hvordan kan konklusjonen bli at oppfølgingen var forsvarlig?

– Kvalitetsutvalget har sagt at hun hadde forsvarlig oppfølging fra miljøtjenesten. Og så er det forbedringspunkter som miljøtjenesten og virksomheten skal jobbe med, sier Anne Synnøve Børtveit, kommunalsjef for Velferd og sosiale tjenester, og medlem av direktørens kvalitetsutvalg.

Dette skal gjøre oppfølgingen bedre i framtida.

Utvalget ba Rehabiliteringsseksjonen utarbeide en kompetanseplan «innenfor egne rammer». Dette for å sikre ansattes «kvalitet på observasjoner og kapasitet til å iverksette konstruktive tiltak overfor brukere».

Vil bli bedre

– Dette skal gjøre oppfølgingen bedre i framtida, sier Børtveit.

– Vi er alltid på jakt etter ting vi kan gjøre bedre, sier Anne Kari Dahl, leder av Rehabiliteringsseksjonen.

Aftenbladets gjennomgang viser en rekke forhold som ikke var tema i kommunens evaluering. Det står ingenting om hvorfor miljøarbeiderne ikke var bekymret for «Tone» i oktober 2018, etter at LAR sendte en bekymring om at alkoholmisbruket i kombinasjon med hennes tunge medisinering kunne være livstruende.

– Jeg har ikke fått informasjon om den bekymringsmeldingen, sier Børtveit. Etter å ha sjekket, tilføyer hun at miljøarbeiderne oppsøkte «Tone» i etterkant.

I desember 2018 gjorde miljøarbeiderne en avtale med Lar om å varsle dersom «Tone» begynte å ruse seg på alkohol igjen. I januar 2019 visste de at hun hadde gått på en ny sprekk, men varslet ikke Lar.

– Det hadde kanskje vært naturlig at det hadde vært tema i vår oppfølging i etterkant, sier Børtveit.

Hadde miljøarbeiderne fått beskjed om noe dramatisk, hadde de stilt opp.

Ifølge Lar fortalte «Tone», i tida før hun døde, til helse- og sosialkontoret at hun hadde lungebetennelse. Lungebetennelse i kombinasjon alvorlig kols og tung medisinering ville ifølge LAR betydd at hun burde ha vært innlagt på sykehus. Børtveit og Dahl kjenner ikke til dette.

– Men hadde miljøarbeiderne fått beskjed om noe dramatisk, hadde de stilt opp, sier Dahl.

De kjenner heller ikke til at venner av «Tone» skal ha ringt inn en bekymring om henne noen dager før hun ble funnet død.

– Jeg har verken hørt om det eller sett noe om det i journalen, sier Dahl.

Burde hatt tiltaksplan

De er enige i at det burde ha foreligget en krise- eller tiltaksplan for «Tone». Helse- og sosialkontoret og LAR var i januar 2019 enige om å ha et ansvarsgruppe- eller samarbeidsmøte «snarligt». Det rakk de ikke før «Tone» døde måneden etter. Børtveit sier hun ikke vet hvorfor møtet ikke ble arrangert raskt.

Kommuneledelsen avviser at «Tone» ikke innlagt på institusjon fordi kommunen var «svært restriktive».

– Hadde hun ikke kommet inn ved Modum Bad, hadde det selvfølgelig vært et alternativ for oss å vurdere omsorgsinstitusjon, sier kommunalsjef Anne Synnøve Børtveit.

Vi må ta vår del av ansvaret, sier Bente Sikveland, leder av Lar i Helse Stavanger, her sammen med Randi Mobæk, avdelingsjef ved Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Helse Stavanger.

Helse Stavanger: «Vi tar vår del av ansvaret»

Lar Helse Stavanger mener de burde ha blitt varslet da «Tone» ikke dukket opp for å hente medikamentene sine på fastlegens kontor i dagene før hun ble funnet død.

Dagene før hun ble funnet død 23. februar skulle «Tone» både hente Lar-legemidler på legekontoret og til time hos sin fastlege. Da hun ikke dukket opp, ble hun ikke etterlyst. Lar og kommunen ble ikke varslet. Den samme uken ble hun funnet død.

– Vi er veldig avhengig av at den som deler ut medisiner, varsler oss når pasienten som regelmessig henter medisiner, uteblir. For det er et tydelig tegn på at noe er galt.  Men denne gangen varslet de oss ikke, sier Bente Sikveland, leder av Lar i Helse Stavanger (Poliklinikk Lar78).

Hun kjenner ikke til grunnen.

«Det glipper på den ene og andre måten»

Lar Helse Stavanger har ikke foretatt noen formell evaluering av saken, men har diskutert den internt og deltatt i et evalueringsmøte med kommunens fagkonsulent og miljøarbeidere, samt fastlegen.

– I ettertid ser vi en del stille varsler: Det glipper på den ene og den andre måten. Og i det stille blir «Tone»s situasjon forverret. Vi klarer ikke, sammen med kommunen, å være tydelige nok på hvem som skal gjøre hva og når, sier Randi Mobæk, avdelingsjef ved Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Helse Stavanger.

I ettertid ser vi en del stille varsler: Det glipper på den ene og den andre måten.

Hun mener det kan være vanskeligere å se krisen bygge seg opp ved «stille varsler», enn ved dramatiske hendelser som overdoser, trusler eller selvmordsforsøk. Lederne erkjenner at de sammen med kommunen burde hatt en krise- eller tiltaksplan for «Tone». Da Helse Stavanger og kommunen snakket om å ha et møte «snarligt» en måned før Tone døde, burde de ha gjennomført dette raskt. Det forelå samtykke fra «Tone» til å møtes uten henne.  De mener også at kommunikasjonen mellom legen ved Lar og fastlegen burde ha vært bedre.

