Askøy-skandalen skaper ingen uro på Nord-Jæren

Vannet på Nord-Jæren er trygt. Det mener både vannleverandør IVAR og de ansvarlige i kommunene Stavanger og Sandnes.

Publisert: Publisert:

Vannbehandlingsanlegget ved Langevatn i Gjesdal skal utvides og forbedres ytterligere i 2020. Bildet er tatt i 2012. Foto: Jarle Aasland

Karl Olav Gjerstad har i en årrekke vært fagansvarlig for vann i det interkommunale selskapet IVAR.

Les også

Askøy kommune: – Intensiteten i epidemien er fortsatt like høy

Les også

Drikkevannsberedskapen er for dårlig

Les også

Hvilket vann drikker du?

Les også

Her skal drikkevannet ditt renne, hvis det ikke dukker opp et ukjent vrak i bunnen av Frøylandsvatnet

– Har dere gjort noe spesielt etter at Askøy-saken ble kjent?

-Helstøpt

– Nei. Det er ikke slik at vi skal hoppe når det skjer en slik epidemi. Vi skal hoppe før det kommer så langt. Jeg kjenner lite til detaljene i Askøysaken, men jeg har registrert at mistenkt basseng skal være råsprengt. Da har man alltid en liten usikkerhet som går på innsig av forurenset grunnvann. I tillegg er det mange eksempler på at ekorn, fugler, rotter og mus har kommet seg inn gjennom lufteventiler. Den sikre løsningen er å lage helstøpte basseng der forurensing ikke kan skje, og sikre luftekanalene. I tillegg er det viktig med rutiner for tilsyn og vedlikehold. sier Gjerstad.

I vannbehandlingsanlegget ved Langevatn i Gjesdal går vannet gjennom en omfattende renseprosess, blant annet ved hjelp av UV-stråling og tilførsel av klor.

– Dosene kontrolleres kontinuerlig, både når det gjelder UV og klor. Vi tar også ukentlige prøver på IVARs hovedledningsnett, som også innbefatter flere av høydebassengene, sier Gjerstad.

To nye rensemetoder

– I 2014 skrev Aftenbladet om nytt vannbehandlingsanlegg ved Langevatn til 1,1 milliarder kroner. Ble det ferdig i 2018, slik målet var?

– Nei. Vi driver på med innkjøring og regner med å sette anlegget i drift i begynnelsen av 2020, sier Gjerstad.

– Er det kapasitet eller kvalitet som blir forbedret med det nye anlegget?

– Begge deler. Når det gjelder vannbehandlingen innfører vi to nye rensemetoder, ozon og biofilter. Dette skyldes mer humusinnhold i råvannet de siste årene. De nye rensemetodene vil ta ut mer av farge og myrsmak i drikkevannet, sier Gjerstad.

Vann- og avløpssjef Jarle Furre i Stavanger kommune hadde et møte med sine medarbeidere tirsdag for å oppsummere den siste ukes hendelser i Askøy.

– Når slike ting skjer, er det naturlig å tenke gjennom våre egne systemer. Men jeg er ikke bekymret for vannkvaliteten i vår region. I moderne tid har vi ikke registrert noen epidemier her, som har vært forårsaket av drikkevann, sier Furre.

– IVAR bringer vannet til kommunene og så bringer kommunene vannet videre til forbrukerne. Hvfordan står det til med ledningsnettet i Stavanger?

– En del av ledningene er 100 år gamle, men det er ikke slik at man kan sette likhetstegn mellom gamle rør og dårlige rør. I den nye hovedplanen for vannforsyning er målet å fornye ut 1,5 prosent av vannledningene hvert år.

– Hvor mange meter snakker vi om da?

– Det er 660 kilometer med ledning, så det skulle bli nokså nøyaktig en mil i året.

– Ligger vannledningene i samme grøft som kloakkledningene?

– Ja, men kloakkledningene ligger ganske mye dypere i grøften. Vannledningen ligger om lag 120–150 centimeter under bakken. Kloakken ligger ofte dobbelt så dypt, så det er ingen direkte forurensingsfare der, sier Furre.

Tømmes hvert tredje år

Også virksomhetsleder Kjersti Ohr i Sandnes tar situasjonen med stor ro.

– Generelt sett vil jeg si at vi har en veldig god vannkvalitet. Det er svært sjelden det er noe avvik i det hele tatt, sier hun.

På grunn av kupert terreng er det mange høydebasseng i Sandnes. Samtlige blir tømt, inspisert og desinfisert hvert tredje år. Hovedbassenget på Hana var i tillegg gjennom en omfattende rehabilitering i 2016–17.

– Vi er også svært opptatt av å få til optimal sirkulasjon i vannbassengene, slik at det ikke blir liggende gammelt vann igjen, sier Ohr.

Publisert: