Lærer matematikk i barnehagen

I Rådhusmarka barnehage i Sandnes får barna bryne seg på matematikk hele dagen.Slik skal barna unngå mattesperre når de kommer i skolealder.

Publisert: Publisert:
  • Petter Egge
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

– Jeg vil ha mer enn to blå trekanter, sier Alexandra Fjeld (5,5 år) mens hun holder frem en utklippet trekant i blått papir. Avdelingsleder Marianne Andreassen går og henter en boks med flere geometriske papirformer og setter den på bordet. Veninnen Anine Stener (5 år) sitter i dyp konsentrasjon ved siden av og følger med mens Alexandra limer nok en trekant på det store, rosa arket som allerede er fylt med sirkler og rektangler i ulike farger.

LES OGSÅ:

Les også

– Matematikk er naturlig for barn

«Vitenbarnehage»

Rådhusmarka barnehage i Sandnes er utnevnt som vitenbarnehage, og har valgt matematikk som sitt spesialområde. Her får barn helt fra ett år og oppover bryne seg på tall, geometriske figurer og regnestykker hver eneste dag.

– Det er ikke mye som er tilfeldig her nei, sier Andreassen idet hun viser frem tallsystemene på barnehagens vegger.

– Det er et poeng med alt vi gjør, samtidig som det skal være lek, fortsetter hun. Papirfigurer på den ene veggen er arrangert i en sirkel med fire forskjellige farger — èn for hver årstid, med datoer for alle barnas bursdager. Hver dag skal en av barna finne tallet for dagens dato og henge det på månedens kalender, selvsagt med riktig farge for årstiden. Slik integreres matematikken som en naturlig del av barnas hverdag.

Lek med system

Andresen forteller gjerne sammen med kollegene Mary-Ann Vaaland og Oddveig Øgaard om matematikkprosjektet.

– Her flytter barna en kule fra den ene siden til den andre når de kommer inn, sier hun og peker på kulene som henger i en snor ved inngangen. Slik kan alle barna telle hvor mange som er tilstede og hvor mange som er borte til enhver tid, forklarer hun. Med lek som dette ønsker kollegene å forebygge problemene mange får med tall og regning i skolealder.

– Vi håper å avmystifisere matematikken, og kanskje fjerne noen barrierer for senere. Vi jobber selvsagt med de andre delene av læreplanen og, men knytter det til matematikken.

– For eksempel er vi nøye på at barna bruker de rette begrepene, både i matte og andre ting. En stol er en stol, men en sirkel er ikke bare en runding, sier Vaaland, som er bestyrer i barnehagen.

Eventyrlig matematikk

– Matematikk ble et eget fagområde i rammeplanen i 2006, så dette er fortsatt ganske nytt. Men vi bestemte vi at vi ville bli spesielt gode på èn ting, og har satset sterkt på dette området, sier Vaaland.

Men lærer barna noe av det?

– Vi har jo til gode å se hva slags effekt det gir for eksempel i skolealder. Men dette er først og fremst en prosess, og vi er i starten av den. Eventyr har i alle år vært naturlig å bruke for foreldre, og vi ønsker at matematikk skal bli like naturlig, sier Andresen.

– Men forskning har allerede vist at de som er flinke til å telle i ung alder blir flinkere på skolen enn andre, sier Øgaard, som er fagutvikler i barnehagen.

– Spesielt interessant er det at de også viser seg å bli bedre i andre fag, supplerer Andresen.

Samarbeid med UiS

Kollegene kan fortelle mange historier om hvordan barna viser å ha tatt til seg tallkunnskaper i hverdagen.

– Det er veldig kjekt å se når de har skjønt noe, og det kommer virkelig gullkorn av og til, forteller Andresen.

– Det er jo individuelle forskjeller på barna, sånn er det bare. Men når noen har litt vanskelig for å forstå, så jobber vi bare litt ekstra med det barnet. Da kommer det hos de fleste til slutt, sier Vaaland.

Barnehagen har samarbeidet med Universitetet i Stavanger underveis for å gjøre fagarbeiderne kompetente, slik at de best mulig kan formidle matematikken til barna.

– Man har jo alltid tenkt at matematikken har rette og gale svar. Men vi har skjønt gjennom dette prosjektet at hvordan barna har tenkt ofte er like viktig som hva de har kommet frem til, sier Øgaard.

Forbløffede foreldre

Andresen forteller at de flest foreldrene har gitt svært positive tilbakemeldinger på arbeidet deres.

– Men noen foreldre har faktisk vært bekymret for hvordan det skal gå når barna kommer i skolealder. Er skolen klar til å ta imot barn som kan så mye fra før? Det er jo faktisk et helt reelt spørsmål, men vi tror og håper det skal gå bra.

Stort sett er det likevel fornøyde, men kanskje noe forbløffede foreldre de møter.

– Det er klart at når foreldre hører barnet sitt på halvannet år bruke begreper som rektangel og kvadrat, så er det litt spesielt. Og det får vi gjerne høre av stolte foreldre, forteller Vaaland.

«Teller» bordverset

Alexandra og Anine har limt en mengde trekanter, rektangler og sirkler på det store rosa arket. Hvor mange vet ingen, for selv med disse unge mattegeniene kan leken ta overhånd; lim og papir er klasket usystematisk oppå hverandre. Men at de kan telle, er det likevel ingen tvil om:

– Èn, to, tre, (...) 15,16,17! 17 bilder!, teller de to i kor mens de blar igjennom bildene av seg selv på Aftenbladets fotoapparat. Men for de to venter snart andre oppgaver: Bordet skal dekkes, og deretter skal bordverset «telles» - for også det er selvsagt byttet ut med tall her i Rådhusmarka. Slik blir tallene gjort til en lek i hverdagen, og hverdagen til en lek med tall.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  2. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  3. Ett nytt smittetilfelle i Stavanger

  4. Elbiler må betale mer

  5. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut

  6. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  1. Sandnes