- Leger frykter de ikke får fast jobb

— Jeg vet om unge sykehusleger som frykter at hvis de sier nei til ekstravakter, blir det vanskeligere for dem å få faste stillinger. Det kan føre til uforsvarlig mye jobbing og være en fare for pasientsikkerheten, sier Bent Høie, leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Publisert: Publisert:

-Forsvarlig arbeidstid og pasientsikkerhet er et ledelsesansvar, sier Bent Høie, leder av Stortingets helse- og omsorgskomite.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

— Jeg har jobbet godt over 100 timer i uken. Vi hadde en tøff periode for en stund siden, da hadde vi tre til fire ekstravakter i uken, sa en lege ved Stavanger Universitetssjukehus i et intervju med forskeren Kristin A. Laugaland i 2009. Laugaland gjennomførte da anonyme intervjuer med leger ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) i forbindelse med en masteroppgave, i følge VG. En kirurg fortalte at legene, hvis de er "litt uheldige" kan få økter på 30-35 timer uten å ha sovet.

Les også

[No available link text]

Leger kan jobbe mye fordi de har unntak fra arbeidsmiljøloven:

— Men unntakene fritar ikke ledelse ved sykehus og helseforetak et ansvar for å drive forsvarlig, sier Høie.

Uforsvarlig

Han mener systemet med midlertidige stillinger for unge sykehusleger som skal bli spesialister, er noe av grunnen til at det kan bli uforsvarlig jobbing:

— Unge leger frykter at hvis de ikke står på og sier ja til mye ekstraarbeid, kan det bli vanskelig for dem å få fast jobb. At de er usikre på om de får fast jobb, kan også føre til at de er engstelige for å rapportere om feil og systemsvikt. Dette er en fare for pasientsikkerheten, sier Høie.

- Er legenes bekymring for ikke å få fast jobb, egentlig reell?

Folk kjente seg igjen

— Ja. Da jeg tok opp dette i en interpellasjon i Stortinget i fjor, fikk jeg mange henvendelser etterpå. Folk kjente seg igjen, sa Høie.

Høie tror ikke løsningen er å stramme inn på arbeidsmiljøloven slik at leger ikke har unntak.

— Forsvarlig arbeidstid og pasientsikkerhet er et ledelsesansvar. I for stor grad har pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen vært den enkelte ansattes ansvar, mens ledelsen har vært opptatt av økonomistyring. Vi må kreve at helseledere fra departementet og videre nedover i foretakene og på sykehusene bruker like mye tid på pasientsikkerhet som de gjør på økonomistyring. Hvis dette mønsteret ikke endrer seg, vil vi få helt unødvendige dødsfall på sykehusene, sier Høie og viser til at Legeforeningen har gått gjennom ulike helseforetaks styremøter og sett på hvilke saker som har dominert både tid og interesse. Det har vært økonomisaker og ikke pasientsikkerhet.

— Men også dere helsepolitikere har vært opptatt av at helseforetakene må holde budsjettene sine?

— Ja, men det er ingen motsetning mellom å holde et budsjett og samtidig være opptatt av pasientsikkerhet. Det er denne balansen jeg etterlyser, sier Bent Høie.

Publisert: