Nynorsk på vei ut av Sandnes-skolen

For hvert år som går, velger færre elever i Sandnes— skolen nynorsk som hovedmål. Nå er tallet nede i fem prosent - tilsvarende 432 elever.

Publisert: Publisert:

Foto: Fredrik Refvem

For ti år siden valgte 948 elever i Sandnes nynorsk. Det utgjorde 13,6 prosent av elevene i skolen. I fjor var tallet sunket til 462 av totalt 8238 elever i grunnskolen.

Helga Robberstad i Sandnes Mållag har jobbet med nynorsk i skolen i en årrekke. Hun har følgende forklaring på at antall elever er halvert siste tiår.

— Den store endringen begynte da seksåringene startet på skolen. Det ble sagt at de ikke skulle begynne å lese og skrive i første klasse, og at en derfor ikke trengte å velge språk. Dermed ble klassene etablert uten nynorsk.

Det andre momentet som har ført til nedgang for nynorsken, er endring av klassebegrepet til grupper, mener Helga Robberstad.

Helga Robberstad stiller til nettmøte her på Aftenbladet.no klokken 10 fredag. Du kan sende inn dine spørsmål her.

Klassebegrepet

— Da klassebegrepet ble opphevet, skapte det mye uro. Mange foreldre ble møtt av rektorer som sa at nå var det ikke noe som heter klasse lenger. Dermed ble det uklart om nynorskelevene kunne få undervisning i egen gruppe, sier Robberstad og viser til en rettssak som fastslo at intensjonen med loven ikke er forandret etter gruppebegrepet kom inn.

  • Mange nynorskelever fikk ikke den undervisningen de hadde krav på. Det skjer fremdeles, men kanskje i mindre grad enn før rettssaken, sier Robberstad.

En tredje grunn er at foreldrene ikke fikk utdelt navnelistene for hele trinnet før gruppene var etablert.

  • Elevene i barneskolen har de samme rettighetene nå som tidligere. Hvis de er over ti elever, har de rett til undervisning i egne grupper i teoretiske fag. Det er ikke forandret, presiserer Helga Robberstad.

Annenhver uke

På Giske ungdomsskole har 29 av 397 elever nynorsk som hovedmål. Tre av dem, Ellen Hollund, Ina Christin Kolstø og Sara Linnea Larsson Grayston, kommer fra Soma skole. De går i en blandet klasse med både bokmål og nynorskelever, og det fungerer greit, mener de.

Jentene får alle lærebøkene sine på nynorsk. - Nesten alt annet nå for tiden er på bokmål, så det blir litt vanskeligere å holde på nynorsken, mener Ellen Hollund. - Men vi prøver å skrive alle notater på nynorsk, selv om læreren skriver bokmål på tavla, legger Ina Christin Kolstø til.

Underviser begge deler

Giske ungdomsskole har organisert opplæringen i de klassene som har nynorskelever slik: Arbeidsplaner, månedsinformasjon og brev kommer annenhver gang på nynorsk. Elevene skal få alle lærebøker på nynorsk. I partallsuker skal tavleundervisning foregå på bokmål. I oddetallsuker skal all undervisning foregå på nynorsk.

  • Ikke alle prøver blir laget på nynorsk. De blir laget felles for hele trinnet - og da blir det mye arbeid å lage dem om igjen på nynorsk. Men de får alle nasjonale prøver på nynorsk, sier rektor Randi Simonsen.

Mer arbeid

Lærer Trygve Fundingsland har 8c i matte og naturfag, og mener ordningen i de delte klassene fungerer greit.

  • Vi bestreber oss på å følge reglene, men alt i alt blir det nok overvekt av bokmål, sier han.

Fundingsland legger ikke skjul på at lærerne mener det blir mer arbeid i en delingsklasse - der elevene har både bokmål og nynorsk som hovedmål.

  • Det er ikke tvil om det, siden det er mer å ta hensyn til, og mye må gjøres dobbelt, sier han.

Rektor Randi Simonsen mener ordningen fungerer greit.

  • Vi har ikke hatt henvendelser fra foresatte eller elever omkring bruken av nynorsk i skolen, så da går vi ut fra at de synes dette er greit, sier Simonsen.

Gjesdal

Tallene fra Gjesdal viser at nynorsken holder noenlunde stand.

For ti år siden hadde 506 elever av totalt 1145 elever nynorsk. Dette tilsvarte 44 prosent.

I 2008 gikk 1216 elever på skole i Gjesdal. 451 av dem hadde nynorsk som hovedmål - og det tilsvarer 39 prosent av elevene i kommunen.

Publisert: