Se bildene: Starter skoleåret med ny skole til 170 millioner

Kristen Friskole AS har i dag 206 elever, men har bygget en skole som har plass til 364 elever. Prislappen er på i overkant av 170 millioner kroner.

Rektor Svein Bjarte Sårheim ved Kristen Friskole i Stavanger ser fram til å ta imot elevene på en flunkende ny skole. Her er han i atriet i midten av skolen.
  • Hilde Moi Østbø
    Journalist
Publisert: Publisert:

Skolen startet med ni elever i 2013. Siden har elevtallet steget jevnt til 160 elever forrige skoleår og 206 nå i år.

– Vi har fått fem til sju år på oss for å fylle skolen helt opp. Først når vi bruker alle plassene kommer vi til å gå i null. Planen er å vokse gradvis, sier rektor Svein Bjarte Sårheim.

Skolen er godkjent for 400 elever, men har plass til 364.

Kristen Friskole er ferdig bygget på Tjensvoll. Her er dissestativet i skolegården.

– Privilegium

Han ønsker velkommen inn i en flunkende ny skole som er inspirert av gamle Stavanger-hus. Fire separate hus i ulike farger er bygget sammen, med et amfi i midten. Både fundament, reisverk og kledning er i tre. Hvert trinn har nesten 120 kvadratmeter til undervisning. Til sammen er skolen i underkant av 5000 kvadratmeter stor. Prislappen for alt fra og med tomt til og med ferdig bygg, er på i overkant av 170 millioner kroner.

– Det er et privilegium å få bygge noe nytt. Skulle vi gjort det enklere? Det kan være, men dette skal jo stå i 50–60 år. Vi må bygge noe som har kvalitet i materialene og som er stort og fint. Vi har også vært opptatt av at verdiene vi snakker om skal gjenspeiles i bygget og i det vi bruker av materialer. Bygget kan ikke være løsrevet fra det skolen står for, sier Sårheim.

Fram til i vår leide Kristen Friskole (KFskolen) lokaler på Misjonsmarka på Kampen, men planleggingen av den nye skolen startet allerede i 2017. Da begynte skolen å få ventelister, og eierne, Normisjon og IMI kirken, bestemte seg for å bygge nytt i stedet for å leie.

– Dette må eierne bruke penger på de nærmeste årene for at vi skal kunne drive skolen. Jeg er glad for at de tok det løftet og satset på en grunnskole i Stavanger. Det hadde de ikke gjort hvis vi ikke hadde hatt gode søkertall.

Les også

Vil starte bygging av ny kristen friskole i Stavanger

De kreative rommene kalles black box, og er helt svarte og lystette, med digital tavle og lyskaster i taket.

Kreativt rom

I tillegg til vanlige klasserom, har skolen alle de obligatoriske spesialrommene, men med litt ekstra. Musikkrommet har speilvegg, flygel og kortrapper. Alle klasserommene har digitale tavler. Og til hvert klasserom ligger et såkalt kreativt rom, som består av svarte vegger, digital tavle på den ene veggen og lyskaster i taket.

– Vi har en tanke om at barn trenger å få uttrykke seg på andre måter enn gjennom lesing og skriving. De trenger å få drive med kunst, sang, musikk og drama, sier han.

– Det skal ikke være sånn: «nå skal vi ha det gøy og drive med drama,» men det skal være en del av undervisningen. I stedet for å stå og snakke om steinalderen, kan læreren kanskje lage et lite leirbål og samle klassen rundt det. Forskning viser at bruk av sanser og følelser fører til dybdelæring. Det har de en unik mulighet til å få til med disse rommene, sier han.

Hvert trinn har en egen inngang for å unngå trengsel ved dørene.
Elevene skal ha god plass i garderoben.

Garderobene er heller ikke helt som på vanlige skoler.

– Da vi var rundt og så på skoler, la vi merke til at det ofte blir trengsel når alle skal inn samme dør. Derfor var det viktig for oss å ha en dør for hvert trinn. Alle har sin egen garderobe og den ligger nær klasserommene.

God utsikt ut mot skolegården fra en av de øvre etasjene.
Les også

Talet på elevar som går på friskular aukar

Politisk betent

Svein Bjarte Sårheim er opptatt av at byggingen av den kristne private skolen, ikke skal være en protest mot offentlige skoler.

– Vi vil at de som ønsker det, skal få gjøre et valg. Jeg vet at dette er politisk betent. Noen mener vi melder oss ut, men jeg mener at vi bidrar til mangfold. Det er også mangfold blant elevene, som kommer fra flere ulike kommunedeler. Vi spør aldri om elever og foreldre er kristne eller ikke, men jeg kan erfare at mange ikke er kristne. Noen foreldre har også behov for å si det, og da svarer jeg at de er hjertelig velkomne til oss og at de vet hva vi står for, sier han.

Skolegården har blant annet klatretårn.

– Hva er forskjellen på dere og en offentlig skole?

– Vi får lov til å legge kristent innhold til grunn. Vi informerer ikke bare om at kristendommen finnes men tar utgangspunkt i at det er et fundament. Her møter elevene bibelvers som kan være utgangspunkt for en prat. Men det er utrolig viktig for oss at de som ikke tror på dette også skal ha det bra her. Noen vil hevde at en slik skole skaper skiller, men jeg mener vi har større mangfold enn vanlige skoler.

I forbindelse med bygging av skolen, satte de opp reklameplakater på busstoppene på Tjensvoll. Informasjon om skolen spres også via reklamevideoer på Facebook.

– Må dere reklamere for å få elever?

– Måten vi rekrutterer på er gjennom fornøyde elever. I begynnelsen trodde vi at reklame var lurt, men vi skjønte fort at folk ikke plasserer barna på en skole på grunn av reklame. Men da vi skulle sette opp et nytt bygg i en bydel, ville vi gjerne fortelle folk hva det er. Det var en del av det å flytte. Vi hadde plakater da byggeprosjektet startet og da det var ferdig. Det kan godt være det sto «søk her» på den ene. Hvis det var utslagsgivende for å kalle det reklame, skjønner jeg det. Men det var ikke intensjonen, sier han.

– Hvor viktig er det for dere å skaffe elever?

– Uten elever, er ikke skolen levedyktig. Det er helt avgjørende. Vi har ingen plan b, så hvis vi ikke fyller skolen innen sju år, må vi finne en ny plan a. Det er likevel lov å tenke at denne skolen kan fylles. Flere andre store byer i Norge har en tilsvarende skole, altså breie kristne skoler som ikke bare er for menighetsbarn. Vi ønsker ikke å melde oss ut, vi prøver å melde oss på.

– Lager dere en skole for en elite?

– Hva slags elite skulle det være? Vi tilbyr en skole som er opptatt av verdier og tro, sier han.

Skolesjef i Stavanger, Jørn Pedersen, har ikke oversikt over hvordan KFskolen har påvirket elevtallet på naboskolene.

– På en friskole vil det gjerne både være elever fra nærområdet, men også fra andre kommunedeler. I en liten kommune vil skolene merke at de mister elevgrunnlag, men det skal en del mer til før vi i Stavanger merker forskjell, sier han.

– Unik mulighet

– Vi har ikke investert i et bygg, men vi har et ønske om å investere i 364 elever. Dette handler om et barne- og ungdomsarbeid. Vi vil investere i neste generasjon, og gi dem en plattform å stå på i livet. Å få investere i en skole er en unik mulighet for oss, sier Thomas Thesen, regionleder i Normisjon Rogaland.

– Hvordan har Normisjon råd til dette?

– Organisasjonen består av folk som er med og gir gaver, og deres mål er å investere i neste generasjon. Dette er givere som gir til regionen. I tillegg er noe lånefinansiert. Å investere i barn og unge kan ikke måles i kroner og øre, sier Thesen.

Les også

  1. Politikerne vil si nei til friskole, men det kan bli vanskelig

  2. Rådmannen i Strand ser kristne skoler som et problem

  3. Kristen friskole får nei til å starte opp i Sandnes

  4. Stavanger kommune får millioner for friskoleelevene

  5. Kristen friskole med millionoverskudd

  6. Første skoledag på Wang Ung: – Jeg vil bli best

Publisert:
  1. Skole og utdanning
  2. Skole
  3. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  2. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  3. Avhørte vitner kan ha husket feil

  4. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  5. Bygget Norges billigste sykkel- og gangsti, helt uten byråkrati

  6. To Viking-talenter tatt ut på landslaget