Farlig kombinasjon

I flere år skal de ha sendt bekymringer om at de ulike fastlegene skrev ut B-preparater (Benzodiazepiner) til «Tone», samtidig som det var kjent at hun misbrukte alkohol i perioder. Denne kombinasjonen – i tillegg til at hun brukte Subutex og hadde en alvorlig grad av kols - anså de som i verste fall livstruende.  

Vi valgte å ikke melde fastlegen til fylkeslegen for uforsvarlig foreskriving av medisiner.

– Vi valgte å ikke melde fastlegen til fylkeslegen for uforsvarlig foreskriving av medisiner. I stedet kommuniserte vi vår bekymring direkte til fastlegen, sier Sikveland.

– Hvorfor varslet dere ikke fylkeslegen?

– Det er et godt spørsmål. Det kan jeg ikke svare på.

Helse Stavanger mener også at kommunen burde ha varslet Lar sin lege da «Tone» hadde begynt å misbruke alkohol igjen på nyåret 2019, slik de hadde avtalt.

Få dager etter dødsfallet skrev Lars behandler i journalen at «Tone» mot slutten hadde sagt at hun hadde lungebetennelse. Denne opplysningen fra Aftenbladet var ukjent for Mobæk og Sikveland. De undersøker den, og svarer så at helse- og sosialkontoret opplyste Lar om dette like etter dødsfallet. Altså lenge før obduksjonsrapporten, som konkluderte at akutt lungebetennelse var den direkte årsaken til dødsfallet.  

– Hvis «Tone» hadde ringt og sagt hun var syk og hadde vondt i lungene?

– Da er det sykehus. Da er det blålys, sier Mobæk og Sikveland.

– Må ta vår del av ansvaret

De viser til «Tone»s svekkede helse og den risikable kombinasjonen av alkohol og medikamenter som kan dempe åndedrettet.

– Om hun bare hadde sagt at hun var tungpustet, hadde jeg ment at det skulle være blålys, sier Sikveland.

Det er viktig å få fram at Helse Stavanger også tar sin del av ansvaret.

– Måneden før hun døde ba «Tone om å få bli innlagt på institusjon. Hvis alle parter hadde samarbeidet om å få til det, kunne hun ha levd i dag?

– Hadde hun blitt innlagt, hadde hun i hvert fall fått tilbudet hun selv mente å ha behov for. Da er det ikke sikkert utfallet hadde blitt som det ble. På en omsorgsinstitusjon ville det ha vært tilsynslege og sykepleiere. Hadde hun fått antibiotika, kunne hun ha fått kustus på lungebetennelsen. På den annen siden var hun helsemessig svekket, og kunne ha risikert å ha død av en sommerforkjølelse uansett, sier Mobæk.  

Fagleder Bente Sikveland avslutter slik:

– Det er viktig å få fram at Helse Stavanger også tar sin del av ansvaret. Det er ikke bare fastlege og kommune som kunne ha gjort noe annerledes.

Fastlegens svar

«Tone»s fastlege den siste tida av hennes liv har takket nei til å la seg intervjue og svare på kritikk av oppfølging av henne.

Aftenbladet har sendt ham en rekke spørsmål. Fastlegen velger foreløpig bare å rette opp det han mener er faktafeil. I referatet fra samarbeidsmøtet i april 2019 konkluderes det at legekontoret burde ha etterlyst «Tone» da hun ikke dukket opp for å hente sine Lar-medisiner, kort tid før hun ble funnet død.

Fastlegen skriver i en sms til Aftenbladet torsdag:

«Det var anført fra Lar at man ønsker å bli informert dersom en pasient ikke har hentet sine Lar-medikamenter innen fire døgn, da Lar dermed anser pasienten for uttrappet av sin substitusjonsbehandling. Hvis pasienten derfor videre skal ha substitusjon, må vedkommende startes opp igjen, hvilket krever ny vurdering av behovet. At legekontoret direkte burde etterlyst pasienten, er ikke noe jeg har tilsluttet meg til på det møtet», skriver fastlegen.

«Utlevering av Lar-medisin fra legekontoret involverer i utgangspunktet ikke legen, derfor var jeg heller ikke kjent med at pasienten ikke møtte opp.»

Jeg var ikke kjent med at pasienten ikke møtte opp.

Han presiserer at det i referatet står at «legekontoret» burde ha etterlyst pasienten, og at det er forskjell på ham som fastlege og legekontoret han jobber ved.

«Det kan også tilføyes at kontoret ikke har mulighet til, for ikke å si bør, etterlyse alle pasienter som hver dag ikke møter opp til avtaler.»

«Utover dette har jeg ingen kommentarer», skriver fastlegen til Aftenbladet.

«Tone» er ikke kvinnens egentlige navn.

Publisert:

Siw

  1. Siw-saken blir sentral i internasjonalt forskningsprosjekt

  2. – Når dør den neste? Skal vi bare sitte og vente på det?

  3. Siw-saken: – 2500 mennesker i Norge står på randen av å dø. Det er en ganske horribel situasjon

  4. Tvangslovutvalget foreslår en ny felles lov for all tvangsbruk

  5. «Kommer man skjevt ut fra hoppkanten, får man problemer med nedslaget»

  6. Aftenbladet vant pris for historien om Siw

  1. Siw
  2. Rus
  3. Rehabilitering
  4. Rusbehandling
  5. Helse Stavanger

Mest lest

  1. Hundvågtunnelen stengt av oljelekkasje

  2. Maria fikk nesten ikke puste da hun trente. Hun fikk diagnosen mange har, men få kjenner til.

  3. Åpner grønne ferjekaier i Ryfylke

  4. Alle i Sandnes fikk uvanlig papiravis mandag