Nordmenn slår ring om jærlandbruket

Matproduksjon og jordvern er det aller viktigste hensynet i den videre utviklingen av Jærregionen, mener sju av ti spurte i en nasjonal omdømme-undersøkelse om Jæren.

Publisert: Publisert:

Dette landskapet er svært verdifullt, mener nordmenn flest. I bakgrunnen fylkesvei 44 og Vigreskogen. Nærbø gamle kyrkje skimtes litt til høyre langs veien inn til Nærbø. Litt lenger bak Lode og til venstre Ødemotland bak veien inn mot Jærmuseet. Foto: Fredrik Refvem

Undersøkelsen er basert på telefonintervjuer av et representativt utvalg på tusen personer over 15 år. Den er gjennomført av i slutten av februar av Sentio Research på oppdrag fra Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) i Klepp.

Forskningsprosjekt

På bakgrunn av svarene har HLB-rektor og bygdeforsker Dag Jørund Lønning skrevet en 32 siders rapport med tittelen «Hva er egentlig Jæren? Nordmenns assosiasjoner til et av landets mest populære, men omstridte landskaper.»

Undersøkelsen inngår i et forskningsprosjekt der hovedrapporten skal legges fram seinere i år.

Multifunksjonelt press

Utgangspunktet er at Jæren er Norges viktigste matproduserende region som samtidig har landets raskeste folkevekst og er et av landets mest ettertraktede utbyggingsområder for boliger og næring.

I tillegg er Jæren et mye brukt fritidslandskap for tusener av mennesker. Samt et landskap med en lang rekke vernede og/eller verneverdige kultur— og naturverdier.

Svarene i undersøkelsen er vektet opp mot landsdelsgeografi, by-land, kjønn, inntekt, alder og utdanning. Et sentralt bakgrunnsspørsmål har vært om respondentene har vært på Jæren eller ikke. Noe 55 prosent oppgir at de har.

Landbruk og jordvern

Her er noen hovedfunn i undersøkelsen:

30,2 prosent av de spurte assosierer først og fremst Jæren med landbruk. Blant vestlendingene er tallet 48 prosent. Blant østlendingene 22 prosent.

71,6 prosent av alle respondentene har jordbruk og matproduksjon som førsteprioritet på spørsmål om viktigste utnyttelse av Jæren.

Av de som har vært på Jæren er tallet 78,1 prosent. Tilsvarende tall blant de som ikke selv har vært i området er 64 prosent.

14,1 prosent har natur- og kulturvern på topp, 5,7 prosent svarer friluftsliv, mens bare 3,8 prosent svarer at boligutbygging må ha førsteprioritet.

- Klare signaler

— Dette er et overraskende tydelig utslag til fordel for landbruk og jordvern og gir klare signaler om hva Jæren er og bør være slik gjennomsnittsnordmannen ser det. Det markerer bred støtte til norsk matproduksjon, til jærbonden og til at landbruket på Jæren har nasjonal prioritet, slår Lønning fast.

Undersøkelsen viser videre at folk flest har positive assosiasjoner til Jæren. Dette gjelder 71,6 prosent, mens 24 prosent har et nøytralt forhold til regionen. Andelen som har et negativt forhold er bare 1,8 prosent. 2,6 prosent vet ikke eller har ingen mening.

Bygd eller by?

Folk er også spurt om Jæren er bygd eller by, eller begge deler. Her svarer 67,5 prosent bygd, bare 3,3 prosent by og 22,9 prosent begge deler. 6,3 prosent vet ikke/har ingen mening.

63 prosent av de som har vært på Jæren svarer bygd, 28 prosent by og bygd. Tilsvarende utslag for de som ikke har vært på Jæren er henholdsvis 73 prosent og 16 prosent.

Jærens avgrensning

I rapporten poengterer Dag Jørund Lønning at undersøkelsen bekrefter forvirring om den geografiske avgrensningen av Jæren.

Spørsmålet om «Nord-Jæren» med byene Sandnes og Stavanger er en del av Jæren har i mange år vært en løpende regional debatt, påpeker Lønning.

— Siddiser og sandnesgauker snakker om å reise «ut på Jæren» – og at den jærske viserockgruppa Silo og Saft synger om det «egentlige Jæren» som området «sør for Skjævelandsbrua». Gjennomsnittsnordmannen er i all hovedsak enige i denne avgrensningen, konkluderer Lønning.

Er Stavanger en del av Jæren?

62 prosent av alle respondentene svarer nei på spørsmål om Stavanger er en del av Jæren, 33,8 svarer ja. Sandnes ligger mer i grenseland, ifølge svarene. Her mener 46,3 prosent ja og 45,9 prosent nei.

Når det gjelder Sola mener 52,4 prosent av kommunen er en del av Jæren, 42,3 svarer nei. Tilsvarende for Randaberg: 54 svarer nei, 31,8 prosent ja.

I tilfelle Gjesdal har spørsmålet gått på om folk oppfatter Ålgård som en del av Jæren: 50,3 prosent svarer ja, 31,7 prosent nei.

Vet ikke-prosenten er altså høyere når det gjelder Randaberg og Ålgård enn de andre kommunene og byene.

Jæren og Okka by

Ellers vil nok egersundere sette kaffen i halsen av at 29,2 prosent av hele utvalget mener at okka by tilhører Jæren. 64,2 prosent svarer nei.

Formålet med forskningsprosjektet som omdømme-undersøkelsen om Jæren er en del av er å bidra til å redusere konflikter og skape mer dialog på tvers av ulike brukerinteresser om den videre utviklingen av Jæren – med basis i et aktivt landbruk, ifølge Dag Jørund Lønning.

Svarene i undersøkelsen er en påminnelse til lokale og regionale myndigheter om at folk over hele landet følger med på arealkonfliktene og har tydelige holdninger til hva som både er og skal være Jærens aller fremste varemerke, skriver Lønning i rapporten.

Publisert: