De tre norske skjønnhetene stjal showet i Sirevåg

Guttungen Eirik Sandanger tok seg titt og ofte en bryggesleng i Bergen for å beundre «statsraaden». 65 år seinere mønstret håbuen på drømmedama si og ble med henne til Sirevåg.

Det er ikke ofte at de tre norske seilskutene er i samme havn samtidig. Foto: Jan Inge Haga

Publisert: Publisert:
  1. Kaptein Stein Arve Olsen på galeasen "Loyal". Foto: Jan Inge Haga

  2. «Christian Radich» til kai i Sirevåg. Foto: Jan Inge Haga

  1. Kø for å komme ombord i den nederlandske skuta. Foto: Jan Inge Haga

  2. Gabriel Crosswell er ute og padler blant seilskutene. Foto: Jan Inge Haga

Eirik Sandanger ved roret på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Jan Inge Haga

Så ligger de der. Ikke på rekke og rad, men vakkert dandert rundt havna. Visst finnes det større skuter, og visst finnes det skuter med skumle kanoner og piratflagg, men det er de tre norske skjønnhetene som tiltrekker seg mest av oppmerksomheten. Tall Ships Races betyr folkefest i Sirevåg. Festens midtpunkt er de tre hvite svanene.

– Det er svært sjelden at de tre skutene er samtidig i samme havn og jeg vet ikke om det har skjedd før at de har vært samtidig i en liten havn som Sirevåg, sier havnesjef Jarle Bø.

Eirik Sandanger er frivillig på Statsraad Lehmkuhl, en skute han beundret som barn i Bergen for 65 år siden. Foto: Jan Inge Haga

Drømmedama

Eirik Sandanger (69) har bodd i Rogaland nestene hele sitt liv. Nå bor han på Varhaug. Likevel har han, utrolig nok, valgt å beholde den bergenske identiteten.

– Jeg gikk på bryggene i Bergen og så beundrende på «statsraaden». Drømmen var at jeg en dag skulle få seile på henne. I fjor fikk jeg min første reise. I år mønstret jeg på i Fredrikstad og seilte med henne til Sirevåg. Hun er skipet i mitt hjerte, sier han og viser oss rundt.

Båtsmann Jo Strømnes liker det han hører og han kvitterer tilbake.

– Det er veldig kjekt å komme til en havn som Sirevåg. I slike havner er de glade folkene enda gladere. Dessuten ser Sirevåg veldig bra ut med seilskuter i havna.

Eirik Sandanger har null problem med å sove i hengekøye sammen med mange andre. Foto: Jan Inge Haga

«Sørlandet»

«Sørlandet» er fortøyd litt innenfor «statsraaden». Den er mindre, mer beskjeden, slik sørlendinger er mer beskjedne enn bergensere. Det er å dra det langt å si at Sirevåg er litt hjemme for «Sørlandet», men det finnes en historie som knytter henne til våre trakter. Rederen som bygde skipet er nemlig født og oppvokst ikke langt fra Sirevåg. Oluf Andreas Tollefsen Skjelbred ble født på Eigerøy.

Skjelbred var ikke gamle karen før familien ordnet plass til ham i byssa på ei skute fra Egersund. For å gjøre en lang historie kort. I en alder av 23 år kan Skjelbred kalle seg skipsreder. Han gifter seg med kusina fra Bjerkreim og de slår seg ned i Kristiansand.

O.A.T. Skjelbred ble etter hvert en betydelig reder. Nå ville han bygge et skoleskip. I 1927 ble «Sørlandet» sjøsatt. «Statsråd Lehmkuhl» og «Christian Radich» er oppkalt etter giverne. Det var ikke aktuelt for denne skuta. Skjelbred var en typisk Øybu. Beskjeden på egne vegne. Han trengte ikke et monument over seg selv. Men han sørget for at det alltid var reservert tre plasser på «Sørlandet» for gutter fra Egersund-regionen.

Det er noen år mellom Eirik Sandanger (69) og Stine Olavsen, Andrea Viken Strand, Tina Haukeland Bruvik og Brandon K. Daltveit, men kortspill i byssa kjenner ingen aldersgrense. Foto: Jan Inge Haga

«Statsraad Lehmkuhl»

«Statsraad Lehmkuhl» er en tremastet stålbark og ble bygget i 1914 som skoleskip for den tyske handelsflåten. Hun ble kjøpt til Bergen i 1923. Skipet er i dag kraftig oppjustert og regnes som et av verdens best vedlikeholdte seilskip. «Statsraad Lehmkuhl» har vært skoleskip for den tyske marine og fra 2002 befalskole og sjøkrigsskole. «Statsraad Lehmkuhl» er i dag Norges største og eldste skvær-rigget seilskip.

«Christian Radich»

Christian Radich var akkurat som O.A.T. Skjelbred opptatt av å utdanne ungdom til sjøfolk. Han ga 90 000 kroner til bygging av et skoleskip. Eneste betingelsen var at det bar hans navn. I 1937 var skuta ferdig bygd og kunne legge ut på sin første prøvetur. I 1939 seilte skuta til verdensutstillingen i New York. Hjemme igjen ble hun overtatt av marinen. Under krigen ble hun losjiskip og etter hvert tauet til Flensburd der hun ble senket. Etter krigen ble vraket hevet og i 1947 kunne hun igjen seile som ferdigrestaurert.

Drittvær i Sirevåg, men mange trosset været og ble med på skutefesten. Foto: Jan Inge Haga

Publisert: