LOs forsvarstopp slo Kårstø-alarm – ber Stortinget «fryse» kutt i Heimevernet

Han varslet en rekke forsvarstopper om sin uro for Kårstø-anlegget. Nå ber Are Tomasgard Stortinget fryse HV-nedskjæringer i opptil flere år.

Publisert: Publisert:

En rekke aktører har trukket fram Kårstø-anlegget i sine bekymringer om objekter som kan bli stående uten sikring som følge av nedskjæringer i Heimevernet. Nå ber leder Are Tomasgard i Landsrådet for Heimevernet om at Stortinget innstiller HV-kuttene. Foto: Pål Christensen

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Kårstø-anlegget er det største i Europa i sitt slag og spiller en nøkkelrolle i håndtering og transport av gass og lettolje fra sentrale områder på norsk sokkel.

Anlegget mottar gass fra Nordsjøen og Norskehavet og sender tørrgass via rørledninger til Tyskland, mens våtgassprodukter fraktes fra anlegget med skip.

Dette var ett av to anlegg som LO-sekretær Are Tomasgard i mai trakk fram som leder av Landsrådet for Heimevernet.

Rådet oppnevnes av Forsvarsdepartementet og består av representanter fra sivile organisasjoner samt representanter fra de 11 HV-distriktsrådene.

«En rekke installasjoner i Norge har stor strategisk betydning for Norge og Europa i en eventuell krisetid. Eksempler: Gassanleggene ved Kårstø og Aukra som Tyskland og UK er avhengige av, en avhengighet som kanskje er ennå større i en konfliktsituasjon. Hvordan bidra for å sikre alliert støtte og evne dersom andre nasjoner stenger tilførselen av gass til Europa? Heimevernet har etter det vi er orientert om ikke kapasitet ut over nøkkelobjektene. Noen viktige strategiske anlegg er etter det vi forstår ikke nøkkelobjekter. I en konfliktsituasjon må det forventes at mål som gir strategisk uttelling vil kunne være utsatt. Manglende sikring gir større mulighet for benektelse og større mulighet for å lykkes for en fremmed makt», skrev Tomasgard i henvendelsen som et direktorat har gitt Aftenbladet innsyn i.

Are Tomasgard i Landsrådet for Heimevernet har sittet tett på landmaktutredningen av Hæren og Heimevernet. Han sitter også i LO-ledelsen. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Mektige personer

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Landsrådslederen uttrykte bekymring for at utredningen ikke sterkt nok ville vektlegge oppgavene Heimevernet er tildelt og ressursbehovet det medfører.

Henvendelsen ble blant andre sendt til brigader Aril Brandvik, håndplukket av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen for å utrede landmakten, samt en rekke involverte nøkkelpersoner i Forsvarsdepartementet.

Tomasgard har selv deltatt i landmaktutredningens referansegruppe i likhet med sjefer i Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Kongsberg Gruppen, Nammo og Forsvarets forsvarsinstitutt. De fikk alle samme henvendelse.

«Håper dette vil bli svart ut på en tilfredsstillende måte i selve utredningen», skrev Tomasgard, som også tok opp andre problemstillinger som Sjøheimevernet, rekruttering og hybrid krigføring.

Les også

Forsvarsministeren kutter flere tusen HV-soldater i Rogaland og Agder

Les også

Stortinget kan ta omkamp om Heimevernet

Les også

Ap åpner for å bruke mer penger på Hæren

Ine Eriksen Søreide (H) presenterte 13. oktober landmaktutredningen. hilser på sjef HV Tor Rune Raabye. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Kutter flere tusen i Rogaland og Agder

13. oktober kom avklaringer både i landmaktproposisjonen og fra HV-sjef Tor-Rune Raabye:

  • Antallet HV-soldater reduseres fra 45.000 til 38.000 soldater, inkludert 3000 i innsatsstyrken. Det er uklart hvor mye som er reelle kutt.
  • HV-08 i Rogaland og Agder blir hardest rammet i Norge, mens HV styrkes i nord.
  • Aftenbladet har grunn til å tro at kuttene medfører at rundt 2600 stillinger i Agder og Rogaland forsvinner.

Dette har blitt advart mot en rekke ganger.

I januar skrev fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa til Justis- og beredskapsdepartementet om at en reduksjon i antallet HV-08-soldater på opptil 45 prosent «vil bety at store deler av landsdelen blir uten militær tilstedeværelse og at det vil få konsekvenser for totalforsvaret».

I januar krevde 25 Agder-ordførere at alle kutt ble satt på vent i Heimevernet. I februar ba 22 ordførere i Rogaland samt Greater Stavanger om full stopp i kutt i Heimevernet. De pekte på at «landets viktigste knutepunkt for energiforsyning til utlandet», Kårstø, ikke skal beskyttes med fast tildelte sikringsstyrker.

Tillitsvalgt: - Katastrofalt

Sikring av Forsvarets nøkkelobjekter skal nå være «dimensjonerende» for Heimevernet.

HV-sjefen har varslet at HV-08 nå er «nødt til å prioritere beinhardt» og at det blir «mindre utholdenhet over tid.»

Lars Espeland, nestleder i Distriktsrådet for HV-08, er klar på at kuttene betyr at HV-08 nå skal prioritere militære objekter.

– Og hovedtyngden av slike objekter ligger i Stavanger-området, sier Espeland.

– Det er stort sett byområdene som får dekning. Haugalandet, Ryfylke og østre deler av Rogaland og Agder får praktisk talt ingen dekning. Der har forsvarssjefen prioritert et visst antall soldater i forhold til militære objekter, mens sivile objekter ikke blir tatt hensyn til. Det betyr at Kårstø, kraftforsyning i Rogaland og Agder, viktige havner som Kristiansand og Arendal, jernbane, veier og viktig infrastruktur for data og kommunikasjon ikke blir dekket opp, sier Espeland.

Han mener landmaktutredningen innebærer en reduksjon fra 6300 HV-soldater til 3500 HV-soldater i Rogaland og Agder. Han anslår at 5800–5900 soldater har utstyr og våpen, slik at det reelle kuttet da blir et sted mellom 2300 og 2400 HV-08 soldater. I tillegg har Sjøheimevernet ifølge Espeland hatt en bemanning på litt under 200 befal og mannskap i Agder og Rogaland.

– Jeg håper inderlig at lokale politikere i Agder og Rogaland gjør det de har lovet og sikrer fortsatt tilstedeværelse for Heimevernet på Sør- og Vestlandet, sier han.

– Det er en dramatisk reduksjon for hele landet, men i Agder og Rogaland er det katastrofalt. Store deler av Agder vil ikke ha militære mannskaper i det hele tatt, sier Espeland.

Leder Are Tomasgard og generalsekretær Jørgen Roaldset i Landsrådet for Heimevernet avbildet i fjor under den åpne høringen på Stortinget om Forsvarets langtidsplan (LTP). Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Ber Stortinget «fryse» HV-kutt

Mandag og tirsdag møtes landsrådet i Heimevernet. Landsrådsleder Tomasgard sier nedtrekket av HV-styrker må stoppe et sted.

– Generalen har sagt at han trenger 45.000 soldater for et landsdekkende Heimevern. Jeg må forholde meg til det. Derfor er vi bekymret og har advart mot konsekvenser dersom nedskaleringen blir for stor, sier Tomasgard, som ikke vil kommentere konkrete sikringsobjekter.

«Papirsoldater» har blitt brukt som et viktig kuttargument.

– Jeg konstaterer at soldater blir avkledd og folk må innlevere uniformer og våpen, så dette er reelle kutt, ikke en tilpasning til det faktiske antallet soldater i HV i dag, sier han.

I mai beordret forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) foreløpig stopp i endringer i styrkene til Heimevernet i påvente av landmaktutredningen. Også oppsigelser av flere områdesjefer ble trukket tilbake.

– Jeg skulle ønske at man fortsatte frysen fra i sommer. Kunnskapsgrunnlaget er der ikke i dag, og inntil det er på plass, ønsker jeg at man utsetter kuttene. Jeg savner en grundig gjennomgang av hva behovene er, sier Tomasgard.

– Mitt råd til Stortinget er å vente med å endre størrelsen på HV til vi har et grundig kunnskapsgrunnlag som vi vil kunne få med en HV-studie, selv om det kan ta et par år å få studien gjennomført, sier han.

– Jeg synes det var klokt å stoppe nedskjæringene i sommer. Jeg mener fortsatt at man må fryse situasjonen inntil kunnskapsnivået er på plass. Hvis konklusjonen av en grundig HV- studie viser at vi trenger færre soldater, så forholder vi oss til det. Viser studien at det er behov for flere soldater, vil det være nyttig kunnskap, men fremdeles et politisk prioriteringsspørsmål, sier Tomasgard.

Kravet om å igangsette en HV-studie så fort som mulig ble framsatt av Landsrådet i et brev til forsvarsministeren 21. september.

Fylkesmannen: - Dette får konsekvenser

Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa vil ikke kommentere konkrete objekter.

– Vi påpekte det forunderlige at regjeringen i langtidsplanen for Forsvaret foreslo nedtrekk av Heimevernet før landmaktutredningen var klar. Nå er den kommet, og vi ser at forslaget om reduksjon i HV-08 står ved lag. Vi mener det er rart sett med rogalandsbriller. Det får konsekvenser, både for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i vårt fylke. Vi forholder oss til at slik er regjeringen sitt forslag, sier Kleppa.

– Så er dette en sak som skal til Stortinget, og det betyr nok at objektsikringen på nytt blir et tema slik det også var i kontrollkomiteens høringer og stortingsdebatten om objektsikring rett før Stortinget tok ferie.

– Vil Fylkesmannen ta nye initiativ i saken?

– Jeg tar til etterretning at regjeringen ikke har imøtekommet vår bekymring fra januar, og jeg mener nok at brevet fortsatt står seg i behandlingen som Stortinget nå skal foreta. Jeg kommer til å følge denne saken i fortsettelsen, sier hun.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere Bryne-spiller har alvorlig sykdom. Her har han akkurat fullført gåturen fra Bergen til Oslo.

  2. Stavanger-politiker kalte Abid Raja "klovn" etter å ha drukket flere øl

  3. Folk unngår hverandre og naboer har sluttet å hilse. Verdensarvområdet splitter øysamfunnet

  4. Syklist syklet mot kjøreretningen i Hundvågtunnelen

  5. Vil stoppe riving av moskéen i Verksgata

  6. Sykepleier på Vestlandet tiltalt for å ha stjålet legemidler

  1. Landmaktutredningen
  2. Heimevernet
  3. Forsvarsdepartementet
  4. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
  5. Magnhild Meltveit Kleppa