Her i Figgjoelva skal laksen få nye fødestuer

150 tonn gytegrus skal gi mer laks og sjøaure i Figgjoelva.

Publisert: Publisert:

Helge Skoglund i Uni Research dykker ned i Figgjoleva for å fordele gytegrusen på riktige steder. Foto: Fredrik Refvem

  • Julie Teresa Olsen
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Når laksen ikke har nok fødestuer, må vi lage nye til den, forklarer Steinar Egeland, leder i Elveeigerlaget.

Iført kjeledress, hjelm på hodet og en walkietalkie i hånd, har han satt seg godt til rette på en stein langs bredden ved Figgjoelva. Han speider opp mot en skyfri himmel etter helikopteret som snart er på vei med en ny ladning gytegrus.

– Dette er en elv som ligger industri- og jordbruksområde slik at elvebunnen gror igjen og gytemulighetene blir redusert. Forhåpentligvis vil gytegrus gi en stor oppgang av bestanden. Resultatene får vi først om fire-fem år. Det er da vi ser om bestanden har økt, forklarer Egeland.

Bestanden krymper

Helikopterlyden nærmer seg, ute i elven venter Helge Skoglund og Tore Wiers iført dykkerutstyr. En 1000 kilos tung sekk med gytegrus senkes ned over hodene på dem. De står klare med hver sin kniv.

– Vi må skjære hull på sekken, tømme den så fort som mulig slik at helikopteret kan fly bort igjen, forklarer Skoglund, og dukker under vann med en rive i den ene hånden. Nå begynner jobben med å fordele grusen på de riktige stedene.

Steinar Egeland (iført rød hjelm), leder i Elveeigerlaget, jobber dugnad for å øke bestanden av laks i Figgjoelva. Foto: Fredrik Refvem

Neste år skal det også plasseres ut store steiner for å optimalisere yngleplassene.

– Målet er å lage plasser som gjør at laksen har lyst til å legge eggene sine akkurat her. Da er det viktig med de rette strømningene i elven slik at laksen finner plasser å grave ned eggene, sier Skoglund.

150 tonn gytegrus

Fisker Steinar Egeland, som har rukket å bli 71 år, har fisket siden han var tre år gammel. Han kjenner godt til forholdene i Figgjoelva.

– Figgjoelva er fortsatt en av de bedre elvene i landet, men bestanden er dårlig sammenlignet med for 20-30 år siden. Oppgangen har gått gradvis ned år for år og derfor var det på tide å gjøre noe, sier Egeland.

Helge Skoglund og Tore Wiers i Uni Research står klar til å ta imot 1000 kilo med laksegrus. Foto: Fredrik Refvem

Allerede i 2014 kartla Uni Research hvor laksen i Figgjoelva liker best å gyte på strekningen mellom Ålgård og Grudavatnet. Kartleggingen viste blant annet at gyteforholdene var middels til gode, men at det fantes få gytemuligheter på strekningen. Noe som sannsynligvis skyldes ulike fysiske inngrep i vassdraget.

Endelig fint vær

I begynnelsen av september ble det gjort et forsøk på å legge ut gytegrusen, men plutselig kom det nedbør som gjorde vannstaden for høy og vannet uklart.

– I dag er det egentlig perfekte forhold. Finværet har ført til at det er lite vann i elva, samtidig som vannet er klart. Det gjør det lettere å utføre jobben. Vi er helt avhengig av at det ikke er for mye grums slik at vi klarer å se under vann, sier Skoglund.

150 helikopterturer må til for å fordele 150 tonn laksegrus på fem ulike steder i Figgjoelva. Foto: Fredrik Refvem

Grusen må på plass før laksen begynner å yte i månedsskifte oktober/november.

94 kubikkmeter gytegrus, tilsvarende 150 tonn fordelt på 150 sekker, blir fordelt på fem områder i Figgjoelva; Skjæveland gamle bru, Foss-Eikeland, Møgedalshølen, Figgjo og Kongeparken.

Operasjonen koster mellom 350.000 og 400.000 kroner, og er et spleiselag mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Figgjo Elveeigarlag og kommunene langs Figgjoelva, Gjesdal, Sandnes, Time og Klepp.

Sandnes kommune står som formell eier av prosjektet og har bidratt til planleggingen og koordineringen av arbeidet.

Laksefiskesesongen i Figgjoelva varer fra 1. juni til 20. september.

Slik blir laksen til:

  • Selv om laksen lever i havet kan lakseeggene bare klekkes og utvikles i ferskvann.
  • Laks gyter fra oktober til desember, og eggene ligger nedgravd i elvegrusen til de klekkes i april/mai.
  • I løpet av to til fem år utvikles 0,5 til 2 prosent av dem til smolt, og de er dermed klare til å vandre ut i havet. Fisken er da omtrent 12 til 18 cm lang.
  • Vel framme i havet, kan den naturlige dødeligheten være stor, og den varierer mye fra år til år. Etter to til fire år blir den kjønnsmoden og starter gytevandringen tilbake til elva den kom fra.

Kilde: Havforskningsinstiuttet

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Jenter skulle rekke toget - endte med å stanse togtrafikken i Stavanger

  2. I kjøkken­skapet finnes mel som trolig er over 50 år gammelt, kaffe av litt nyere dato og servise med Televerkets logo på

  3. Øyvind Haukland er død

  4. Gigantbygg likevel til Ullandhaug: – En halv­liten halleluja-dag

  5. Nytt smittetilfelle i Randaberg

  6. – Legger merke til Sandnes Ulf sam­handler bedre enn på lenge

  1. Miljø
  2. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  3. Laks
  4. Figgjo
  5. Sandnes