Forsker på supersmarte barn

Forskere skal kartlegge evnerike barn i barnehagene i Klepp. Maria Aasland Johannessen (22) måtte bli voksen før hun skjønte at hun er smartere enn de fleste.

Publisert: Publisert:

Maria Aasland Johannessen (22) er Mensa-medlem og ringevikar i Orstad naturbarnehage. Der leser hun gjerne for Nora Killingland Voll (4) og broren Liam (2). Foto: Finn E. Våga

  • Erlend Skarsaune
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

- Det er en forskjell på flink og evnerik. De flinke elevene klarer seg, mens de evnerike vanligvis trenger akademisk og emosjonell støtte, sier førsteamanuensis Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Senter for atferdsforskning. Foto: Universitetet i Stavanger

Søsknene klatrer opp i sofaen til Maria Aasland Johannessen (22). Utenfor Orstad Naturbarnehage faller høstmørkets siste skanse. Nok en morgen med full retrett.

Med Nora Killingland Voll (4) i armkroken og broren Liam (2) på fanget begynner Johannessen å lese.

Barnehagene i Norge skal nå være et sted hvor unger ikke bare skal leke, men også lære. De skal forberedes på skolegangen som venter. Med prosjektet Skoleklar vil forskere fra Senter for Atferdsforskning på Universitetet i Stavanger finne ut hva som er den optimale måten å gjøre dette på.

En del av forskningen skal se på de evnerike barna.

- Mer må gjøres for at disse barnas behov skal bli dekket i den norske skolen. For ofte ser vi at de evnerike elevene blir stigmatisert og får en diagnose, sier førsteamanuensis Ella Maria Cosmovici Idsøe, som står bak delstudien om de evnerike barna.

Tester barn

Orstad naturbarnehage er blant barnehagene i Klepp som er med på forskningsprosjektet. Idsøe forteller at delstudien på de evnerike barna er i en planleggingsfase. Nå skal foreldre kontaktes, og så begynner testingen til vinteren. Parallelt blir alle barn født i Klepp i 2006 testet.

- Vi er blitt svært godt mottatt i Klepp. Mange reagerer på at vi skal teste barn, men vi trenger å se og identifisere behovene deres, for at vi så skal kunne kompensere for dette. I Klepp har de forstått det, og vi har fått veldig god respons i barnehagene, sier Idsøe.

UiS-forskeren har også tidligere forsket på evnerike barn. Hun har sett at vi i Norge mangler mye for å ta dem på alvor.

- En ting vi mangler er et eget begrep for barna. Er de talentfulle? Begavede? Vi ser ikke etter de flinke elevene, og det er ofte her lærere misforstår. Det er en forskjell på flink og evnerik. De flinke elevene klarer seg, mens de evnerike vanligvis trenger akademisk og emosjonell støtte, sier Idsøe.

Ble hjelpelærer

På Orstad blar Maria Aasland Johannessen over til en ny side i boken og fortsetter lesingen. Hun er ringevikar i barnehagen og jobber etter behov.

Når jeg lurte på ting det ikke virket som andre lurte på, kunne jeg lett anta at det var fordi jeg var dummere enn de fleste.Hovedjobben for 22-åringen er å ta opp noen fag fra videregående og få på plass generell studiekompetanse.

At hun ikke skulle skli greit gjennom skolegangen virket utenkelig da Johannessen begynte i første klasse.

- Jeg kunne allerede både lese, skrive og regne. Jeg skrev små fortellinger og dikt. Skole var veldig stas og jeg lærte lett.

Hun husker at det ble mye venting. Hun fikk være hjelpelærer for medelevene, men etter hvert ble ikke undervisningen så inspirerende.

- Da jeg et år var ferdig med matteboken tidlig i skoleåret, fikk jeg beskjed om å begynne forfra og gjøre den en gang til. Det førte til at jeg ga opp matte for ei stund. I andre fag fikk jeg beskjed av læreren om at kunne slappe av når jeg var ferdig. Jeg er nysgjerrig og liker å finne ut av ting. Men på skolen ble det etter hvert ikke så interessant å gjøre en innsats for å lære noe.

Ikke smart

På ungdomsskolen fikk hun gode karakterer, selv om hun var lei av skolen.

- Jeg sto opp noen timer før en prøve for å lese, og fikk god karakter. Så jeg lærte meg aldri noen gode arbeidsvaner. Og ofte ville jeg finne ut av ting det egentlig ikke var tid til å finne ut av.

- Så du på deg selv som smart?

- Nei. Ofte stilte jeg spørsmål andre syntes var rare og hadde andre interesser enn mange på min alder. Når jeg lurte på ting det ikke virket som andre lurte på, kunne jeg lett anta at det var fordi jeg var dummere enn de fleste.

Da Johannessen begynte på videregående, ble kravene noen helt andre. Hun likte at det var flere elever som var mer lik henne, samtidig ble det forventet et helt annet tempo.

- Når jeg ikke hadde noen god læringsstrategi og var opptatt av detaljer, ble det vanskelig å henge med. Jeg hadde konsentrasjonsvansker før videregående. Når jeg lett kunne falle i andre tanker, hjalp det meg ikke at skolen plutselig ble mer omfattende. Da hjelper det ikke bare å lære fort. Dette bidro til at jeg falt gradvis fra.

Dårlig samspill

Førsteamanuensis Idsøe forteller at evnerike barn gjerne kjennetegnes med at de tenker annerledes.

- Når en lærer spør klassen om hvilken farge himmelen har, vil de flinke svare blå. De evnerike vil gjerne gå videre og spørre «Ja, men hva hvis himmelen var oransje? Hvilke konsekvenser ville det hatt?». Ofte vil slike spørsmål bli avfeid at læreren, som ber dem om ikke å forstyrre. Men det må være rom for mer kreativitet i den norske skolen.

Forskeren viser til at evnerike barn ser andre sammenhenger.

- Det kan være krevende for foreldre og lærere. Evnerike barn kan ha problem med å forstå sosialt samspill fordi de tenker mer abstrakt.

Ikke bare begavede

Idsøe viser til at konsekvensene er mange for de evnerike barna. Noen kjeder seg og mister motivasjonen for å lære. Noen blir deprimerte, noen frustrerte og kan stå i fare for å utvikle innagerende og utagerende atferd.

- Noen evnerike barn har ADHD eller Asperger, men ikke alle. Mange av dem er bare evnerike, men får ofte ikke lov til å være bare det. I Norge mangler vi kompetansen som skal til for å se forskjellen. Dermed kan resultatet bli at noen som ikke skulle hatt en diagnose, likevel får den. Hvis vi ikke investerer i de evnerike barna, utvikler de seg ikke, og da går også samfunnet glipp av en stor ressurs.

At forskning på evnerike barn for første gang har fått støtte fra Norges forskningsråd tar Idsøe imidlertid som et tegn på at noe er i ferd med å skje.

- Politikerne må forstå at samfunnet må betale mye mer for å behandle disse barna for emosjonelle vansker de kan få hvis de ikke får utvikle sitt potensial, enn hvis vi investerer i å stimulere dem. Jeg mener at vi må kartlegge dem allerede fra barnehagealder, så vi tidlig kan tilrettelegge.

Ikke spesialskoler

Idsøe mener det ikke må koste veldig mye ressurser å gi evnerike barn et godt tilbud. Og hun avviser at spesialskoler er løsningen.

- Nei, vi kan klare å tilrettelegge innenfor den inkluderende klassen. Det handler mye om teknikker og undervisningsformer. Vi må gi barna en pedagogisk sammenheng hvor de utfordres til å lære og til å utvikle sitt potensial. Men da må det skje en forandring i lærerutdanningen, samtidig som den enkelte skole må ta tak, sier forskeren.

Mensa-materiale

For to år siden kom Maria Aasland Johannessen over en bok som var utgitt av Mensa, foreningen for de to prosent av oss med best resultat på en godkjent IQ-test.

- Jeg koste meg med oppgavene i boka. Så fant jeg ut at de skulle ha en test et par dager senere. Jeg har alltid hatt lett for å løse sånne oppgaver og se sammenhenger, og har hatt mistanke om at jeg lå over snittet. Men jeg har ikke hatt noen ambisjon om å være med i Mensa.

- Noen evnerike barn har ADHD eller Asperger, men ikke alle. Mange av dem er bare evnerike, men får ofte ikke lov til å være bare det.

Så da resultatet av testen var klart, var det ikke hva hun hadde ventet seg.

- Jeg ble genuint overrasket. Og da jeg sluttet å vente på at noen skulle si at de hadde lurt meg, så begynte jeg å se meg selv i et litt annet lys, sier Johannessen, som nå er styremedlem i Mensa Stavanger.

Jobbe med barn

Nå er hun også snart i mål med videregående. Som privatist opplever Johannessen at hun får lov til å henge seg opp i detaljer og stille læreren spørsmål.

- Jeg har lyst til å studere for å jobbe med barn. Da vil jeg gjerne jobbe med læring og hvordan man best kan legge til rette for mestring, så alle kan få fram de ressursene de har.

- Har du gått glipp av noe gjennom din skolegang?

- Jeg skulle ønske at å være nysgjerrig ble sett på som noe positivt, ikke bare som en forstyrrende, dårlig egenskap.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Viking leier ut tre spillere

  2. Leter etter John Olav med full styrke

  3. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  4. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  5. Politiet søker ikke ved Månafossen gjennom helgen

  6. Dette skjedde i natt

  1. Jæren